Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen

1. Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen Hans Petter Graver Foredrag nettverkseminar 1. februar 2010

2. Oslo Tingrett 29. januar 2010 �Hvilke ytringer som i et konkrete tilfelle inneb�rer en krenkelse av tjenesteplikten, m� vurderes i lys av arbeidstakers ytringsfriheten og den akademiske frihet p� den ene siden og hans lojalitetsplikt p� den andre siden�

3. Oslo Tingrett 29. januar 2010 Utgangspunktet etter Grunnloven � 100 og EMK art 10 er at arbeidstaker fritt kan ytre seg p� egne vegne. Det inneb�rer at han i utgangspunktet har rett til � uttale seg kritisk om faktiske forhold p� arbeidsplassen eller delta i debatt om sp�rsm�l som ber�rer virksomheten, ogs� om virksomheten blir skadelidende, se Ot.prp.nr 84 (2005-2006) pkt 4.

4. Oslo Tingrett 29. januar 2010 Der arbeidstaker er ansatt i en stilling hvor hans arbeidsoppgaver er � bidra i samfunnsdebatten, som for eksempel ansatte ved universiteter, m� han ha en s�rlig vid ytringsfrihet i faglige og politiske sp�rsm�l; den akademiske frihet inneb�rer nettopp en frihet til � s�ke og formidle kunnskap, uten illegitime inngrep i arbeidet, n�r sannhet og forst�else er form�let, jf NOU:19 Akademisk frihet, pkt 2.

5. To motstridende trender: Vekten p� �penhet og ytringsfrihet i den offentlige forvaltning Modernisering av Grl � 100 Ny offentleglov Varslingsregler i arbeidsmilj�loven Ombudsmannens praksis for �kt �penhet

6. To motstridende trender: Forsterket sentral styring og koordinering av forvaltningsapparatet Forvaltningen som politisk sekretariat Krav til lydh�rhet Styrking og sentralisering av informasjonsvirksomheten Samordningsminister

7. G�r disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten

8. G�r disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten Systematisk informasjons- og holdningsarbeid med rett til � delta med personlig stemme

9. G�r disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten Systematisk informasjons- og holdningsarbeid med rett til � delta med personlig stemme Ytringsfrihet og varslingsrett med lojalitetskultur

10. Offentlighetskulturen:K�re Willoch 10.11.2000 antall ansatte med offentlig eller offentlig eiet arbeidsgiver er kommet opp i n�r 40 prosent av sysselsettingen i landet - mer enn i nesten alle andre land. Det sier seg selv at det ville b�re helt galt av sted om noen betydelig andel av denne dominerende gruppe yrkesaktive skulle f�le spesielle begrensninger i sin plikt og rett til � delta i det offentlige ordskifte, som m� ligge til grunn for den demokratiske meningsdannelsen. N�r en sjef likevel vil p�legge sine underordnede taushet utad, b�r man alltid sp�rre hvor han har hjemmelen for det.

11. NOU 1999: 27�Ytringsfrihed b�r finde Sted� Utgangspunktet (�) er at den ansatte omfattes av det samme ytringsfrihetsvernet som enhver annen borger Som de folkevalgtes tjener kan ikke den enkelte offentlige tjenestemann kj�re solol�p dersom dette skaper store vansker for den etaten han eller hun skal tjene bare ytringer som p�viselig un�dvendig skader arbeidsgiver, som arbeidsgiver, kan ansees som illojale

12. ansatte som sitter med rent faglige oppgaver (�) b�r ha b�de rett og plikt til � redegj�re for problemer, utfordringer og mulige l�sninger p� sitt fagfelt. De besitter en faktisk kompetanse som ikke b�r stenges ute fra det offentlige rom. I tillegg til organlojalitet kommer f�lgelig den generelle lojalitet til det samfunn man skal tjene

13. Varsling - Aml ��2-4 Arbeidstaker har rett til � varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Form�let med bestemmelsen er � signalisere at varsling er b�de lovlig og �nsket. Med kritikkverdige forhold menes kriminelle forhold, mislighold av andre lovbestemte p�bud eller forbud, brudd med virksomhetens etiske retningslinjer og brudd p� alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet

14. Samordnings- og lojalitetskulturen: Sivilombudsmannens �rsmelding 2007 �Min erfaring gjennom kontakt med borgerne og arbeidet med klagesakene er at offentlige arbeidsgivere i praksis s�ker � legge b�nd p� offentlig ansattes ytringsfrihet, i strid med grunnlovsvernet.�

