270 likes | 462 Views
Å lære å kommunisere vitenskap: . - Et innblikk i et masterkurs ved kjemi ved universitetet i Oslo. Utfordringer og erfaringer. Tone C. Gadmar (fagreferent i kjemi, Dr.Scient . kjemi) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. KJM4020 Vitenskapelig kommunikasjon.
E N D
Å lære å kommunisere vitenskap: - Et innblikk i et masterkurs ved kjemi ved universitetet i Oslo. Utfordringer og erfaringer. Tone C. Gadmar (fagreferent i kjemi, Dr.Scient. kjemi) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek
KJM4020 Vitenskapelig kommunikasjon Hva er egentlig vitenskapelig kommunikasjon? • Utforskes med ferske masterstudenter i kjemi • Målsetning: En bred og reflektert innføring • Teoretisk • Praktisk • Etisk Primær drivkraft: Studentens rolleforståelse som aktør for eget fag (profesjonalisering)
Visjoner for kurset:-Formidle kunnskap, ferdigheter og holdninger rundt produksjon og bruk av vitenskapelige publikasjoner (informasjonskompetanse) - Å gi ferske masterstudenter i kjemi en arena for å forstå og utforske sin rolle som profesjonelle, faglige aktører innen sin disiplin
Litt bakgrunnsinfo om kurset: • Etablert i under kvalitetsreformen 2003 • Initiativ fra kjemisk institutts studieseksjon • Fagmiljøet hadde selv erkjent: • Mange hovedfagsstudenter ble forsinket (frafall) • For dårlig journalføring og hovedfagsoppgaver • For dårlig kunnskap om søk og sitering • Lite trening/kvalitetssikring før masterinnlevering • Ønsket et studieintegrert kurs på masternivå som kunne forberede studentene bedre
Noen betraktninger om studiet: • Med unntak av laboratoriejournaler og obligatoriske oppgaver får studentene liten trening i skriving i løpet av bachelorgraden • Mange har ikke produsert prosjektoppgaver og har liten trening i muntlig presentasjon ”Jeg ble jo realist fordi jeg ikke likte å skrive”
Noen betraktninger om realisten: • Realfag relaterer mye til data, lite til tekst • ’Metodetrening’ innen realfag (masternivå) dreier seg i stor grad om tekniske ferdigheter • Generell trening i vitenskapeligmetode for realister har vært nedprioritert innen realfag
Rammebetingelser for kurset: • Studiepoeng: 5 (bestått, ikke-bestått) • Type: Avansert emne på masternivå • Undervises: Vår og høst (1.semester master) • Undervisningsspråk: Engelsk • Timetall (undervisning): 20 timer • Undervisningsform: Seminar og PC-stue • Evaluering: Deltagelse, presentasjon, rapport • Samarbeid: faglærer og masterveileder
Studentenes egenaktivitet i kurset En konkret, større informasjonsoppgave: • Knyttes direkte opp mot masteroppgaven • Sammen med veileder definere et tema • Søke, vurdere og sette sammen informasjon • Produsere en utredningsrapport (maks 30 s.) • Holde en presentasjon på engelsk (15 min) • Vurderes av faglærer og masterveileder • Bruker Ephorus plagieringskontroll
Åtte sentrale tema i undervisningen • Vitenskap som aktivitet • Å søke relevant informasjon • Laboratoriejournalens sjanger • Rapporten som sjanger • Den vitenskapelige artikkel • Muntlig faglig presentasjon • Etikk og fusk i forskningen • Formidling utenfor akademia
Tema 1: Vitenskap som aktivitet Utfordrer grunnlaget og sammenhengen mellom vitenskap og kommunikasjon: • Hva er vitenskap? Hva er kommunikasjon? • Hvordan produseres kunnskap? • Hva er det som må kommuniseres? • Knyttes til vitenskapelig metode • Den vitenskapelige prosess • Den vitenskapelige dialog
Læringsmål tema 1: Kunnskap:Bli bevist på grunnlaget for vitenskapelig produksjon, og sammenhengen vitenskaplig metode og kommunikasjon Ferdigheter:Kunne gjenkjenne hvordan grunnlaget for vitenskap påvirker eksperimentelt arbeid, informasjonsbehov, publisering og kommunikasjonsformer gjennom hele den vitenskapelige prosess HoldningerForståelse for sin egen fagrolle
Tema 2: Å søke relevant informasjon • Når trenger vi å søke informasjon? • Mange masterstudenter kommer for seint i gang • Å definere et informasjonsbehov • Snakker om ’konstruktive søk’ • Ikke ”passe mye info”, men ”det best egnede” • Kildekritikk, ansvar for balansert framstilling • Hva er jobben til en referanse? • Relevante kilder og databaser (egne søk)
Læringsmål tema 2: Kunnskap:Å kunne definere eget faglig informasjonsbehov i ulike faser av en vitenskapelig prosess, velge søkestrategi og utføre en kildekritisk vurdering av materiale Ferdigheter:Bli kjent med viktige databaser og informasjonsressurser i eget fagfelt, og finne egnede kilder til ulike faglige oppgaver Holdninger: Få erfare at informasjon trengs i alle faser av en forskningsoppgave
Tema 3: Laboratoriejournalens sjanger • Kjemi er et fag tungt, eksperimentelt fag • Komplekse forsøksoppsett • Mye data og meta-informasjon • Laboratoriejournalens funksjon • Hva må dokumenteres? • For hvem? Og hvorfor? • Mye praktisk som må formidles • Mye vitenskapsteoretisk og etisk stoff her
Læringsmål tema 3: Kunnskap:Vite hva som kreves for god planlegging og dokumentasjon underveis i en vitenskapelig prosess, og være klar over laboratoriejournalens faglige status. Ferdigheter:Skal kunne planlegge eksperimentelt arbeid, kommunisere planer til andre og føre en god laboratoriejournal Holdninger:Ta ansvar for god, relevant dokumentasjon av egne eksperimenter
Tema 4: Rapporten som sjanger • Masteroppgaven følger rapportens struktur • ”Anatomien” til forskningsrapporten • Eksperimentelt basert, IMRaD-struktur • ”Anatomien” til utredningen (litteraturbasert) • Hva skal formidles? Og til hvem? • Hvilke momenter hører hjemme hvor? • Hvilke ”jobber” gjør referanser i rapporten? • Hvordan håndterer vi referanser forsvarlig?
