-Førstelektor Asgeir Solstad, Universitetet i Nordland

1. Muligheter og trusler ved sammenslåing – hva kan vi lære fra frivillige sammenslåingsprosjekter i kirken og hva kan vi lære fra andre sektorer? -Førstelektor Asgeir Solstad, Universitetet i Nordland

2. Kirkeloven 1997: Menighetsrådet • Menighetsrådet har ansvar for ”(…) alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet.” (Kirkeloven § 9)

3. Kirkeloven 1997: Fellesrådet • Fellesrådet skal på sin side ”(…) ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen.”(Kirkeloven § 14) • I ettsoknskommuner ivaretar ett råd både menighetsråds- og fellesrådsfunksjonene.

4. Behovet for interkommunale fellesråd knyttes til: • Kirkeloven av 1997 gjorde fellesrådet ansvarlig for forhold kommunen hadde tatt ansvar for før. • Resultat: Fellesråd ble arbeidsgiver for få ansatte. Fellesrådet ble ansvarlig for et voldsomt bredt felt som bl.a. omfattet bygg- og anlegg, arbeidsgiveransvar, økonomistyring og kulturminnevern. Små fellesråd klarte ikke å holde god kompetanse på alle disse feltene • Dessuten: Økonomisk knapphet

5. Interkommunale kirkelige fellesråd. • Det lages samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune om de økonomiske vilkårene for det nye rådet, og om hvor det nye rådet skal ha sine ”base”. • De fellesrådene som er i hver enkelt kommune legges ned, og erstattes av et nytt interkommunalt kirkelige fellesråd.

6. Organisasjon og mål • Interkommunale kirkelige fellesråd, tilpasninger som følge av ny kommunestruktur og andre organisasjonsmessige grep må måles opp mot sin effekt i forhold til kirkens mål. • Og det er ikke bare enkelt…..

7. Menighet som organisasjon: Svært kompleks • Menigheten er noe som ”er” i verden som fordi mennesker tror, og som et sted for felleskap mellom Gud og mennesker. I dette ligger også at den er misjonerende og diakonal – den kan ikke annet. Samtidig er det - innen statskirken - en offentlig regulert organisasjon for ivaretakelse av tro og kultur. Og den er en offentlig tjenesteprodusent. • Menigheten har mange av de offentlige organisasjonenes trekk: Prosess og demokrati er ofte like viktige mål i seg selv som selve produktet. • Men i motsetning til offentlige organisasjoner kan den ikke legges ned og fjernes. Den er forankret i kirken og troen.

8. ”Den norske kirkens identitet og oppdrag” • Kirken skal være bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen. • Menighetsutvikling må sees som aktiviteter som setter kirken i stand til å leve opp til sitt visjonsdokument. • Menighetsutviklingen skal: styrke menigheten i å: ”(…)vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet.”

9. Tre forsøk, fire evalueringer: • Sammenslåingen av Skjerstad og Bodø kirkelige fellesråd i forbindelse med sammenslåingen av de to kommunene. (2006) • Kirkelig fellesråd i Innherred (Levanger, Verdal og Fosen) (2008) • Midtre Namdal kirkelige fellesråd (Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes) (2009) • Senja kirkelige fellesråd (Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa) (2011)

10. Metode • Beslutningsorientert evaluering: Vurdering av måloppnåelse – men med sideblikk. • To datakilder: Semistrukturerte intervjuer og dokumenter • Individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. • Intervjuene har omfattet ansatte, menighetsrådsmedlemmer, fellesrådsrepresentanter, ledere i kommuner og kirke på lokalt nivå. • Representanter for nabokommuner og menigheter i umiddelbar nærhet til de kommuner fellesrådene omfattet.

11. Hovedkonklusjon • Om man ser de evaluerte forsøkene under ett, har prosjektene medført bedre tilgang til kompetanse, mer kostnadseffektiv drift og mindre sårbarhet. • Samarbeidsavtalene med kommunene gir bedre forutsigbarhet for drift. • Det gir en sterkere rådsorgan med mer makt og påvirkning • Det styrker kirkevergen som lederrolle i kirken, og tematiserer forholdet mellom prostens og kirkevergens ledelse. • Det kan svekke lokalmenighetens påvirkning av sine rammevilkår, og innsikt i utviklingen av disse.

