Statlig eierskap i fiskeindustrien – Eksemplet Finotro

1. Statlig eierskap i fiskeindustrien – Eksemplet Finotro Forskningsdagene 2009, Honningsvåg 23.09.2009 Bjørn-Petter Finstad Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

2. Grunnleggende trekk ved fiskerinæringen i Finnmark fram til 1945 • Stor tilgang på kystnære fiskeressurser • Tynt befolkningsgrunnlag, spredt bosetting • = Mye fisk, lite folk • Økonomisk: husholdsbasert, væreiersystem, sesongorientert rytme • Kapital svært spredt fordelt, svært mange kjøpere • Fiskerne i et avhengighetsforhold til kjøperleddet • Mange ledd i verdikjeden kontrollert utenfra

3. Fiskernes prisproblem

4. Resultater før 1945 • 1931-planen: Transformasjonen som uteble • Kystens økonomiske og sosiale krise 1930-tallet • Ingen industrialisering, men kriseløsninger • Råfiskloven 1938 (fiskernes prisproblem løst?) • Okkupasjonen – gjennombrudd for industriell filetproduksjon i Norge (tyske filetfabrikker: Trondheim, Bodø, Melbu og Hammerfest) • Norske fiskerier i tyske planer • Fdir: Norsk ferskfiskeksport etter krigen, 1943 • London-planens fiskeridel, 1944

5. Planarbeidet under okkupasjonen

6. Til befolkningen!

7. 50.000 mennesker evakuert 25.000 gjenværende (flest i Øst-Finnmark, resten huleboere) 12.000 bolighus for 60.000 mennesker nedbrent, deriblant 6.000 gårdsbruk 500 større og mindre industribedrifter 20 kirker 150 skoler 21 sykehus og sykehjem 22.000 telegrafstolper 12 telefonstasjoner 11 telegrafverksbygninger 350 bruer ca. 180 fyr 118 elektrisitetsverk 1066 elektriske motorer ca. 350 motoriserte fiskefartøyer, flere tusen åpne robåter 200 fiskebruk Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms fra høsten 1944

8. Omfanget av ødeleggelsene

9. Situasjonen etter 1945 • Gjenreisning • Fiskarsamvirkelagene • Thorland • De private kjøperne • Finotro-planen

10. Finotro-planen • 12 statseide fiskeproduksjonsanlegg fra Skjervøy til Vadsø • Allsidighet i produksjonen (frossen og konvensjonell) • Basert på kystfiske (Finnmarks jevnhet) • Fiskerne stor innflytelse i Landsplanutvalget • Problematiske sider utelatt (sesong, fremmedfiske, fravær av industrikultur, kapasitet, andre kjøpere)

11. Forts. • Fiskemottak – til frossen anvendelse • For fiskerne: Et spørsmål om avtak og pris • Resultat: av 12 planlagte ble 7 anlegg bygget

12. Fakta om Finotro • A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri • Konstituert mai 1951 • Sju produksjonsanlegg mellom Skjervøy og Vardø • Staten ved Fiskeridep: 90-98% av aksjene, resten eid av Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag og LO • Heleid statsaksjeselskap f.o.m. 1981 • Solgt til FRIONOR i 1986 • Etterfølgende konsern FRIONOR Polar Group gikk konkurs 1990

13. Skjervøy, Honningsvåg (HK), Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø • Korporativt eierskap: Staten, Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag, LO • Egne trålere f.o.m. 1970 • Avviklet i 1986

14. Anleggene

15. Finotro’s styre og ledelse i den første fase

16. Driftsresultater 1952-85 (1.000 kr., omregnet til 2005 kr)

17. Årsaker til fraværet av lønnsomhet fram til ca. 1970 • Vanskelige markedsforhold for frossenfisk (markedspris bedre for tørrfisk til Afrika enn filet til Vest-Europa) • Dårlig og ujevn råstofftilførsel (fikk mest fra kystflåten) • Stor fiskerinnflytelse i selskapet (kjøpte fisk av dårlig kvalitet) • Møtte konkurranse (for stor prod.kap. i Finnmark) • Umoderne produksjonsanlegg (før gaffeltrucken) • Finotro – FRIONOR: et konfliktfylt forhold

18. Etablert 1946 som andelslag av fryserier Ett av Norges mest kjente merkevarer globalt e. 1945? Del av det korporative, markedsavskjermede fiskerisystemet Planøkonomisk, avregningspriser Suksess utad, fungerte sementerende innad

19. Fiskeridepartementets eierrolle • Passivitet og fjernhet • Fravær av relevant kompetanse? • Tok ikke eierrollen alvorlig nok • Samtidig politiske dilemmaer (ansvar for Finotro på Stortinget, konkurransevridning) • Økonomiske underskudd ble dekket av Stortinget gjennom ny aksjekapital en rekke ganger, men konsernet fikk aldri mer enn at skuta så vidt bar

20. Hvordan var det mulig å drive et statseid underskuddsforetak i 35 år? • Politisk støtte • Fiskerne sterk innflytelse • Kontekst: Kald krig, kommunistspøkelse, opprettholde bosetting, gi folk en følelse av å ha noe å forsvare (Jens Chr. Hauge) • Vanlig med underskudd i statsbedrifter (Jernverket, Syd-Varanger, Store Norske, osv.)

21. Et betent spørsmål Råstoff til filetindustrien vs. fiskerkontroll Skilte fiskere – filetarbeidere Gikk tvers igjennom Arbeiderpartiet Finotro egne ferskfisktrålere fra ca. 1970 Trålerspørsmålet

22. Vendepunktet i trålersaken • Fiskeindustriarbeiderkrav om stabil råstofftilførsel fra slutten av 1960-årene (Einar Hysvær, NNN) • Johs. Overå ut av styret, trålere inn • Men de økonomiske problemene fortsatte • Eks. Skjervøy – fra dårligste anlegg til ”beste gutten i klassen” • Ledelsesutfordringer – Vik, Dahl, Krane

23. 1980-tallet • Heleid statsaksjeselskap fra 1981, men Råfisklaget fortsatt i styret • Finotro under borgerlig regjering – Thor Listau fiskeriminister fra 1981 • Refinansiering • Overskuddsdrift under Krane • Årsak: lodda eller fileten? • Nye problemer

24. Avvikling av Finotro • Fra Listau til Reiten • Fra Reiten til Mørk Eidem • Fra staten til FRIONOR 1986 • Frionor Polar Group konkurs i 1990 – • Finnmarks største konkurs?

25. Vurderinger • Kunne det gått annerledes? • Staten som eier – problematisk med avstand, dessuten konkurrerende bedrifter • Frysekonsesjonsloven – mer styring på etablering? • Hva ble faktisk oppnådd? • Arbeidsplasser og mottak av fisk • Optimisme i gjenreisningstida

26. Forts. • Sterkere integrering av folk i lønnsarbeid • Kvinnearbeidsplasser! • Frossen filet fra Norge et globalt produkt!