180 likes | 446 Views
Varslere og ytringsfrihet. HMS Samarbeidsforum 27. november 2006. Hva er ”varsling”. I arbeidssituasjonen får vi innblikk i virksomheten på godt og vondt. Det er ønskelig at arbeidstakere sier fra om negative forhold slik at disse kan bli rettet på
E N D
Varslere og ytringsfrihet HMS Samarbeidsforum 27. november 2006
Hva er ”varsling” • I arbeidssituasjonen får vi innblikk i virksomheten på godt og vondt. • Det er ønskelig at arbeidstakere sier fra om negative forhold slik at disse kan bli rettet på • Mange har opplevd å bli møtt med negative reaksjoner når de har sagt fra
Noen kjente eksempler • Roger Boisjoly • Ingeniøren som avslørte konstruksjonsfeil ved Challenger • Per Yngve Monsen • Divisjonsdirektøren som varslet sin arbeidsgiver Siemens om overfakturering og tyveri fra kunden Forsvaret.
Lovfesting av varslervern • § 100 i Grunnloven • Behandlet i Stortinget i 2004 • Grundig gjennomgang av forskjellige sider av ytringsfriheten • Ikke hensiktsmessig med særlige regler om ansattes ytringsfrihet i Grunnloven • Ny arbeidsmiljølov • Arbeidslivslovutvalget behandlet saken • Regjeringen Bondevik fremmet forslag med vern av arbeidstakere som på lojal måte varsler • Stortinget vedtok en annen formulering, men ikrafttredelse av bestemmelsen ble utsatt
Regjeringen Bondevik: Arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på en lojal måte. Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler etter første ledd er forbudt Ap, SV og Sp: Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold der dette ikke er i strid med annen lov Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler etter første ledd er forbudt Alternativene juni 2005
Prosess etter juni 2005 • Lovforslaget i Ot.prp. 49 (2004-2005) var første skritt • April 2005: Utredning om ytterligere vern av varslere settes i gang • Desember 2005: Rapporten er ferdig og sendes på høring • Juni 2006: Regjeringen Stoltenberg fremmer Ot.prp. Nr 84 (2005-2006)
Lovgivers dilemma • Hvilke begrensinger (om noen) skal vi legge på arbeidstakernes ytringsfrihet? • Hvordan skal vi formulere dette?
Gjeldende rett • Vernet av ansattes ytringsfrihet ble styrket i behandlingen av §100 • Lojalitetskrav som kan aksepteres (Avveiningsnormen St.meld. Nr 26 (2003-2004)): • Inngrep i ytringsfriheten må begrunnes – ikke omvendt • Hensynet til arbeidsgivers interesse kan måtte vike til fordel for samfunnets behov • ”Offentlig ansatte….bør ha stor ytringsfrihet” • Arbeidsgiver bør sørge for et godt varslerklima • Ingen arbeidgiver kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra sine ansatte • Utgangspunktet må være at bare ytringer som på en unødvendig måte skader arbeidsgiver er illojale. Arbeidsgiver må føre bevis for at virksomheten er påført skade
Lojalitetsplikten • I utgangspunktet har arbeidstaker fri rett til å ytre seg • Den ulovfestede lojalitetsplikt begrenser • Det må foretas skjønnsmessig helhetsvurdering • ”Det skal mye til før ytringsfrihetens grenser er overskredet”(Ot.prp. Nr 84 (2005-2006)) • Intet prinsipielt skille mellom offentlig og privat sektor • Lojalitetsplikten retter seg mot virksomheten
Momenter i vurderingen • Skade på arbeidsgivers interesser • Allmenn interesse • Arbeidstakers stilling eller posisjon • Brudd på lovfestet taushetsplikt eller lignende • Intern/ekstern varsling • Interne prosedyrer bør være forsøkt • Aktsom god tro – forsvarlig grunnlag • Form og måte det varsles på • Hensiktsmessig virkemiddel • Motiv bak offentliggjøringen
Regjeringen Stoltenberg Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. FrP, H, KrF og V: Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal først ha varslet internt, med mindre forholdene for arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke vil ha noen hensikt. Lovtekster i november 2006
Departementets vurdering om hvorvidt arbeidsgivers etter-forskning av hvem som står bak en anonym varsling vil regnes som gjengjeldelse i strid med § 2-5 Gjengjeldelsesbegrepet i § 2-5 vil ikke formelt sett omfatte etterforskning. Med gjengjeldelse menes formelle og uformelle negative reaksjoner som har karakter av en slags straff/sanksjon. Etterforskning har ikke i seg selv en slik karakter. Men hvis arbeidsgiver finner ut hvem som har varslet og så reagerer mot varsleren med gjengjeldelse, vil etterforskningen indirekte være forbudt. Opposisjonens forslag Arbeidsgiver kan ikke iverksette undersøkelser eller andre tiltak for å bringe på det rene hvem som står bak en varsling, med mindre arbeidsgiver kan godtgjøre at det er grunn til å anta at ytringen eller varslingen går ut over de rammer som følger av denne bestemmelse. Anonym varsling
Vern mot gjengjeldelse • ” En handling som er negativ for arbeidstaker og som er en reaksjon på arbeidstakers ytringer” • §15-7 gir vern mot usaklig oppsigelse • § 4-3 gir beskyttelse mot mobbing og trakassering • Bevisbyrden
Lovteksten • Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. • Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. • Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.
Plikt til å legge forholdene til rette for varsling • Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med § 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.
Avslutning • Varsling er ønskelig • Varsling er normalt • Varsling er lovlig • Varsling er trygt