REGIONAL FORVALTNINGSMODELL AV FISKERETTIGHETER I FINMARK

1. REGIONAL FORVALTNINGSMODELL AV FISKERETTIGHETER I FINMARK Presentasjon Vadsø 2.06.04 Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Regional forvaltningsmodell Finnmark

2. BAKGRUNN • TILBAKEFØRING AV RETTIGHETER • REGIONAL KONTROLL MED FISKERESSURSNE Regional forvaltningsmodell Finnmark

3. Finnmark har mistet fiskelandinger i torske- og rekefisket Regional forvaltningsmodell Finnmark

4. Finnmark har mistet fiskelandinger av pelagisk fisk Regional forvaltningsmodell Finnmark

5. Men andelen av total fangstkapasitet i HK er opprettholdt! Regional forvaltningsmodell Finnmark

6. Andelen av norske fiskere er gått ned Regional forvaltningsmodell Finnmark

7. UTGANGSPUNKTENE • Fiskeressursene er hele folkets eiendom • Nærhet gir rett: Kystens folk har de historiske rettigheter til ressursene • Økende regional innflytelse nødvendig for å sikre Finnmarks ressursgrunnlag for fremtidig verdiskapning • Fylkeskommune og kommuner representerer hele befolkningen i regionen og kan være ansvarlige forvaltere av rettigheter til nasjonens felles fiskeressursgrunnlag Regional forvaltningsmodell Finnmark

8. Regional strategi • Omfordeling av nasjonale rettigheter • Konfliktfullt og tidkrevende • Forsøksordninger med regional forvaltning i Finnmark • Basert på frivillighet • Stegvis fremrykk etter erfaring • En raskere vei for å skape endringer Regional forvaltningsmodell Finnmark

9. Regional strategi bør også realisere nasjonale målsettinger • Sikre fellesskapets eiendoms- og bruksrett til fiskeressursene • Bedre rettferdig regional fordeling av rettighetene til å høste ressursene • Sikre rasjonell økonomisk utnyttelse av ressursene • Sikre verdiskapning i kystkulturen • Forbedre den markedsorienterte verdiskapningen av ressursene i Finnmark • Bedre samordning av offentlig ressursforvaltning og kystplanlegging • Bidra til forenklet sentral fiskeriforvaltning Regional forvaltningsmodell Finnmark

10. Knappe kvoter genererer formuerFormue kontroll= makt • Islandsk evigvarende torskekvote: 80 kr/kg • Norske evigvarende torsketrålerrettigheter: 40-60 kr/kg • Norge 2004: leie av torskekvote 5-6 kr/kg Regional forvaltningsmodell Finnmark

11. Forvaltningsmodell med regional deltakelse Stortinget Fylkeskommunene Fiskeridepartementet/-direktorat Fordele adgangsrettigheter Fastsette total tillatt fangst (TAC) Regionale ressursselskaper Fordele kvoter Fartøygrupper Utleie av kvoteandel Rederier og Fangstlag Regional forvaltningsmodell Finnmark

12. Nye begreper i forvaltningsmodell med regional deltakelse • Regionale Ressursselskaper. • Skaffer og disponerer fiskerettigheter & kvoter • Eies av fylkeskommune/kommuner og andre etter modell av energiselskapene • Regionale fiskerettigheter • Rettigheter som disponeres av Regionale Ressursselskaper • Regionale kvoter • Deler av TAC fordeles av sentrale myndigheter til Regionale Ressursselskaper • Leiekontrakter. • Kvoteandeler som Ressursselskapene leier ut til fangstlag, fiskere, lokale selskaper mv. • Langsiktige (10-12 år) og kortsiktige (sesong) kontrakter • mot leie & regionale forpliktelser m.v. • Fangstlag (Utredes av Norges kystfiskarlag) • Frivillige sammenslutninger av fiskere • Administreres av salgslagene • Fri felles utnyttelse av individuelle tildelte kvoter • Forhandler med ressursselskapene og andre fangstlag om kvotekontrakter Regional forvaltningsmodell Finnmark

13. Nasjonal ressursforvaltning justeres gradvis • FiD/FiDir oppgaver som nå: • Forvaltning av ressursuttak/TAC • Regulering av gjennomføringen og kontroll av fisket • Tildeling av kvoter til enkeltfartøyer med rettigheter • Både kortsiktige & langsiktige individuelle & felles rettigheter • Endringer: • Tildeling av noen rettigheter & regionale kvoter til Regionale Ressursselskaper • Forhandlinger med fylkene • Tildeling av enkelttillatelser (rettigheter) flyttes over tid fra FiD/FiDir til det regionale ressursselskapet Regional forvaltningsmodell Finnmark

