Hvordan utdanne PhD-er til norske virksomheter?

1. Hvordan utdanne PhD-er til norske virksomheter? Leiv K. Sydnes Professor i kjemi Universitetet i Bergen Tekna-seminar i Oslo 15.10.09

2. Foredragstittelkommentarer • Kan veiledning fram til PhD utføres på flere måter? • Må PhD-kandidater utdannes? Gir ikke selvrefleksjon og egen idéutvikling vel så robust og kreativ kompetanse? • Er virksomheter = næringsaktører = produksjonsbedrifter? • Er norskevirksomheter spesielle?

3. Trekk ved norsk doktorkvalifisering (1) • Før ca. 1975: - Ensom aktivitet, ansvar for egen læring - Ubegrenset varighet; fordret fast stilling - Kvalifisering for universitetsstilling - Stor spredning i avhandlingstradisjoner i fag og disipliner - Problemstillingene gjennomgående lite samfunnsrelevante.

4. Trekk ved norsk doktorkvalifisering (2) • Ca. 1975 – 2000: - Stor spredning i tidsbruk, avhandlingstyper, innslag av utdanning og veiledning, finansiering og pliktarbeid - Etter hvert intense diskusjoner om fastere strukturering, innslag av utdanning og omfang av veiledning - Mer samfunnsrelevante problemstillinger - Studieeffektivitet og doktorgradshyppighet

5. Trekk ved norsk doktorkvalifisering (3) • Fra ca. 2000: - Stramt utdanningsregime med innslag av teoriemner. - Alternative opplegg (3- og 4-årig løp) - Mer sentral ”prosjektstyring” med vektlegging av tverrfaglighet og samfunnsrelevans pga av økt NFR-finansiering - Større kandidatproduksjon, fokus på gjennomføring.

6. Norske vs utenlandske PhD-studier (1) • Mye mindre forutsigbar studiestart • Strammere tidsrammer går ut over kvaliteten. • Mer knyttet til store, tverrfaglige programmer med målbeskrivelser som prosjektene skal levere i forhold til. • Mer vekt på publisering i løpet av studiet; likevel mindre språkrøkt.

7. Norske vs utenlandske PhD-studier (2) • Avhandlingene bedre, men tilsynelatende mindre grundig evaluert/saumfart ved studieslutt/eksamen. • Mindre levende innflytelse fra eksterne nasjonale aktører og utenlandske forskningsmiljø. • Mer preg av å være yrkesutdannelse enn tilegning av kompetanse som kan brukes i mange sammenhenger.

8. Konsekvenser (1) • Manglende forutsigbar oppstart gjør at mange, særlig kvinner, ikke satser på PhD-studier. • Manglende vektlegging av behovet for forskningskompetanse utenfor forskningsmiljøene gjør at talenter som ikke vet om de vil bli forskere, dropper PhD-utdanning. • Stramme rammer både når det gjelder tid og prosjektmål gjør at djerve problemstillinger ikke kan forfølges.

9. Konsekvenser (2) • Publikasjonsbaserte PhD-avhandlinger spiser opp studietid som burde vært brukt til datainnsamling, refleksjon og idémyldring. • Manglende mulighet til å bearbeide innlevert avhandling på grunnlag av merknader, synspunkter og kommentarer som kommer fram under disputasen, resulterer i en uferdig forskningsprosess og avhandlinger som norsk forskning ikke er tjent med blir offentlig tilgjengelige gjennom våre biblioteker.

10. Konsekvenser (3) • Norge ligger i en utkant i verden. En strøm av utenlandske forskere er derfor så sjelden at de fleste fagmiljø ikke kan holde liv i seminar/forelesningsserier av internasjonal klasse. Dette gir norske forskningsmiljø et svakt internasjonalt preg. • Manglende erkjennelse av at et ”forskningsbasert samfunn” krever ansatte med forskningskompetanse i mange ledd.

11. Tittelspørsmålet Hvordan utdanne PhD-er til norske virksomheter?

12. Svar på tittelspørsmålet (1) • Stipendiatene finansieres av utdannende lærested. • Dyktige studenter får tilbud om å ta PhD-utdanning. Opptak 3-4 ganger i året. • Fireårig opplegg med 25% undervisningsplikt. • Maksimalt 30 stp med teori; etikk og formidling obligatorisk. • Forskningsprosjektet skal sikre solid kompe-tanse i en disiplin

13. Svar på tittelspørsmålet (2) • Lærestedene med PhD-utdanning får midler som sikrer internasjonalisering av hjemmemiljøet og fagreise med foredrag for studentene. • Avhandlingen skrives som monografi, helst med en trykt publikasjon som appendiks. 8) Også mislykkede eksperimenter beskrives fullt ut og diskuteres. 9) Forskningsresultatene beskrives i populær form i relevant(e) publiseringskanal(er). 10) Etter disputasen rettes avhandlingen opp før endelig godkjenning og evt. (nett)publisering.

14. “The significant problems we face [today] cannot be solved at the same level of thinking we were at when they were created.”