260 likes | 380 Views
Prosjektet En bedre skole for elevene våre Fylkesmøte i KS 19.10.2010. Foto: Bjarne Eriksen. Bakgrunn for prosjektet – nasjonale føringer. Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen
E N D
Prosjektet En bedre skole for elevene våreFylkesmøte i KS 19.10.2010 Foto: Bjarne Eriksen
Bakgrunn for prosjektet – nasjonale føringer • Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen • Mål: Barn og unge skal fullføre grunnopplæringen samtidig som læringsutbyttet og det faglige nivået øker • Innsatsområder:- Tidlig innsats- Kompetanseutvikling- Tette hull i Kunnskapsløftet- Støtte til bedre praksis- Tettere oppfølging
Bakgrunn for prosjektet i Nordland • Fylkestingssak 109/2008 Kvalitet i videregående opplæring – En bedre hverdag for elevene våre omhandlet Stortingsmelding nr. 31 og foreslo følgende tiltak: - Det iverksettes et 3-årig prosjekt i videregående opplæring i Nordland- En bred prosess der mange parter ble invitert til å bidra for å komme fram til slagkraftige strategier og tiltak- Prosjektet legger opp til en utstrakt erfarings- og kompetanseutveksling mellom skolene – særlig tiltak mot frafall • Detaljene i prosjektets organisering og innhold ble vedtatt i FR-sak 018/2009 Prosjekt – En bedre skole for elevene våre
Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland kommer opp på landsgjennomsnittet innen 2012 Det faglige nivået hos elevene i videregående opplæring i Nordland skal være minst like bra som landsgjennomsnittet innen 2012 Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007
En bedre skole for elevene våre • Et prosjekt i videregående opplæring i Nordland fra 2009-2012 • Målgruppe: yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig vg1 – der problemet med frafall er størst • Alle skoler er med i prosjektet • Skolene søker om støtte til utviklingstiltak hvert år • Ulike tiltak får støtte ved skolene • En hovedprosjektleder og to regionale prosjektledere følger opp skolene
Overgangen grunnskole – videregående skole • 13 – årig skoleløp • Elever som skrives ut fra grunnskolen har rett til videregående opplæring • Grunnskolen legger et viktig grunnlag for videregående opplæring
Eksempler på viktige samarbeidsområder • Karriereveiledning regionale planer rådgivernettverk faget utdanningsvalg i grunnskolen • Informasjonsflyt om eleven ved overgangen • Elever med stort fraværog uten vurdering i fag
Forts. samarbeidsområder • Fellesfag – eksempler: • Vest-Lofoten videregående skole har 1. prosjektåret samarbeidet med grunnskolen om felles lokale læreplaner i matematikk og kroppsøving • Sommerskole ved Polarsirkelen videregående skole for elever som har avsluttet grunnskolen og skal begynne på VG1 • Felles etterutdanningskurs med fokus på vurdering, metodikk
Forts. samarbeidsområder • Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Nordland 2010-2012, FT-sak 32/2010 eksempel på samarbeid i grunnopplæringen: • Overgangsplan for minoritetsspråklige og møter med foresatte i Rana Prosjektet En bedre skole for elevene våre har mange tiltak knyttet til tidlig innsats - startsamtaler, kartleggingsprøver m.m.