Læringsmål tema 4: Kunnskap:Få forståelse for funksjonene til de ulike delene i en vitenskapelig rapport (IMRaD), ulike oppgaver referanser kan ha og hvordan man siterer vitenskapelige kilder Ferdigheter:Kunne produsere en egen vitenskapelig rapport/utredning og følge regler for god, vitenskapelig sitering i realfag Holdninger:Bli sjangerbevisst i forhold til den vitenskapelige rapport og dens funksjon
Tema 5: Den vitenskapelige artikkel • Hvordan spiller den vitenskapelige artikkel inn for produksjon av vitenskap? • Realfag er tungt basert på artikkelen • Rollen til forskjellige typer artikler: • Forskningsartikler • Oversiktsartikler, meta-analyser • ”Anatomien” til forskningsartikkelen • Lære å trekke ut vitenskapelige momenter • Publiseringsprosessen, kvalitetskontroll
Læringsmål tema 5: Kunnskap:Bli kjent med den vitenskapelige artikkels oppbygning, kjenne til publikasjonsprosessen, vite forskjellen mellom forsknings- og oversiktsartikler Ferdigheter:Søke opp og lese egnede vitenskapelige artikler kritisk, kunne trekke ut faglige momenter med tanke på sitering Holdninger:Være klar over artikkelens rolle i forbindelse med produksjon av vitenskap
Tema 6: Muntlig faglig presentasjon • Å snakke ”vitenskapsk”; hvor begynner jeg? • Konferanse og faglige møter som arena • Presentasjon og poster som sjangre • Øver på dette ved studentenes presentasjon • Snakker litt om: • Litt praktisk; hva skal med i presentasjonen • Litt om det tekniske; PowerPoint, mikrofon • Sceneskrekk; ”Hjelp, jeg liker ikke å bli sett!”
Læringsmål tema 6: Kunnskap: Å bli kjent med den faglige konferanse som informasjonsarena. Kunne planlegge og strukturere en muntlig presentasjon på vitenskapelig nivå Ferdigheter:Være i stand til å gjennomføre en muntlig, faglig presentasjon på engelsk Holdninger:Føle seg sikker og kompetent til å gjennomføre faglige presentasjoner innen eget fagområde for ulike grupper
Tema 7: Etikk og fusk i forskningen • Fusk og uredelighet i forskningen • Inklusive uakseptabel dårlig kvalitet • 10 ”dødssynder” i vitenskapen • Fra de groveste feil, til det mindre opplagte • Tilhørende virkelige eksempler (mye å ta av) • Konsekvenser av fusk i forskningen • Varslerlovgivning (beskyttelse av varslere) • Hva er forsvarlig varsling?
Læringsmål tema 7: Kunnskap:Være godt informert om hva som regnes som fusk, uredelighet og uakseptabel svikt i kvalitet i forskning. Kjenne til varslerlovgivning og forsvarlig varsling Ferdigheter:Kunne produsere god, redelig forskning i tråd med forventet kvalitetsnivå Holdninger:Kunne ta aktivt ansvar for redeligheten i egen forskning og publisering
Tema 8: Formidling utenfor akademia • Kunnskap er til for å deles • Realister har mange formidlingsroller: • Presse, allmenn informasjon • Politikk, forvaltning • Sakkyndige • Populærvitenskap, rekruttering • Samfunnet trenger aktive formidlere • Bevisst utfordringer, sikkerhet og ansvar • Når bruker vi tittel, stilling, grad og tilknytning
Læringsmål tema 8: Kunnskap:Se formidlingsoppgaver realister kan ha utenfor akademia, og hvilke utfordringer som kan ligge i balansert, faglig formidling uten å miste ’vitenskapen’ av syne Ferdigheter:Være forberedt på å utføre faglige formidlingsoppgaver for et ikke-akademisk publikum ut ifra deres behov Holdninger:Se sitt samfunnsansvar; å dele kunnskap, sin rolle og påvirkningskraft
Noen oppsummerende erfaringer: • Stigende popularitet (søkning til kurset) • Bedre kontakt med studentene • Bedre kontakt med veilederne • ”Flying start” på masteroppgaven • Fanger opp en del problemer tidligere • Får tatt brodden av en del ”skumle ting” vi må igjennom; foredrag, engelsk, skriving, kritikk • Får sparket i gang en prosess hos studenten
Vi begynner en oppdagelsesreise: Bildekilde: wikimedia