200 likes | 412 Views
« Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre» (Modellkommuneprosjektet) Innledning og agendagjennomgang Trond Stenhaug Direktør i Bufetat , Region Øst. Bakgrunn. Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre - modellkommuneprosjektet.
E N D
«Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre»(Modellkommuneprosjektet)Innledning og agendagjennomgangTrond StenhaugDirektør i Bufetat, Region Øst
Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre - modellkommuneprosjektet • Samarbeid mellom Barne- og Likestillingsdepartementet og Helse –og Omsorgsdepartement • Med bakgrunn i tre rapporter; • Aamodt&Aamodt(2005); Tiltak for barn av psykisk syke foreldre. RBup sør/øst for BLD • Solbakken, B.H&Lauritzen(2006);Tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer. SIRIUS rapport nr. 1/2006 • Solbakken, B.H.,Lauritzen, G og Lund, M.K.Ø (2005) Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer. SIRIUS rapport 5/2005 • Konklusjon; • Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre blir ikke fanget opp, sett eller hjulpet på en god nok måte! • De usynlige barna • Regjeringen ønsker å styrke innsatsen på informasjon, kompetanseheving, utviklingsarbeid og forskning • …på barn fra graviditet til de er voksne • …på så vel å oppdage tidlig, forebygge, sette i verk tiltak og behandle
Hvorfor satse på denne gruppen barn? • Den viktigste risikogruppen vi i dag kjenner til. Økt sannsynlighet for uheldig utfall ved barnets psykologiske og/eller sosiale utvikling • Dersom vi kan identifisere disse barna og familiene kan vi komme i forkant av vanskene, og forebygge noe av den uheldige utviklingen. • Er disse barna ”usynlige” og kan vi i så fall endre sannsynligheten for en strevsom fremtid gjennom å ”se” dem og deres familier?
Gi barn med foreldre som har psykiske problemerog/eller misbruker rusmidler oppfølging og hjelp, tilpasset deres alder og den situasjonen de lever i ved å: sørge for å styrke tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, så vel som innad i den enkelte tjeneste se, gripe inn og sette inn gode nok tiltak Og dermed… sikre barna god nok omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter Formålet med satsingen
La oss merke oss følgende… 37,3% av barn i Norge lever i familier der en eller begge foreldrene/omsorgspersonene har psykiske lidelser 65.000 barn har forelder som får behandling for sine problemer 10 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse – mange barn har en forelder med personlighetsforstyrrelse Mer enn 15.000 barn i Norge lever i familier der mor/far er innlagt p.g.a. psykiske lidelse Hver 6. barn/unge lever med foreldre som ruser seg i så stor grad at det påvirker omsorgsrollen 8 % av barna lever med foreldre som har et alvorlig misbruksproblem • Hver 12. kvinne i Norge utsettes for livstruende vold • Mer enn 100 000 barn i Norge lever med vold i familien • Barn er tilstede i 80 –95 % av alle voldstilfellene i familien • Mer enn 50 % av menn som utøver vold mot kvinner, utøver også vold mot barn 5 % av alle barn utsettes for gjentatte, grove seksuelle overgrep
Målet er at barn og deres familier skal…. • Oppdages når de strever… og • Det som er strevsomt skal avhjelpes
1. Oppdagelse Norges kommuners rutiner for å oppdage eller avdekke belastende omsorgssituasjoner hos små barn er svært ulikt fra kommune til kommune Lite systematisk fokus på omsorg og omsorgssvikt i tjenester som kommer i kontakt med familier med små barn generelt, eller kun hos noen av tjenestene i kommunen, eller hos enkelte fagpersoner Erfaringer fra Modellkommuneprosjektet viser at nødvendige forutsetninger og suksesskriterier synes å være • Legitimitet gjennom forankring i politisk og administrativ ledelse • felles kunnskap om målgruppe og tematikk, • kjennskap til hverandres tjenester og hva den enkelte tjeneste kan og skal gjøre, • systematisert samarbeid på tvers av tjenester, • et kjenttiltaksapparat slik at oppdagelse/avdekking fører til tiltak, samt • systematiskstandardisertkartlegging som konsekvent gjennomføres i møte med alle i målgruppen …synes å ha bedret muligheten å oppdage belastendeomsorgssituasjoner for små barn
2. Å avhjelpe det som er vanskelig må inkludere • Universell forebygging • Stor og uselektert gruppe. Tiltak for å fremme velferd, og hindre at skade oppstår • Selektiv forebygging • Enten foreldrene eller de som jobber med barnet er bekymret. Identifisere risiko på et tidig stadie. Tiltak for utsatte grupper • Indikativ forebygging • Foreligger etablerte problemer. Hindre at det blir mer alvorlig
Modellkommuneforsøket 2007-2014Utvikle gode arbeidsmodeller for tidlig identifisering og utarbeidelse av sammenhengende tiltakskjeder for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre (graviditet – 6 år) ulrika håkansson / 24.09.2014
Spørsmålsstillinger • Hvordan forstår vi begrepet tverrsektorielle modeller? Begrepet er i flertall, betyr det flere modeller? • Hvilke sektorer definerer kommunen at dere må ha med for å dekke den langsiktige oppfølgingen av målgruppen, evt 0-18år? • Hva legger vi i begrepet langsiktig? Hva er langsiktig for en baby på 3 mnd, ei jente på 5 og en gutt på 12? Dette er spørsmål som definerer mye av rammene for hvordan tenkemodellarbeidet videre i deres kommuner. Å arbeide med modell betyr at vi må jobbe på flere nivåer. Hver kommune må derfor definere hva en trenger på de ulike nivåene, hvordan arbeidet på de ulike nivåene skal henge sammen og hvem som skal delta i dette arbeidet.
For å sikre kvalitet på tjenestene er det nødvendig å jobbe med flere tilnærminger og tiltak på ulike nivåerKilde: Sosial- og helsedirektoratet Samfunn/system/politisk nivå Organisasjons- og institusjonsnivå Mikrosystem: Hjelpere/bruker Den enkelte utøver Barnet og familien
Formål med modell – å ha flere ting i hodet samtidig i utvikling av modell • Barn/familier • Identifisere barn og familier i risiko så tidlig som mulig • Oftest det mest opplagte og her kommunene har jobbet mest. Det som oppleves som mest naturlig for de ansatte i prosjektgruppene. • Tjeneste/etat • Tilby helhetlig, individuell, koordinert og langsiktig oppfølging av barna og familiene • Utfordring å se egen etat som samarbeidspartnere. • Kompetansekartlegging og planer for de aktuelle tjenestene • Plan for tiltaksutvikling • Kommune • Forankring i administrativ ledelse med involvering. Svært forskjellig fungering i de enkelte kommunene avhengig av hvor stort fokus de har på dette. • Å ivareta økonomiske, juridiske og organisatoriske rammer • Kvalitetskontroll, kvalitetssikring og utvikling på organisasjon og institusjonsnivå samt på mikronivå ift den enkelte utøver, familie og barn.
Utviklingsarbeid…. • Modellkommunene er forskjellige og har kommet ulikt langt, men vi har nå mange erfaringer som vi kan hente inspirasjon av og dele med hverandre • Strevsomt å utvikle forståelse for hva et helhetlig tiltakskjede innebærer i praksis, men flere modeller begynner å ta form