530 likes | 750 Views
Om sensur og ytringsfrihet. ABI – 22. mai 2013 – HR . Sensurtyper : Religiøs sensur P olitisk sensur S edelighetssensur Personsjikane Språk Estetikk Brudd på yrkes- og forskeretikk. Salman Rushdie: The Satanic Verses (1988). Khomeini 14. februar 1989:
E N D
Om sensur og ytringsfrihet ABI – 22. mai 2013 – HR
Sensurtyper: Religiøs sensur Politisk sensur Sedelighetssensur Personsjikane Språk Estetikk Brudd på yrkes- og forskeretikk
Khomeini 14. februar 1989: «Jeg informerer all verdens rettroende muslimer om at forfatteren av boken kalt Sataniske vers – som er blitt utarbeidet, trykt og utgitt i opposisjon til islam, Profeten og Koranen – og alle som er delaktig i utgivelsen og kjent med dens innhold, dømmes til døden.»
En student ved Queen May College i London om proklameringen av fatwaen: «Jeg følte et øyeblikks jubel. Det var utrolig oppløftende. Fatwaen betydde at vi som britiske muslimer ikke behøvde å anse oss selv som en liten og sårbar minoritet. Vi var en del av en virkelig global og mektig bevegelse. Etter fatwaen kunne vi si: Hvis vi ikke blir behandlet med respekt, så har vi venner som er i stand til å tvinge dere til å respektere oss.»
Det at muslimer og andre minoritetsgrupper i Vesten gjennom trusler og vold vil bestemme grensene for hva det skal være tillatt å ytre i vestlige demokratier, har blitt kalt «postmoderne» sensur (Mai og Winter 2006 s. 41) «de sårede følelsers tyranni» (Nina Karin Monsen) – noen innskrenker andres ytringsfrihet ved å argumentere med at de blir såret av meningene som ytres
Di Archeret al.: WhatdoestheBiblesayabout ... Harry Potter: Themesofmagic, adolescence, ambition, good and evil (2001), i serien Connect Bible studies
Major Oliver H. Langeland: Dømmer ikke (1948) og Forat I ikke skal dømmes (1949) Kritikk av regjeringen Nygaardsvold og rettsoppgjøret Raskt inndratt av myndighetene Boka ble mortifisert, dvs. tilintetgjort og erklært «død og maktesløs»
Arvid Bryne: Krig og sannhet: Langelandsaken og landssvikoppgjøret (2012) «Da sannheten ble kneblet. […] Ved dom i Eidsivating lagmannsrett 9. desember 1949, ble Langeland frifunnet. Men hans to bøker, Dømmer ikke (1948) og Forat I ikke skal dømmes (1949), ble inndratt. […] Han er demonstrativt utelatt fra alle verk som omhandler krigen, endog fra Norsk Krigsleksikon som utkom så sent som i 1995. […] Mer enn 50 000 nordmenn ble etter krigen dømt til fengsel, bøter, inndraging og tap av rettigheter for å ha vært medlem av et politisk parti som var lovlig 9. april 1940. De ble dømt etter lover som ble gitt tilbakevirkende kraft, i åpenbar strid med den norske grunnloven. Og et flertall hadde ikke gjort annen forbrytelse enn å betale medlemskontingent i NS.» (Arvid Bryne i Dagbladet 5. november 2012 s. 48)
Blandinger: I 1920 ble det i det Frankrike innført en lov som forbød alle tekster som opplyste om prevensjon og abort «En av tre litauere er imot ytringsfrihet for homoseksuelle. [...] Homohatet er en arv fra sovjettiden» (Morgenbladet 14. – 20. mai 2010 s. 3)
Språk: baskisk forbudt av Franco Språk …. – forbudte begreper og ord (tabu-lister) I DDR ble sensuren skjult i formuleringer som «styring og veiledning og planlegging av litteraturprosesssen» Bestemte fenomener skulle ikke eksistere «generasjonskonflikt» > «forholdet mellom ung og gammel»
«funksjonær» > «medarbeider» «skogsdød» > «skade på skogen» Vesten måtte ikke omtales for positivt, særlig ikke i sammenligning med østlige land Visse menneskelige trekk og sosiale problemer var tabu i skildring av livet i sosialistiske stater, f.eks. homoseksualitet, kriminalitet, selvmord, alkoholisme, pornografi og voldelighet
Estetisk sensur Anna Sewell: Black Beauty (1877)
Forskjellene og overgangene mellom beskrivelse, oppfordring og utførelse Forherligelse, heroisering Normalisering, ufarliggjøring
Brudd på yrkesetikk – når er det berettighet? Claude Gublers bok Den store hemmeligheten (1996), publisert kort tid etter at president François Mitterand var død
Minnelover Kontroversene rundt David Irvings revisjonisme
Arthur Thuesen: Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge (1960): om ca. 700 bøker fra reformasjonen og framover Trukket tilbake fra salg av ulike grunner, f.eks. fordi forlaget etter trykkingen oppdager alvorlige feilaktige saksopplysninger i en bok Eller forlaget truet av rettssak
forfattere/skribenter, forleggere, avisredaktører, bokhandlere og kjøpere/lesere
Selvsensur Nabaneeta Deb-Sen «But in India and more particularly in Bengal, the literary climate is still such that women must contend with all sorts of taboos. […] I never write down the first word that occurs to me when I feel inspired to write, not even the second word. I always wait until I have sufficiently camouflaged my original thought. […] I feel the threat; I’m afraid that my children might suffer if I were to write without reserve.»
