Fiskeripolitikk med finnmarksvri ? – må Finnmark ha særordninger ?

1. Fiskeripolitikk med finnmarksvri ?– må Finnmark ha særordninger ? Finnmark Fiskarlag – Årsmøte 20. og 21. august 2004, Alta Innledning ved Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

3. Sysselsetting • Tiltakssonen har lavere sysselsettingsandel; 68,2 % mot 70,8 for landet som helhet • andel sysselsatte kvinner er 66,6 % i tiltakssonen mot 66,9 % på landsbasis • andel sysselsatte menn er 69,6 % i tiltakssonen og 74,7 % for landet samlet • På landsbasis er bare 3,5 % av folk i arbeid sysselsatt i primærnæringene inklusive oppdrett, mot 9,8 % i tiltakssonen • Offentlig sektor er sysselsettingsandelen på landsbasis 29 % - mens det offentlige i tiltakssonen står for over 40 %

4. Proposisjoner og meldinger St.meld om marin næringsutvikling (mars 05) Havbrukslov – høring(november 04) St.meld om oljevernberedskap (desember 04) Havressurslov – høring (november 04) St.prp 1 (2004-2005) – Fiskeridepartementets budsjett (oktober 04) 2005 2006

5. Personlige økonomiske fordeler • Nedskrivning av studielån med inntil 10 % per år • Fritak for el-avgift på forbruk (9,5 øre per kWh) Nord-Norge er fritatt for mva. på elektrisk kraft • Reduksjon i personbeskatningen • særskilt fradrag på henholdsvis 15.000/30.000 • skattesatsen på inntekt er 3,5 % lavere • lavere toppskatt • «Finnmarkstillegget» økt barnetrygd med eget tillegg på 3.792 kroner per barn per år • Lønnstilskudd til førskolelærere på 20.000 kroner per år • Husbanklån kan økes med inntil 100.000 kroner per bolig utover vanlige satser oglån til utbedring og vedlikehold uten behovsprøving når boligen er minst 10 år

6. Økonomiske fordeler for bedriftene • Fritak for arbeidsgiveravgift for alle ansatte som skatter til en kommune i tiltakssonen. • Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft. Forbruksavgiften utgjør 9,3 øre pr. kWt.

7. Distriktspolitiske hensyn • fylkesbinding ved kjøp av kystfartøy i gruppe I • fylkesbinding ved kjøp av konvensjonelle fartøy over 28 meter • unntak fra fylkesbindingene ved kjøp til Nord-Troms og Finnmark • torsketrålkonsesjoner med vilkår - knyttes til et fylke • begrenset mulighet for å selge torsketrålere eller ringnotfartøy fra nord til sør • forbud mot å ta ut et nord-norsk fartøy til fordel for et sør-norsk fartøy i enhetskvoteordningen for torsketrål • høyere avkorting ved uttak av et nord-norsk fartøy – inkludert trøndelagsfylkene – til fordel for et sør-norsk fartøy i enhetskvoteordningen for ringnot og konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter

8. Endringer i lover med betydning for fiskerinæringen i Finnmark • Fiskerigrenseloven • mer rasjonell utnyttelse av de muligheter som landinger fra utenlandske fartøyer gir norske landanlegg. • fri adgang for utenlandske leveringer i Norge • omfattende landinger av torsk fra russiske fartøyer bidro til kraftig økte leveringer og økt aktivitet i Finnmarks fiskeindustri • Fiskeeksportloven • ingen sentraliserte markeder • markant økning i eksporten til Øst-Europa

9. Kostnadene for særordningene i 2004

10. Virkemidler • Generelle virkemidler - rettighetsbaserte • de spesielle virkemidlene i Finnmark • vri lokaliserings- eller bosettingsbetingelsene i favør av visse geografiske områder • lette å administrere og skaper forutsigbare og stabile rammebetingelser • kan være kostbare i forhold til virkningene • Selektive virkemidler - spesielt utvalgte områder • rimeligere enn generelle siden de normalt målrettes • fleksible - kan tilpasses situasjonen lokalt • mer krevende og kostbare å administrere • støtte kan ta fokus fra å utvikle bedriften

11. Virkemidlene i Finnmark – en kombinasjon av skatte- og avgiftslettelser • Fritak for arbeidsgiveravgift har som siktemål å skape flere arbeidsplasser • Personrettede tiltak, slik som redusert personskatt, er innrettet mot å forhindre fraflytting • Raskere nedskriving av studielån skal bidra til å bedre rekrutteringen av personer med høyere kompetanse

12. Utfordringer • Rekruttering • Kunnskap • Kompetanse • Tilgang på naturressurser

13. Problemstillinger 1 av 2 • Har støtte- og særordningene fiskerinæringen i Finnmark har hatt de siste 50-årene ført til at næringens fokus er blitt dreid mot å utnytte ordninger fremfor å utvikle næringen ? • Er Finnmark tjent med at man fortsatt søker å løse problemer med gammel medisin som tilsynelatende ikke har virket ? • Hvis Finnmark fortsatt skal ha særordninger skal vi fortsette med i hovedsak generelle ordninger som hittil eller skal man målrette tiltakene gjennom selektive ordninger; m.a.o. vekk fra generell skattelette til direkte støtte til innovasjon og næringsutviklingstiltak ?

14. Problemstillinger 2 av 2 • Kan Finnmark leve med å få særordninger som gir direkte negativ effekt på etablerte næringsstrukturer i andre deler av kyst-Norge ? • Kan Finnmark nyttiggjøre seg av sin rike ressurstilgang med fortsatt fokus på å skaffe mer råstoff fremfor å utvikle kompetansebasen for bedre utnyttelse og økt verdiskaping av det råstoffet man allerede har ?