1 / 20

BAKGRUNN

I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? Ved Katrine Moseid Kronen Finn Christian Brevig. BAKGRUNN. Katrine Moseid Kronen Statsviter Mastergradsoppgaven på rådmennenes turn over Finn Christian Brevig Rådmann og advokat med forsvarsbakgrunn

coye
Download Presentation

BAKGRUNN

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. I folkets tjeneste:Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet?VedKatrine Moseid KronenFinn Christian Brevig

  2. BAKGRUNN • Katrine Moseid Kronen • Statsviter • Mastergradsoppgaven på rådmennenes turn over • Finn Christian Brevig • Rådmann og advokat med forsvarsbakgrunn • Samtalepartner for ca 450 rådmenn gjennom 13 år • Forskning og studier rundt rådmannnsstillingen • Spiser kommunene rådmenn? (Kronen, 2011) • Hvorfor slutter rådmenn (Erik Magnussen, 2013) • Styrket toppledelse i kommunene (KS / Agenda-rapporten, 2010) • Kind og Schaugv (Lotsberg 2005)

  3. Spiser kommunene rådmenn?Statsviter Katrine Moseid KronenVeileder professor Dag Ingvar Jacobsen, UIA

  4. Bakgrunn for studien • Medias framstilling av rådmannsrollen • Gir inntrykk av høyere turnover nå enn tidligere. • Professor Jacobsen ønsket å få gjort en grundig kartlegging av dette over en lengre tidsperiode. • Artikkelen ”Kommunene spiser rådmenn” fra KLP magasinet ga derfor grunnlag for studiens tittel.

  5. Problemstilling: • 1) Hvor ofte skifter rådmannen stilling i norske kommuner? Ser man på dette tilbake i tid fra 1991 og frem til 2010, har hyppigheten på jobbskifter endret seg eller holdt seg stabil? • 2) Kan strukturelle trekk ved organisasjonen (norske kommuner) være med å forklare variasjonen i turnover blant rådmenn?

  6. Metode og kartlegging • Kvantitativ metode • Datainnsamling – hentet fra Kommunenøkkelen og Statistisk Sentralbyrå • Total N = 417 kommuner • Første undersøkelsen som er gjort på rådmenn hvor man har med nesten hele populasjonen. (landets kommuner)

  7. Kartlegging av turnover:

  8. Bølgetendenser ved kommunevalg

  9. Forklaringsdelen av studien • Det er kommunene (og ikke rådmenn) som er enhetene i denne studien. • Det var derfor viktig å holde variabler knyttet til rådmannen borte fra studien og kun holde fokus på kommunene. • På bakgrunn av dette ble det valgt ut variabler som man teoretisk og hypotetisk sett kunne anta at hadde en effekt på om rådmannen skifter jobb eller ikke. • Variablene ble delt opp i tre ulike kategorier

  10. Kommune-størrelse Sentralitet Frie inntekter Vekst pos/neg Rådmannens turnover Netto driftsresultat Politisk konsentrasjon Andel Frp Antall partier

  11. Kommune-størrelse Sentralitet Frie inntekter Vekst pos/neg Rådmannens turnover Antall partier Politisk konsentrasjon Andel Frp i kommunestyret Netto driftsresultat

  12. Kommuner med 0-1 skift. Fordelt etter størrelse og sentralitet

  13. Kommuner med 7-9 skift. Fordeling etter størrelse og sentralitet

  14. Oppsummering av funn • Overraskende stabil turnover blant rådmenn • Bølgetendenser ved valg • Politisk konsentrasjon, frie inntekter og sentralitet er de eneste av de strukturelle trekkene ved kommunene som har en effekt på rådmannsskift • Likevel forklarer de svært lite (kun 3,6% av variasjonen) den resterende forklarte variansen forklares av variabler utenfor denne studien som vi ikke vet hva er.

  15. TURNOVER Watson og Harrets 2005 Det finnes tre typer rådmenn: • Long servers • Sitter lenge, gjerne i små kommuner • Ladder climbers • Begynner i små kommuner og fortsetter til større kommuner • Single City Careerists • Oftest i store kommuner. Har gått gradene. Klare, interne karriereveier • Eller også kommer fra departement, fylkesmannnen, fylkeskommunen osv

  16. TURNOVER Hva vet vi ellers om årsakene til at rådmannen forlater stillingen? • Undersøkelser viser at • Begrunnelsen for å slutte som rådmann er indviduell • De fleste av rådmennene oppgir et antall årsaker til at de sluttet • Rådmenn er attraktive ledere, spesielt i offentlig sektor • De hyppigst forekommende årsakene er: • Flytte nærmere familie, flytte hjem (Privat) • Prøve noe nytt, større kommune, annen bransje (Pull) • Slitasaje og samarbeidsproblemer med ny ordfører (Push)

  17. TURNOVER Hva er egentlig problemet rundt rådmennenes turnover? • For mange slutter etter konflikt, eller oppgir at samarbeidsproblemer er en viktig årsak til at de slutter • KS Agenda rapporten (2010) • Ca 30 % oppgir samarbeidsproblemer med ordfører • Ca 20 % oppgir samarbeidsproblemer med øvrige politikere • Kind og Schaug (Lotsberg 2005): 44 % • Norsk Rådmannsforum: mellom 25-35 % klare konflikter siste 15 år (gitt Kronens 60-80 rådmannsskift per år)

  18. RÅDMANNENS SUKSESS Resultatet fra KS-underrsøkelsen

More Related