Dag Wiese Schartum, AFIN

1. Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk:Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer Dag Wiese Schartum, AFIN

2. Valg av overordnet problemstilling (emne) • Jf ”emne” i konkret forstand: ”grovt tildannet stykke til å lage noe av” • Problemstillingen vil bli stadig mer presist formulert i løpet av vårsemesteret • Valg av emne/problemstilling kan med fordel skje med utgangspunkt i emne-bankenhttp://www.jus.uio.no/iri/studier/oppgave/index.html, men dere er ikke bundet av denne • Valget kan/bør/vil styres av én av de følgende begrunnelsene • Egne interesser • Forhåndskunnskaper • Muligheter for å samarbeide med andre • Vitetrang og nysgjerrighet • Yrkesrelevans • Samfunnsmessig betydning • Valg av overordnet problemstilling/emne skal skje innen 12. februar(diskuteres med veileder i ukene 6/7 og deretter i studentgruppe i uke 7. Tilbakemelding fra veileder innen 19.2) • Situasjonen er ofte at det står mellom flere gode valg, og valget er derfor ikke så dramatisk 

3. Mer om forvaltningsinformatisk vinkling • Faglig vinkling • Oppgaver i forvaltningsinformatikk er karakterisert ved anvendelse av fler- eller tverrfaglig forskningsmetode som involverer jus, samfunnsvitenskap og informatikk • Kan velge vinklinger som gir ulik vekt på de forskjellige faglige aspektene • Teoretisk/praktisk vinkling • Typisk både å ha teoretisk og praktisk sikte • Mange har fokus på styringsidealer mv, ofte med et rettighetsperspektiv • Ofte kritisk-konstruktivt, alltid uavhengig • Aktørvinkling • Emnet vil ofte gjelde offentlig sektor, men dette innebærer ikke at en bare har forvaltningen som ståsted (jf figuren etter neste side)

4. De viktigste trinnene slik Dag forestiller seg det • Fastleggelse av emne(område) [noe om …] • Idéskisse [skriv om emneområdet i saksprosa – 1 – 3 sider] • Fastsett overordnet problemstilling [hva skal du finne svar på?] • Idéskisse [kan også komme inn her eller vente til etter at hovedproblemstilling er fastsatt] • Fastsett delproblemstillinger [fra to til mange for å spesifisere og konkretisere hovedproblemstillingen] • Hvordan kan jeg få sikre svar på spørsmålene mine (hvilke metoder må jeg anvende og er problemstillingene mine forskbare?) • Eventuelt justering av problemstillinger ut i fra vurderingen i 6.

5. Næringsliv Bruker/part Problem-stilling Frivillig organisasjon Forvaltnings- organ Tjeneste- leverandør Valg av “aktørvinkling” Betydning og rolle i privat bedrift mv Betydning for registrerte personer Personvern-ombud • Emnet Forholdet til Data-tilsynet og tilsynets praksis

6. Problemstilling I • Eksempel: • Emne: ”Om dokumentasjon av rettslig innhold i beslutningssystemer” • Hovedproblemstilling: Dokumentasjon av rettslig innhold i Lånekassens informasjonssystem” (jf rettssikkerhetsteori) • Mulige delproblemstillinger: • Forvaltning (aktør 1): • I hvilken grad er Lånekassens informasjonssystem (LIS) dokumentert? • Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? • Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? • I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? • Bruker/part (aktør 2): • Hvilket behov har brukere/parter for å finne ut noe om innholdet i LIS? • Hvor omstridt kan innholdet av LIS sies å være (regelverk med stort tolkningsrom)? • Hvilket kilder har brukere/parter tilgang til for kunnskap om innholdet av LIS? • Eksterne konsulenter (aktør 3): • Hvilken rolle spiller eksterne konsulenter i utviklingsarbeidet og hva er virkningen for spørsmålet om rettslig dokumentasjon?

7. Problemstilling II • Problemstruktur • Problemstillingen kan gjerne formuleres på to nivåer (jf forrige bilde), f.eks med en hovedproblemstilling og tilhørende delproblemstillinger • Problemstillingen kan formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har én problemstilling helt innledningsvis og en presisert problemstilling som resultat av gjennomgangen av relevant teori mv • Det kan være greit å ha flere delproblemstillinger i starten enn du har mulighet til å skrive om, og senere velge bort noen • Det kan være aktuelt å illustrere problemstrukturen • Problemavgrensning • Velg positiv problemavgrensning og negativ avgrensning kun når det er nødvendig (det er så mye du ikke skal skrive om!). • Problemformidling • ”Oversikt over fremstillingen” i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en problemoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike delene av problemstillingen blir behandlet i oppgaven, dvs. logikken i disposisjonen • Det kan være lurt å minne om problemstillingen under veis i fremstillingen

8. Problemstilling III • Selvstendighet og originalitet • Det beste er hvis en mest lar seg inspirere av litteratur og ikke blir for mye styrt av andres tanker. Kan derfor være lurt å vente med å lese andres arbeider, slik at det er andres tanker som blir knyttet til dinproblem-forståelse – og ikke omvendt • Betydning • Problemstillingen er ”regissøren” og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven • Bare det som kan begrunnes ut i fra problemstillingen skal behandles i oppgaven • Prosessen • Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er problemstillingen foreløpig, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelsene. • Problemstillingen vil ofte bli sluttført til slutt! • Det er ”god skikk” å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en problemstilling har utviklet seg under veis i arbeidet.