14. Fylkeskommunens oppgaver • Påvirke Storting & FiD om samlede mengde rettigheter & kvoter til regionale ressursselskaper • Etablere Ressursselskap (-er) i samarbeid med kommuner og andre • Mange mulige eier modeller ut fra lokale ønsker • Enkeltkommuner, samarbeid mellom kommuner • Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner • Samisk ressursselskap for urfolksrettigheter? • Rene fylkesselskap • Blanding av private/organisasjoner & offentlige • Fastsette retningslinjer for ressursselskapenes forvaltning av fiskerettigheter ut fra egne kystplaner • Politisk prioritering av fartøygrupper/regioner • Samordning av rettighetsforvaltningen med andre offentlige investeringer Regional forvaltningsmodell Finnmark

15. Resursselskapets oppgave og rolle • Ressursselskaper er egen forretningsenhet • Disponerer rettigheter & regionale kvoter for utleie • Organiseres etter modell fra Energiselskapene • Profesjonell styre & drift • Viktig med klare vedtekter jfr. konflikter i energiselskapene • forretningsmessige prinsipper • politiske retningslinjer • uavhengighet og åpenhet • Avtaler med fiskere & fangstlag kan gi innflytelse over private rettigheter • Bruk av individuelle rettigheter som ”leie” pris • Leieinntekter kan gi fondsoppbygging til næringsutvikling i kystsamfunnene Regional forvaltningsmodell Finnmark

16. Hvordan bringe inn rettigheter i Ressursselskapene? • Forhandlinger med Staten • Trålere med leveringsbetingelser • Kvoterettigheter som inndras ved sammenslåinger i hht. Strukturmeldingen • Tilbakefallsrettigheter • Ved utløp av individuelle rettigheter etter 13-18 år • Nytildelinger av rettigheter • Omfordeling av rettigheter: regionale kvoter • Oppdrettskonsesjoner Regional forvaltningsmodell Finnmark

17. Overtakelse av rettigheter • Trålere med leveringsforpliktelser • Fartøyer & oppdrettsselskaper med finansielle problemer • Kjøp/salgspris til driftsmidlets verdi uten kvoter & rettigheter = oftest gjeld • Overta fiskerettigheten/konsesjonen, selge båten • Praktiseres allerede i transaksjoner mellom private med Fiskeridepartementets godkjenning • Rederi leier konsesjonsretten mot godtgjørelse • Ressursselskapet kan leie ut rettigheten til andre hvis leietaker misligholder sine forpliktelser • Kan stille garantier • Bankenes makt reduseres • Fiskeren kan fritt selge fartøyet • Direkte oppkjøp av rettigheter anbefales ikke: Fare for bobleøkonomi Regional forvaltningsmodell Finnmark

18. Tilbakefallsrettigheter & ressursrente • Konsesjoner etter gammel ordning defineres som 10-18 årskontrakt • Belastes med en leie (Ressursrente) tilsvarende tilsvarende leie i ressursselskapet • Leien kan forvaltes av regionale Ressursselskaper • Avskrivningsmuligheter må innføres investeringer i kvoterettigheter som blir faset ut Regional forvaltningsmodell Finnmark

19. Leiekontrakter av rett til andel av kvote • Hvem kan leie? • Kvalifiserte fiskere med tilhørighet i regionen • Foredlingsbedrifter • Lokale selskaper (som SKI i Hasvik) • Valg blant de kvalifiserte? • Etter politiske prioriteringer • Faste leiepris og køordninger som i drosjenæringen • Auksjon av leiekontrakter • Type leiekontrakter? • Kombinasjoner av10-15 års kontrakter, årskontrakter, sesongkontrakter • Betaling av leieavgift? • Etterskuddsvis etter salg av fangst reduserer kapitalmakten Regional forvaltningsmodell Finnmark

20. Regional modell-gjeldene fiskeripolitikk • Ingen konflikt • En videreutvikling av Driftsordningsmodellen • Hvor kvoterettigheter legges i ressursselskaper • Som Energiselskapene • Eid av kommuner, bruken av nettet leies av private • Ingen store brudd med det fiskerilovverket fra 1970 årene (Ref. Peter Ørebeck, Førsteamanuensis i fiskerirett, NFH/UiTØ) • Ingen store juridiske endringer nødvendig • Konsesjonspraksis allerede innført ved sammenslåing av enhetskvoter ved oppkjøp og utsplitting av rettighet fra fartøy • Stortinget kan innenfor rammen av Saltvannsfiskeloven avsette en del av kvotene til regionale formål Regional forvaltningsmodell Finnmark

