1 / 57

Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn. Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - Oversikt over ICD-10 - Innføringsprosjektet - Overgang fra ICD-9 til ICD-10 - Råd for opplæring og oppfølging. 1. Januar 1999 innføres. ICD-10 NCSP-N. Arbeidet med ICD-10 og NCSP. - nasjonalt og internasjonalt.

ziazan
Download Presentation

Statens helsetilsyn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Statens helsetilsyn Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - Oversikt over ICD-10 - Innføringsprosjektet - Overgang fra ICD-9 til ICD-10 - Råd for opplæring og oppfølging Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  2. 1. Januar 1999 innføres ICD-10 NCSP-N Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  3. Arbeidet med ICD-10 og NCSP - nasjonalt og internasjonalt Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  4. Ordforklaringer • ICD International Classification of Diseases • International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems • Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999 (NCSP-N) • Norsk versjon av NCSP • NOMESCO Classification of Surgical Procedures • NOMESCO = Nordic Medico-Statistical Committee • ATC Anatomical Therapeutical Chemical Classification System • Klassifisering av medikamenter f.eks. i Felleskatalogen • SNOMED Standardized Nomenclature in Medicine • Medisinsk nomenklatur Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  5. Internasjonalt klassifikasjonsarbeid • WHO - Genève • WHO - Collaborating Centres for Classification of Diseases • Nordiskt WHO-center för klassifikation av sjukdomar • Styre + Referansegruppe for nordiske klassifikasjonsspørsmål • Nomesko (Nordic Medico-Statistical Committee) • Sosial- og helsedepartementet • Statens helsetilsyn - WHO Counterpart Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  6. ICD ”family” of disease and health- related classifications Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  7. Hovedaktører i Norge • Sosial- og helsedepartementet (SHD) • Statens helsetilsyn • SMKK • KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  8. SMKK • Samordningsgruppe for medisinske kodeverk og klassifikasjoner. KITH er sekretariat • Etablert av Sosial- og helsedepartementet i 1993 for å få til en nasjonal samordning av arbeidet med medisinske kode- og klassifikasjons-systemer • De mest sentrale brukerorganisasjoner er representert i denne samordningsgruppen. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  9. SHD (leder) Statens helsetilsyn Dnlf Statistisk sentralbyrå Statens institutt for folkehelse Kommunenes Sentral-forbund (KS) KITH (sekretariat) SMKKs sammensetning Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  10. Historikk ICD • 1853 Den internasjonale statistiske kongress i Brussel ga i oppdrag å utforme nomenklatur • 1855 Kongressen utarbeider en Liste over dødsårsaker på i alt 139 kategorier • 1893 Det internasjonale statistiske institutt utarbeider en ny klassifikasjon av dødsårsaker • 1900 Første revisjon av Den internasjonale klassifikasjon av dødsårsaker i Paris • 1909, 1920 ,1929 Blandingskommisjonen • 1938 Femte revisjon. Viktige anbefalinger: • En internasjonal liste over sykdommer • Dødsmelding og utvelgelse av dødsårsak med flere årsaker oppgitt på meldingen. • 1948 1955 1965 1975 ICD-9 1993 ICD-10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  11. Innføring av ICD-10 i Norden • Danmark 1994 (direkte fra ICD-8) • Finland 1996 • Island 1997 • Sverige 1997 • Norge 1997 psykiatri - 1999 somatikk Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  12. Status i Norge for ICD-10 og NCSP-N • ICD-10 tatt i bruk av Kreftregisteret (kap. 2) i 1994 • ICD-10 ved Statistisk sentralbyrå for dødsårsaker i 1996 • ICD-10 innført innen psykiatrien fra 1. januar 1997 • ICD-10 tatt i bruk av Rikstrygdeverket fra 1. januar 1998 • ICD-10 innføres i somatiske sykehus 1. januar 1999 • NCSP-N (kirurgisk prosedyrekodeverk) innføres 1. jan. 1999 • En del ikke-kirurgiske prosedyrekoder er tatt med i NCSP-N pga DRG og ISF Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  13. Hvorfor innføre ICD-10? • Norge har som medlem av FN forpliktet seg til å innføre den 10. revisjon av ICD (ICD-10) som sykdomsklassifikasjon i spesialist-helsetjenesten • ICD-10 revideres jevnlig. Noen få endringer og tillegg vedtatt av WHO fra 01.01.98 • Arbeidet med en norsk versjon av ICD-10 har pågått siden 1992 • ICD-10 koding som basis for DRG og ISF Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  14. Innføringsprosjektet for ICD-10 og NCSP-N Organisering og gjennomføring. Bokutgaver, hjelpemidler, opplæring Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  15. Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP i somatiske sykehus på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet Organisering og bemanning i Statens helsetilsyn • Prosjektorganisasjon: Prosjektet er forankret i avdeling for samfunnsmedisin, seksjon for tilsyn og kvalitet • Styringsgruppe: Anne Wyller Shetelig fagsjef for seksjon for tilsyn og kvalitet Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  16. Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP forts. • Prosjektgruppe: Asbjørn Haugsbø avdelingsdirektør, leder av NOMESKO, medlem av styret for WHO-senteret i Uppsala, leder av referansegruppe for NCSP Elin Sæther rådgiver, arbeider med oppgaver innen helseregistre og statistikk og skal ivareta daglig drift av innføringsprosjektetArnt Ole Ree engasjert til prosjektet som spesiallege Medlem av referansegruppen for klassifikasjoner, WHO-senteret Uppsala Kari Indahl engasjert til sekretariatsoppgaver og kursgjennomføring Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  17. Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP • Rapportering:Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen som rapporterer videre i linjen i Helsetilsynet. Sluttrapport for prosjektet skal oversendes SHD • Referansegruppe:Helsetilsynet har oppnevnt en ekstern referansegruppe for innføringsprosjektet med representanter for Legeforeningen, sykehusene (Ullevål og Aker), privatpraktiserende spesialister, KITH. Leder: Eystein Glattre, Kreftregisteret (Dnlf). Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  18. Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP • Samarbeid:Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med KITH ved Bjørn Buan, Olafr Steinum, Glen Thorsen • NCSP-N • Tilsvarende prosjektorganisering for kodeverk for kirurgiske inngrep, ledet av KITH • Referansegruppe ledet av Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  19. Hovedaktiviteter 1998 • Etablere ekstern referansegruppe • Utarbeide informasjonsmateriell • Revisjon av ICD-10 bokutgave • Utgivelse av norsk versjon av NCSP-N • Revidere veiledningshefte • Videreutvikle elektronisk utgave • Datafiler for PAS- og journalsystemer • Distribusjon av informasjonsmateriell • Opplæring og brukerstøtte Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  20. Norsk bokutgave av ICD-10:Systematisk delAlfabetisk indeksOpplæringshefte Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer 10. revisjonen Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  21. Utgitt av Statens helsetilsyn på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet med tillatelse fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Statens helsetilsyn 1998 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  22. Prosjekt ”Norsk ICD-10”(jf forordet) • SHD gav Helsetilsynet ansvar for norsk utgave • Prosjektorganisasjon med mange instanser • Styringsgrupper (faglig + øko/adm.) • Faglig arbeidsgruppe oppnevnt av Helsetilsynet • Norsk Termbank prosjektsekretariat • Normeringskomité • Høringsrunder spesialforeningene Dnlf Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  23. Fra ICD-9 til ICD-10 - forskjeller og konsekvenser - bruk av klassifikasjonen - koderegler Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  24. Kode- og klassifikasjonssystemer • Medisinske kodesystemer samler sentrale begreper med unike koder og betegnelser. Definisjoner er utviklet i varierende grad • Medisinske klassifikasjonssystemer er kodesystemer som dessuten plasserer begrepene hierarkisk med tanke på aggregering og statistikkformål • Hvert begrep kan ha ulike språklige uttrykk, f eks synonymer, norsk, engelsk osv, men koden er felles. (fra SMKK) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  25. Hvorfor klassifikasjoner Enhetlig klassifisering av diagnoser og prosedyrer er en forutsetning for: • overvåkning og analyse av helsetilstand, epidemiologi • lokal og sentral rapportering av sykelighet/dødsårsaker • driftsstatistikk, praksisprofil • helsetjenesteplanlegging, styring og evaluering • sammenligning av avdelinger og institusjoner • forskning og utviklingsarbeid • finansiering/økonomi (DRG - ISF) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  26. Hva er koding • Koding er oversettelse av informasjon • Koding av en diagnose etter ICD er oversettelse av sykdomsbetegnelsen til koden for den kategori som denne diagnosen tilhører i ICD • Diagnosekoding skal utføres med minst mulig tap av informasjon og uten noen form for informasjonspåplussing Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  27. Hvorfor nye utgaver av ICD • Den medisinske kunnskapen forandres • Nye sykdommer • Nye årsaker • Nye bruksområder • Mer detaljert virksomhetsstatistikk (DRG) • Ressursfordelingsinstrument • Internasjonal sammenlikning Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  28. Klassifikasjonen har mange anvendelsesområder • Statistikk, epidemiologi • Dødsårsaker • Pasientstatistikk • Ulykker • Sykmelding • Søkeregister i PAS og evt. pasientjournaler • Forskningsregister • Virksomhetsbeskrivelser ved sykehus • DRG • ISF Ressursfordeling • Kvalitetskontroll • Datakommunikasjon Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  29. Generelt