«Innvandrerromanen etterlyses [...] Vi venter. Kjendisadvokat og tv-debattant Abid Q. Raja (31) tror vi må vente enda lenger. Tabuer om familieforhold og seksualitet gjør det vanskeligere for innvandrere å skrive. Man skal ikke kritisere egen familie, islam eller kultur. [...] Imperativet er lydighet: Du skal ikke protestere. Ikke utlevere. Går noe galt, dekkes det over.» (Dagbladet 7. august 2007 s. 3)
Heinrich Heine: «tankebarnemord» I 1836 skrev Heine til sin forlegger: «De kjenner ikke, kjære Campe, den bitre stemningen jeg kommer i når jeg må sensurere i hodet enhver tanke som jeg vil skrive, mens sensursverdet henger over hodet mitt – det er til å bli gal av!»
Hemmelighetskremmeri, uklare retningslinjer, inkonsekvente framgangsmåter Spille på parti med forfatterne hvis de tilpasser seg, gi privilegier
Noen forfattere lager flere versjoner/varianter av et manus Selvsensuren kan imidlertid bli så internalisert at den ikke etterlater noen spor i forfatterens manus – forfatterne har da bevisst eller ubevisst av seg selv begynt å følge «statlige verdier og normkanon» Alle regimer ønsker at sensur skal være unødvendig
Straffer for sensurovertredelse Beslagleggelse Bøter Trusler Moralsk fordømmelse Juridisk, teologisk osv. Reiseforbud, forbud mot kjøp av bøker, dårlig layout og redusert opplag i utgivelser av egne bøker, negative anmeldelser skrevet av myndighetspersoner m.m Overvåking (f.eks. Allen Ginsberg av FBI) og drap
Ufarliggjørende innesperring/forvisning, medisinering til taushet Napoleons politiminister Joseph Fouché: brysomme personer ble sperret inne på galehus Sovjetunionen: diagnosen «kverulantparanoia»
Den estiske forfatteren Jaan Kross er mest kjent for sin roman Keisarensgalning (1986) Handler om en adelsmann på 1820-tallet som skriver brev til tsar Aleksander 1 med en oppfordring til mer frihet og en liberal forfatning Adelsmannen blir erklært sinnssyk og sperret inne Publisert i Sovjet-Estland i 1978 (Bresjnev-perioden)
«Forbannet skal han være om dagen og forbannet om natten, forbannet når han legger seg ned og forbannet når han reiser seg opp, forbannet når han går ut og forbannet når han kommer inn; Gud vil ikke tilgi han; Guds vrede og raseri vil tennes mot denne mannen og nedbringe over han alle forbannelser som er skrevet i Lovens bok; og Gud vil ødelegge hans navn under himmelen; og til hans forderv vil Gud kutte han av fra Israels stammer, med alle firmamentets forbannelser som er nedskrevet i Lovens bok; men dere som holder fast ved Gud Herren skal leve videre! Vi fastsetter at ingen skal kommunisere med han muntlig eller skriftlig, eller gjøre han noen tjeneste, eller befinne seg under samme tak som han eller være nærmere enn fire alen fra han, eller lese noe som er forfattet eller skrevet av han.»