15. Etiske retningslinjer for statstjenesten  Ansattes ytringsfrihet m� vurderes i forhold til lojalitetsplikten til virksomheten. Det er viktig at statsansatte lar seg engasjere i en �pen, fri og allsidig dialog om samfunnssp�rsm�l, men lojalitetsplikten inneb�rer at en statsansatt vil kunne ha noe snevrere adgang til � ytre seg p� eget fagfelt enn p� andre omr�der. I noen tilfelle kan det v�re riktig for statsansatte � g� utenfor virksomheten med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt

16. Etiske retningslinjer for statstjenesten  Statsansatte m� kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. F�r varsling skjer, b�r forholdet v�re fors�kt tatt opp internt. Prinsippene om �penhet og innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter at allmennheten f�r innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Dette inneb�rer at statsansatte i noen tilfelle m� kunne gi allmennheten faktiske opplysninger om klanderverdige forhold.

17. Sivilombudsmannen 2006 Jeg kan ikke se at det vil v�re i tr�d med Grunnloven ��100 � stille krav om at varslingen skal gjelde forhold som � har allmenn interesse � eller at det f�rst skal varsles internt.

18. Ytringenes form usaklige, sterkt nedsettende og integritetskrenkende beskyldninger, som deretter er spredt til flere tiltalls personer internt p� universitetet og til media. Beskyldningene fortsatte etter gjentatte irettesettelser. Adferden inng�r i et m�nster, der hans prim�re hensikt om � svekke enkeltpersoners omd�mme er illojal.

19. Anonym varsling � st� frem med kritikk mot ansatte eller kolleger i virksomheten der en arbeider, kan v�re en belastning som mange ikke orker � ta. Arbeidsmilj�loven er ikke i veien for at en arbeidstaker varsler anonymt Anonym varsling kan v�re med p� � senke terskelen for � varsle Anonyme varsler er vanskeligere � f�lge opp � forvaltningsloven gir parter rett til innsyn og anonymitet kan derfor f�re til at arbeidsgiveren ikke kan g� videre med saken Anonyme varslere vil kunne skape mistenksomhet og utrygghet mellom de ansatte p� arbeidsplassen Anonym varsling kan v�re problematisk i forhold til personvern og andre rettigheter for den som varslingen gjelder �penhet rundt varslingen vil normalt sikre en bedre saksgang for alle parter (kontradiksjon) Resultatet bli normalt bli bedre med �penhet rundt forholdet Neppe dekning for � si at anonyme varslinger vil bli behandlet �p� samme m�te� som de som fremst�r med navn

21. Forarbeider til arbeidsmiljl�loven hovedregelen er at arbeidstaker har full ytringsfrihet og at begrensninger i ytringsfriheten m� begrunnes s�rskilt. Det skal sv�rt mye til for at en skal kunne si at arbeidstakers fremgangsm�te ikke er forsvarlig. Regelen skal v�re en sikkerhetsventil som skal verne mot un�dvendige skader p� arbeidsgivers interesser.

22. Forarbeider til arbeidsmiljl�loven Regler om taushetsplikt, �rekrenkelse mv. i andre lover kan ogs� begrense ytringsfriheten. Slike regler gjelder uten hensyn til retten til � varsle etter arbeidsmilj�loven ��2-4.

23. Beskyttelse mot gjengjeldelse �enhver ugunstig behandling som er en reaksjon p� ytringen� Arbeidsgiver kan ikke besvare en forsvarlig varsling med oppsigelse, suspensjon eller avskjed eller med uformelle reaksjoner som utst�ting, fratakelse av eller endring i arbeidsoppgaver eller andre reaksjoner som har karakter av straff eller sanksjon Hvis arbeidstakeren utsettes for ugunstig behandling, m� arbeidsgiveren dokumentere at de ikke har sammenheng med varslingen Saklige motargumenter og motbevis kan ikke regnes som gjengjeldelse.

24. Regelsituasjonen er grunnleggende motsigelsesfull: Rettstilstanden er klar, men den bryter med forvaltningskulturen, og den bryter med den viktige mottrenden om styring, koordinering og samordning av forvaltningen

25. Et strukturelt sp�rsm�l: �penhet i offentlig forvaltning som ledd i utbygging av demokratiet

26. �med en individuell l�sning Ytringsfrihet og varslingsrett for de ansatte Den enkelte med avvikende synspunkter og samvittighet blir lett taperen

28. ,men Velfungerende organisasjoner er preget av gode betingelser for kommunikasjon, og der faller varsling nesten bort. Sissel Trygdstad, Fafo