om ICD-10 • Revisjonen startet i 1983 - Vedtatt av WHO 1990 • Den tradisjonelle kapittelstruktur er beholdt • Nytt alfanumerisk kodesystem • Sverd og stjernesystem (ny i ICD-9) er beholdt • Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet • Utvidet med nye kapitler og mange nye koder • Kun delvis kompatibel med ICD-9 • Tidligere E og V-koder inkludert i ICD-10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  30. Norsk utgave av ICD-10 • Den norske utgaven av ICD-10 består av en bok, ett opplæringshefte og en elektronisk versjon • Boken inneholder både den systematiske og den alfabetiske delen trykt i ett bind + opplæringshefte (format som Felleskatalogen) • Opplæringsheftet utgitt i Helsetilsynets veiledningsserie • Elektroniske versjon baseres på HTLM-koding Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  31. Norsk Termbank:Overordnede mål og prinsipper for norsk ICD-10 • Klassifikasjonsmessig samsvar med originalen • Utarbeidelse av elektronisk versjon • Fagmiljøenes ønsker i terminologispørsmål skulle veie tungt • Etablere en hovedterm for hvert begrep, men samtidig skulle synonymer tas vare på • Videre skulle man tilstrebe • å unngå eponymer - unngå stigmatiserende termer - bruke gjeldende rettskriving for bokmål - bruke minst mulig engelsk terminologi - bruke norsk skrivemåte for latin Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  32. TERMINOLOGI:BEHANDLING AV SYNONYMER • I den norske utgaven av ICD-10 er en rekke synonyme termer inkludert i teksten. Termene ble drøftet i en normeringskomité • For hvert enkelt begrep er det etablert én hovedterm. Denne hovedtermen fungerer som en norm. I tillegg kan hovedtermen ha ett eller flere synonymer • Synonymien er svært ofte en konsekvens av at vi har tre viktige hovedregistre i norsk medisinsk fagterminologi: • Originalnorsk, fornorsket latin og originallatin • "magesekk", "ventrikkel" og "ventriculus" • Synonyme termer fra samme register forekommer også, f eks "brysthinne" og "lungehinne". Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  33. Systematisk del av ICD-10 • Størstedelen av systematisk del består av hovedklassifikasjonen, dvs listen over tretegnskategorier, inklusjonstermer og firetegnskategorier (underkategorier) • Kjerneklassifikasjonen - listen over tretegnskategoriene - utgjør det obligatoriske nivået for rapportering til Verdens helseorganisasjons mortalitetsdatabase og for generelle internasjonale sammenligninger • Hovedklassifikasjonen, som gir alle detaljer på firetegnsnivå, er delt inn i 21 kapitler • Svulsters morfologi- Definisjoner -Nomenklaturbestemmelser. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  34. Særnorske forhold • En del endringer i forhold til den engelske originalen. Spesielt kapittel XX, som er blitt sterkt forenklet og tar utgangspunkt i data som trengs til SYNAPS (System for nasjonal personskadestatistikk) • I kapittel XIX og XX er det gjort forenklinger med hensyn til koding av legemidler og substanser. Det kreves i stedet tilleggskoding ved hjelp av ATC-kode som angitt i Felleskatalogen • I kapittel II, Svulster, er den opprinnelige terminologien modifisert i kategoriblokken C81-C96. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  35. Alfabetisk indeks • I den norske utgaven av ICD-10 utgis alfabetisk indeks (bind III i originalutgaven) og systematisk del (bind I i originalutgaven) i ett bind • En kort beskrivelse av hva indeksen inneholder, og hvordan den skal brukes, er gitt i opplæringsheftet. • Les forord til alfabetisk indeks! Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  36. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  37. Oppbygging av ICD-10 • Kapitler (21) • f eks IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet (I00-I99) • Kategoriblokker (avsnitt) • f eks Hypertensjon I10-I15 • Tretegnskoder (noen ”gyldige”) • f eks I10 Essensiell (primær) hypertensjon • Firetegnskoder (det nasjonale kodenivå) • f eks I15.0 Renovaskulær hypertensjon • Evt. Femtetegn • M23.25 Menisklidelse som skyldes gammel ruptur eller skade i bakre horn av lateral menisk • Evt lokal underinndeling, helst i egen rubrikk koplet til ICD-kode Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  38. Struktur i ICD-10 • Det første tegnet i ICD-koden er en bokstav • Stort sett forbindes hver enkelt bokstav med ett bestemt kapittel • Dette gjelder imidlertid ikke for bokstaven D, som er brukt både i kapittel II, Svulster, og kapittel III, Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet • Likeså er bokstaven H brukt både i kapittel VII, Sykdommer i øyet og øyets omgivelser, og kapittel VIII, Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) • Fire kapitler (I, II, XIX og XX) strekker seg over mer enn én bokstav • Ikke alle tilgjengelige koder er brukt, slik at det er rom for utvidelser ved fremtidige revisjoner. Bokstav U er ikke benyttet. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  39. De enkelte kapitler • Kapitlene I til XVII omhandler sykdommer og sykdomstilstander • Kapittel XIX omhandler tilstander forårsaket av skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker • De øvrige kapitlene dekker resten av det som per i dag inngår i diagnostiske data • Kapittel XVIII dekker symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted • Kapittel XX, Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall, som tradisjonelt ble brukt til å klassifisere årsaker til skader og forgiftninger, har fra og med 9. revisjon også vært brukt for en hvilken som helst dokumentert, kjent ytre årsak til sykdommer og sykdomstilstander • Kapittel XXI, Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten, er beregnet på klassifikasjon av data som angir årsaken til kontakt i de tilfeller der den aktuelle personen ikke er syk. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  40. Kapitteloversikt ICD-10 • I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer A00-B99 • II Svulster C00-D48 • III Sykdommer i blod og bloddannende organer og D50-D89 visse tilstander som angår immunsystemet • IV Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer E00-E99 og metabolsk forstyrrelser • V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser F00-F99 • VI Sykdommer i nervesystemet G00-G99 • VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59 • VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95 • IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet I00-I99 • X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99 • XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  41. Kapitteloversikt ICD-10 forts. • XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99 • XIII Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev M00-M99 • XIV Sykdommer i urin- og kjønnsorganer N00-N99 • XV Svangerskap, fødsel og barseltid O00-O99 • XVI Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden P00-P96 • XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Q00-Q99 • XVIII Symptomer, tegn og unormale kliniske funn og R00-R99 laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted • XIX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser S00-T98 av ytre årsaker • XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall V01-Y98 • XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Z00-Z99 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  42. Forskjell på ICD-9 og ICD-10 • Nye kapitler, inkl tidl. tillegg (E og V-koder) • Alfanumeriske koder • En bokstav + 3 tall, f eks M54.5 Lumbago • Flere koder (over 20 000 linjer i 60-tegnsfil) • Endret innhold i enkelte kapitler • Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet • Morfologikoder er tatt med (i Norge SNOMED) • i tillegg til malignitetspotensiale og lokalisasjon • Baseres på elektronisk oppdatering Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  43. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  44. ICD-9 032 Difteri Inkl.: Infeksjon med Corynebacterium diphtheriae 032.0 Diphtheria faucium Membranøs angina 032.1 Diphtheria nasopharyngealis 032.2 Diphtheria anterior nasalis 032.3 Diphtheria laryngealis A36.2 i ICD-10 Krupp Diphtherisk laryngotrakeitt 032.8 Annet Kutan difteri 032.9 Difteri i.n.a A36.9 i ICD-10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  45. ICD-10 A36 Difteri A36.0 Svelgdifteri Difteri som omfatter mandler Difterisk membranøs halsesyke A36.1 Difteri i nasopharynx A36.2 Larynksdifteri [032.3] ICD-9 (Angitt i første bokutgave!) Difterisk laryngotrakeitt A36.3 Kutan difteri Ekskl: erythrasma (L08.1) Ekskl. A36.8 Annen spesifisert difteri Difterisk: · konjunktivitt † (H13.1*) Sverd † - Stjerne * · myokarditt † (I41.0*) (Dagger - Asterisk) · polynevritt † (G63.0*) (etiologi - manifestasjon) A36.9 Uspesifisert difteri [032.9] ICD-9 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  46. Innføring av ICD-1O Råd for opplæring og oppfølging Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  47. Råd for innføring • Ledelsesansvar • God tilgang på hjelpemidler • Grundig opplæring • Regelmessig oppfølging • Korrekt koding gir pålitelig statistikk, kvalitet i rapportering/oppfølging og korrekt ISF. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  48. Råd for opplæring • Ledelsens ansvar • Kurs og opplæring må planlegges nøye • Avsett tilstrekkelig tid • Anskaff nødvendige hjelpemidler (bøker, hefter) • Utprøv elektroniske hjelpemiddel Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  49. Råd for oppfølging • Planlegg oppfølging (spesielt av nyansatte) • Repetisjon med eksempler/oppgaver • Tilsyn med kodepraksis, drøft statistikk • Tema-møter • Motivasjon er viktig! Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

  50. Rammebetingelser for opplæring • En opplæringsleder • Flere medansvarlige • Avklare ressursbehov (tid, personer, penger) • Planlegging • Gjennomføring • Oppfølging Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

More Related