21. REGIONAL MODELL VS. EU • Ikke i konflikt med EU’s tenkning og konkurranselovgivning • (Ref. Per Christiansen, professor i EU rett ved UiTØ) • Innen EU kan man diskriminere på region men ikke på selskaper og land • Regulering av det regionale råstoff/kvotemarkedet påvirker ikke det felles EU markedet • Mulig kopling til EUs RAC Regional forvaltningsmodell Finnmark

22. Regional modell vs urfolksrettigheter • I tråd med trend i internasjonale holdninger til urfolksrettigheter • ILO konvensjonen art 15 • FNs deklarasjon om urfolksrettigheter Regional forvaltningsmodell Finnmark

23. Regional modell vs. Legitim samfunnsstyring • I et demokrati kan en sterk, sentralisert statsmakt fungere så lenge politikerne og befolkningen ligner mye på hverandre, og har samme interesser • Fordeling av rettigheter ut fra biologisk ressursforvaltning • Sentral styring legitim • Utnyttelse av rettigheter i næringsutvikling på kysten • Sentral styring ikke lenger legitim Regional forvaltningsmodell Finnmark

24. Regional modell kan innføres over tid • Frivillighet • Mulighet for å praktisere en regional modell sammen med individuelle rettighetssystemer som nå. • Eksempler på regionale ordninger. • Alaska, New Zealand, Holland, Frankrike, UK , Tyskland, Japan hvor. • Kvoteselskapene er kontrollert av etniske grupper/fiskergrupper. • Regional variasjon mulig. • Finnmark og Møre kan utvikle seg forskjellig. Regional forvaltningsmodell Finnmark

25. Økonomisk betydning av en regional modell • Knytter fiskerettighetene til kystsamfunnene • Bedre lønnsomhet i en mer fleksibel utnyttelse av rettighetene til å fiske kvoter under varierende driftsforhold • Stabile og fleksible regionale rammebetingelser for ressurstilgang • Endret verdiskapningsfokus fra kjøp og salg av rettigheter til verdiskapning per fangstkilo • Motiverer for konkurranse innad i regionen for å øke verdiskapningen av knappe fiskekvoter • Motiverer langsiktige markedsorienterte investeringer i verdikjeder fra fiske til de best betalende markeder for ferskbaserte fiskeprodukter Regional forvaltningsmodell Finnmark

26. Fiskerne kan leie rettigheter fra ressursselskapet • Fiskere leier kvoterettigheter på kortsiktige og langsiktige kontrakter • Kan kombinere langsiktige og kortsiktige leiekontrakter med egne rettigheter • Leieprisen kan reflektere ressursrenta • Kan justeres etter regionale samfunnsmessige forhold • for eksempel utjevning av landinger over året, rekruttering etc • Leieprisen kan betales etterskuddsvis for å hindre at tilgang på kapital blir maktfaktor Regional forvaltningsmodell Finnmark

27. Konsekvenser for fiskerne • Det kan knyttes leveringsbetingelser til rettighetene • Har konsekvenser for leiepris • Ingen endringer i selve utøvelsen av fisket • Fiskerettigheten er nasjonal og ikke knyttet til havområdet i egen region • Kan fiske og levere der det er mest fordelaktig innenfor leiekontraktens rammer • Finnmarksfiskere deltar som før i lofotfisket mens Nordlandsfiskere deltar i vårtorskefisket i Finnmark • Finnmarksfiskere deltar som før i Nordsjøfiske etter sild og makrell mens Vestlandsfiskere deltar i loddefiske i Barentshavet Regional forvaltningsmodell Finnmark

28. Konsekvenser for fiskerne • Kan optimalisere driften økonomisk ved å kombinere egne og leide rettigheter ut fra egne forutsetninger og mål • Kjøp og utforming av fartøyer mer uavhengig av rettigheter • Bedre fokus på verdiskapning og økonomisk drift, ikke regler • Andrehåndsmarkedet mer effektivt for fartøyer uten konsesjonsbindinger Regional forvaltningsmodell Finnmark

29. Hva en regional forvaltningsmodell ikke løser • Mengden av fisk i havet • Modellen påvirker i seg selv totalfangst og mengden av fisk i havet • Men: Regionale myndigheter kan påvirke reguleringer og fordeling av fiskearter som som er så viktig for Finnmark • Lodde, torsk, hyse, sei • Fiskeindustriens akutte problemer • Modellen løser i seg selv ikke de økonomiske problemene i foredlingsleddet i Finnmark • Men: Regionale myndigheter kan påvirke fordeling av fiskelandingene Regional forvaltningsmodell Finnmark