Gruppering av skolenes tiltak • Tett oppfølging av elevene • Tiltak knyttet til fellesfagene • Utvidet lærings- og miljøtilbud • Samarbeid med grunnskolen • Kompetanseheving rettet mot elever, lærere og foresatte
Tiltaksområde 1: Tett oppfølging av elevene • Brua – akuttmottak/alternativt opplæringstiltak for elever med faglige behov, atferdsproblemer, stort fravær • Tettere oppfølging av elever med stort fravær • Styrking av kontaktlærerressurs (faglig og sosialpedagogisk oppfølging)
Tiltaksområde 2: Tiltak knyttet til fellesfagene • Gjennomføring og oppfølging av startsamtaler og kartleggingsprøver (intensiv opplæring/kurspakker, økt lærerressurs, tilpasset opplæring) • Eksamenskurs, ”berg 2’ern”, leksehjelp, sommerskole • Styrking i kroppsøving, matematikk og naturfag og i norsk for minoritetsspråklige elever • Praksisretting av fellesfagene
Tiltaksområde 3: Utvidet lærings- og miljøtilbud • Åpen skole på kveldstid (åpen gymsal, aktivitetsrom, styrketreningsrom, åpent verksted) • Leksekafé, organisert leksehjelp knyttet til Åpen skole • Miljøtjeneste for tett oppfølging av elevene i og etter skoletid, ungdomsveileder
Tiltaksområde 4: Samarbeid med grunnskolen • Samarbeid mellom lærere i grunnskolen og videregående opplæring – felles kompetanseheving (lokalt og på fylkesnivå), faglige nettverk • Samarbeid om overgangen mellom grunnskole og videregående skole – rådgivere og lærere i begge skoleslag • Samarbeid om faget Utdanningsvalg i grunnskolen
Tiltaksområde 5: Kompetanseheving rettet mot elever, lærere og foresatte • Utvidet skolestartpakke med eksterne forelesere og intern opplæring (lette overgangen mellom de to skoleslagene) • Kompetanseheving av kontaktlærere, fellesfaglærere, lærere for minoritetsspråklige: læreren som klasseleder, kollegabasert veiledning, samarbeidslæring, underveisvurdering • Bruk av iskole.net opp mot foresatte (kurs, brukerveiledning)
Følgeforskning: Læringslabens oppdrag • Utvikle system for innhenting og analyse av informasjon fra skolene • Utvikle system for å dokumentere utvikling på skolene • Veiledning og faglig oppfølging overfor skolene og prosjektledelsen
Læringslaben: Fokus skoleåret 2010/2011 • Finne fram til skoler/avdelinger som har klart å redusere frafallet og/eller økt læringsutbyttet
Læringslaben: Følgende spørsmål stilles • Hvilke tiltak har disse skolene/avdelingene gjennomført? • Hvilken progresjon har de når det gjelder arbeidet med tiltakene? • Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger med hensyn til hvilke typer tiltak de har satt i verk? • Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger som ikke har hatt resultatforbedringer med hensyn til hvilke typer tiltak de har satt i verk?
Oppfølging av prosjektet En bedre skole • Prosjektmøter – prosjektlederne besøker skolene 2 ganger årlig med tema: Hva skjer med tiltakene i prosjektet? • Skolebesøk – fylkesutdanningssjefens årlige besøk ved skolene, der En bedre skole for elevene våre er et viktig tema • Fylkesråd for utdanning besøker skolene – møter med skoleledelsen og med representanter for kommunen om viktige samarbeidsområder
Lederopplæring • Regionale ledersamlinger arrangeres i 3 regioner 1-2 ganger årlig • Det settes i gang et 3-årig lederprogram for alle med personalansvar ved skolene, både pedagogiske og ikke-pedagogiske ledere • Lederutviklingsprogrammet vil være praksisnært og foregå lokalt/regionalt
Frafall i Nordland 2006-07, 2007-08 og 2008-09Tall for 2009-2010 er ikke klare
Arbeid med å bedre statistikkgrunnlaget • Behov for en omforent forståelse om statistikkgrunnlaget for gjennomføring og frafall i videregående opplæring • Forslag til indikatorsett fra en prosjektgruppe i KD er ute til drøfting • Indikatorene kan legges til grunn for fylkeskommunens fastsettelse av målsettinger og brukes i dialogen med statlige utdanningsmyndigheter om måloppnåelse når det gjelder gjennomføring og frafall
Forslag til indikatorsett I • Forslag fra en prosjektgruppe i Kunnskapsdepartementet: • 1. Gjennomføring – en elevgruppes oppnådde kompetanse innenfor en angitt tidsperiode. Informerer om effektivitet i systemet. • 2. Overganger – viser den fortløpende progresjonen i videregående opplæring - hvor elever som var i videregående opplæring på høsten et år, befinner seg på samme tidspunkt neste år- sluttet i løpet av skoleåret- bestått – viser hvor mange som har bestått et kurstrinn
Forslag til indikatorsett II • 3. Frafall på relativt varig basis- viser andelen personer som er utenfor utdanning på relativt varig basis- gir informasjon om hvor stor andel av elevgruppen som tilhører en særlig utsatt gruppe sosialt og økonomisk • Definisjon: de som er registrert i utdanning ett år, men som ikke har fullført eller deltatt i utdanning de neste to årene, regnes som frafall • Indikatorer på gjennomføring, overganger og frafall supplerer hverandre