230 likes | 352 Views
BAKGRUNN Regjeringens ”bredbåndsmelding” Styrke konkurransen gjennom økt etterspørsel. Gode markedstilbud til skoler, bibliotek, sykehus og offentlig forvaltning innen 2003. Gode markedstilbud til norske husstander innen 2005. De ulike prosjektene 3 pilotinstallasjoner
E N D
BAKGRUNN • Regjeringens ”bredbåndsmelding” • Styrke konkurransen gjennom økt etterspørsel. • Gode markedstilbud til skoler, bibliotek, sykehus og offentlig forvaltning innen 2003. Gode markedstilbud til norske husstander innen 2005.
De ulike prosjektene • 3 pilotinstallasjoner • Veiledningsprogram for utbygging av regionale fibernett • Standarder for intern nettinfrastruktur for skoler • Organisering og drift av nett og tjenester • Samtrafikk/telehotell
Pilotkommune Alta • 6.5 km fiber • 8 skoler (3500 elever), helsesenter, legesenter, • bibliotek, sosialkontor, rådhus, høgskolen • Samarbeid om eierforhold/leieforhold • Samarbeid om bruk • Samarbeidsprosjekt skole – helse
Pilotkommune Molde • 7.0 km fiber • 7 skoler, 3 barnehager, rådhus, idrettshall, • omsorgssenter og høgskole.
Pilotkommune Tønsberg • 9.0 km fiber • 6 skoler/1900 elever, rådhus, og evt. høgskole • Langt flere tilbydere enn i Molde og Alta (6)
Veiledningsprogram • Løpende informasjon – nettsted • Mediedekning • Veiledningshefter • Kurs/seminar • Prosjektrapport
Standarder for intern nettinfrastruktur (UNINETT) • Strukturering av nett • Type kabler • Termineringer • Avstander • Kapasiteter • Nettelektronikk • Kostnadsvurderinger
Organisering og drift av nett og tjenester (UNINETT/UiO) • Administrative systemer/studentsystemer • Serverplattform • Driftsomgivelser • Driftsrutiner • Grad av sentralisering • Sikkerhet • Responstider/oppetid
Samtrafikk/telehotell (Bø) • Lokal NIX (LIX) • Organisering av AS-numre og IP-adresser • Etablering av avtaler • Utleie av plass til nettverksbokser og servere • Markedsføring av tilbudet
Budsjett • 5.0 mill. NOK, hvorav 3.5 mill. til fiberutbygging. • Kommunene (med samarbeidspartnere) bidrar med 50 % • Totalt 7.0 mill. til fysisk nett. • 25 km fiber => kr. 280 pr. meter. • Målsetting: < kr. 200 pr. meter. • Mange samarbeidspartnere
Hovedmålsetting • Få bredbånd ut til skolene • Stimulere til samarbeid • Fremme utbredelsen av bredbånd basert på fiberkabler. • Redusere kostnadene ved fiberutbygging • Viderebringe erfaringene til alle landets kommuner • (og gjerne også teleoperatører) • Motivere andre kommuner til utbygging
Spesielle utfordringer • Overbevise kommunene om at • skolene trenger bredbånd. • bredbånd er viktig for næringsutvikling. • de må ta kontroll over egen grunn (Føringsveier). • de faktisk kan bygge og eie nett selv. • investering i egen infrastruktur er økonomisk lønnsomt.
Noen erfaringer fra Canada • Storstilt fiberutbygging i regi av skoleverket • Samarbeid. ”Bytting” av fiber • Inntjent i løpet av 2-4 år • Rasjonaliserer driften • Bruken/prosjektene kommer av seg selv
Noen erfaringer fra Canada • Drastiske prisreduksjoner • Kommunale fiberringer med trådløs aksess til • private hjem. • Kommunene regulerer gravingen
Hva er bredbånd ? • Sanntids høykvalitets video • Lyd og video setter standarden • Minimum 5 Mbps pr. bruker • Må skaleres i forhold til antall samtidige brukere • ”Mange bekker små gjør ei stor å” • Alle deler av nettet må dimensjoneres etter totaltrafikken !
Hvorfor fiberkabel ? • Kapasitet - 20 millioner videooverføringer på en kabel • Levetid – Teknisk og bruksmessig levetid over 30 år • Økonomi – Inntjening på 3 – 6 år • Skalerbarhet – Hastighet avhenger kun av endeutstyret • Driftsikkerhet – Ingen svitsjing, lys upåvirket av støy • Standardisert kommunikasjonsutstyr – Ethernet-teknologi
Integrerte teknologier • Fiber på regionale og nasjonale stamnett • Fiber så langt ut mot brukeren som mulig ut fra langsiktige økonomiske betraktninger. • Satellitt-samband som mellom-løsning over særlig lange avstander • Kombinert med kortdistanse aksessnett (DSL, kabel-TV og trådløst) som er dimensjonert ut fra bredbåndsdefinisjonen.
Finansiering av fiberutbygging • Eventuelle statlige tilskudd • Omprioritering i kommunene • Dele på kostnadene • CANADA: • Utsetter andre investeringer • Reduserer innkjøp av servere og programvare • Inntjent i løpet av 2 – 4 år
Mulige finansieringskilder • Statlige bredbåndsprogram (HØYKOM, Fiberskoler, etc.) • Departementene (KRD, NHD, SD, KUF) • Fylkeskommunale næringsfond • Kommunale næringsfond • Sektorbudsjett i kommunene
Hvorfor trenger skolene bredbånd ? • Digitale læremidler (Giske) • Interaktive læringsformer • (tilrettelegger for individuell og fleksibel læring) • Standardisert læringsmiljø • (egnet for samarbeid mellom alle utdanningsnivå) • Utvikle ”den digitale generasjon” • Erstatter læreboka • Erstatter videospilleren • Erstatter skolefjernsyn • Erstatter ikke læreren eller naturen !
Hva må komme først – tjenester eller kapasitet ? • Overkapasitet skaper muligheter og kreativitet • Underkapasitet eller ”behovs-kapasitet” demper kreativitet • Overkapasitet økonomisk ulønnsomt (?) • Tjenestene må ut til mange brukere • ”Hverdagsanvendelsene” skaper alene behov for bredbånd • Tjenester og kapasitet – hånd i hånd