Kritikk av det som kan virke avhumaniserende, og «forrående» Aldersgrense, «alderssensur» Systemer med advarsler «Sensurboikott» Pirrer nysgjerrigheten, fungerer som god reklame
Mottiltak: Sensurlakune «Forløperen» til sladding Idésmugling Anonym publisering på Internett
Den ungarske forfatteren PéterEsterházys romaner, skrevet og utgitt under et kommunistisk regime, bruker mange knep for å latterliggjøre eller lure sensuren – et eksempel er de visuelle tomrommene i romanen Hjelp til hjertets verb (1985), som av leseren kan oppfattes som grenser der forfatteren ikke har lov til å fortelle videre
Smugleomslag Den svenske forleggeren Bo Cavefors ga i 1977 i Sverige ut tekster på tysk av den tyske terroristgruppa Røde Armé Fraksjon. Kärlekmed förhinderog forfatternavnet Per A. Rosenberg på omslaget
Sensurmyndighetenes vurderinger: Kvalitetsrelativisme – det tåles mer «uakseptabelt» idéinnhold av en bok med litterær høy kvalitet enn av en bok med lav litterær kvalitet
Den vestlige verden er sterkt preget av et platonsk syn på kunst og litteratur sant = godt = vakkert Det gode (det moralsk riktige) er i prinsippet estetisk vakkert, og omvendt
Agnar Mykle: Sangen om den røde rubin (1956) Dømt for å være «utuktig» i Oslo byrett i 1957 Dommen ble opphevet av norsk Høyesterett Normalitetskriteriet
Om beskrivelser av Xer kunstnerisk nødvendige deler av en fortelling En godt skrevet og kunstnerisk utført tekst kan inneholde ideer som blir forbudt i andre og mindre litterære tekster I Høyesteretten ble det presisert av Mykle ble frifunnet fordi han var en alvorlig arbeidende kunstner, ikke fordi det pornografiske innholdet var harmløst å spre i befolkningen
Domstolene skal avgjøre et verks kunstneriske verdi Bot til Jens Bjørneboe for Uten en tråd (1966) (utgitt anonymt) Forsvar: langt «verre» verk sirkulerer fritt
The USA Patriot Act etter 11. september 2001 Bibliotekarene har plikt til å fortelle om mistenkelige personer, hva de låner og hvilke nettsteder de har besøkt Skilt der brukerne advares om at FBI kan få informasjon om hva de låner eller leser på nettet I tillegg er flere hundre bibliotek blitt henstilt om å fjerne materiale, som – hvis det kommer i gale hender – kan stimulere til terrorvirksomhet
Den digitale tidsalder Internettfiltere Eksterne servere Forkortelser og kodeord Rask opprettings- og avviklingstakt på nettsteder – katt- og mus-situasjon Videresendingskampanjer
«Det mektige Propagandadepartementet, på folkemunne kalt «Sannhets-departementet», har nok en gang tydelig forklart kinesiske journalister hva de kan og ikke kan skrive. I et direktiv som ble fanget opp av kinesiske bloggere i midten av januar, kommer det frem at ordet «sivilsamfunn» nå er totalt forbudt. Det skal ikke brukes i artikler, og journalistene skal heller ikke skrive saker eller lage reportasjer som omhandler temaet. […] 10. desember i fjor la Thorbjørn Jagland diplomet for Nobels fredspris på en tom stol hvor vinneren Liu Xiaobo skulle ha sittet i Oslo rådhus. Det førte til at utrykket «tom stol», kong yizi […], gikk som en farsott blant netizens, altså deltagerne i den kinesiske bloggosfæren. Bruken av navnet Liu Xiaobo var da for lengst forbudt på nettet. Svaret fra kinesiske myndigheter kom raskt. Hæren av internettovervåkere fikk øyeblikkelig beskjed om å forby uttrykket «tom stol» og å stenge sider som brukte det.» (Morgenbladet 28. januar – 3. februar 2011 s. 15)
Beaconfor Freedomof Expression En internasjonal bibliografisk database om sensur Den registrerer sensur i et globalt og historisk perspektiv, og inneholder referanser til bl.a. bøker, artikler, radiosendinger, aviser så vel som litteratur om sensur og ytringsfrihet Basen er et norsk pionerprosjekt, og var Norges gave til biblioteket i Alexandria da det åpnet i 2003 Drevet av Nasjonalbiblioteket
http://www.beaconforfreedom.org/ http://www.stavanger-kulturhus.no/STAVANGER-BIBLIOTEK/MADLA-BIBLIOTEK/Forbudte-boeker
Autodafé/bokbål En slags offentlig henrettelse av meninger Å utslette en bok kan oppfattes som å ville utslette ånd, noe udødelig (i motsetning til forfatterens liv, som er avgrenset) (Berns og Neuber 2000 s. 707) Heinrich Heine: «I et land der det brennes bøker, vil det også bli brent mennesker»
Tyskeren Oskar Loerke, som arbeidet for Fischer Verlagi sin dagbok 27. april 1933: «Den 10. mai skal bøker brennes offentlig, symbolsk forfatterne.»
10. mai 1933 Ca. 25.000 bøker ble brent Verk av både tyske og utenlandske forfattere, og både av jøder og ikke-jøder Mange av bøkene representerte enten humanisme, pasifisme eller marxisme
Goebbels ropte ut navnene på 24 tyske forfattere som fikk sine bøker brent En av disse 24, Erich Kästner, var til stede blant tilskuerne Marcel Proust, Sigmund Freud, Erich Maria Remarque …
På dagen ett år etter det store bokbålet i Berlin ble det grunnlagt et Tysk frihetsbibliotek i Paris, der eksemplarer av verk som hadde blitt brent året før, var tilgjengelig for publikum