12. Kommunestruktur • Kommunereformen vil gi færre og større kommuner, som vil presse fram sammenslåing av de kirkelige fellesrådende i de nye kommunene. • Men man kan også tenke seg fellesråd som omfatter to eller flere av de nye kommunene. • Synergieffektene av interkommunale kirkelige fellesråd vil være sterkest dersom kommunegrenser og prostigrenser var sammenfallende. Derfor vil en endring i kommunestrukturen utfordre kirken til å tegne prostigrenser på ny.

13. De interkommunale fellesrådene og kommunene • Kommunene har større interesse for fellesrådenes virksomhet: Flere drøftingsmøter på høyere nivå, mer sentrale pol. representanter i rådet. • Årsakene:Stor arbeidsplassStørre samlet tilgang til ressurserBetydelig makt- og kulturfaktor • Kommunene ser lokalkirken som viktig for seg.Kirke og kommune trenger hverandre gjensidig • Kommunene vil at kirkelige bevilgninger skal gå via dem.

14. Kirken og de ansatte I: • De møter en mer profesjonell arbeidsgiver, gjerne støttet av en personalkonsulent. • Bedre og tettere samarbeid mellom fagforeninger og ledelse. • Mer fleksibel ferieavvikling/ tilgang til vikar ved fravær. • Større mulighet for rendyrking av funksjoner – inkludert arbeidsledelse.

15. Kirken og de ansatte II: • Muligheter for større stillinger. • Større arbeidsmiljø – mer sosial kontakt. • Mulighet for større stillingsandeler • Lettere å skape team om større oppgaver. Men: • Mindre mulighet for styring av egen arbeidstid og valg av oppgaver. • Mer tid går med til reising mellom arbeidssteder. • Kanskje mindre følelse for ”sin” kirke • En mer anonym tilværelse i en større stab.

16. Fellesråd og menighetsråd • Menighetsrådene får proff støtte til økonomi- og sekretærtjenester. • De gis tid og rom til å ivareta sine primæroppgaver i de tilfeller hvor fellesrådsoppgavene tok stor plass. Men: • Mange opplever avstand og maktesløshet i fht fellesrådet. • Man strever med å finne formen når det nå er ”bare” kjerneoppgaver igjen. • Man frykter rekrutteringen: Færre ”søkende” i rådet flere ”troende”: Det folkelige taper.

17. Kirkevergen og administrasjonen av fellesrådet • Modernisert og spesialisert: Økonomileder, personal-ansvarlig, bygg/ teknisk ledelse, IKT, informasjon. • Større stillinger og mer avgrensede oppgaver til diakoner, pedagoger, kateketer og kirkemusikere. • Mer rasjonell utnyttelse av stillinger, utstyr og infrastruktur

18. Kirken og menigheten • Opprettholde og videreutvikle nærhet og lett tilgang til kirkens ansatte. • Arbeide systematisk og målrettet med informasjon mot samfunnet, kommunene og menighetene. (jmf. Senja) • Fokus: Regionsidentitet – ikke ”senterjubel”. • Planlegge og gjennomføre et kompetanseutviklingsprogram for ansatte, frivillige og valgte medlemmer, knyttet til nye samarbeidsmønstre og aktiviteter som ny organisering åpner for. • Profilere tydelig gevinster ved nyordning – som for eksempel potensial i store oppgaver som konfirmasjon.

19. Kirkens to tjenestelinjer • Kan gi kraftfulle og effektive samarbeidsløsninger, men duker også for konflikt. • Hvem kan beordre hvem – og når? Det er beskrevet og avklart – men er disse ordningene hensiktsmessige i denne situasjonen? • Det finnes også debatter som aktualiserer ulike sider ved kirken: Den siden som ivaretar samfunnsansvar og tjenesteproduksjon, og den som ivaretar åndelig vekst og evangeliseringen. • Fellesrådet oppfattes om tjenesteprodusenten som har vokst seg stor og utfordrer den evangeliske identiten.

20. Interkommunalt samarbeid • Interkommunalt samarbeid er svært utbredt: Nord Trøndelags 23 kommuner er involvert i 252 ulike interkommunale tiltak. (NIVI analyse 2012) • Totalt ca. 850 samarbeid i kommunenorge (KS 2013) • Interkommunale barneverntjenester synes å oppnå liknende gevinster: Bedre fagmiljø, flere om oppgavene, bedre rutiner, bedret rettssikkerhet osv. • Men: Kan være vanskeligere å få kontakt med, jobber mindre forebyggende og gjør for lite informasjonsarbeid.(Nordlandsforskning 2013) • KS: Interkommunalt samarbeid gir mindre kontroll og styring lokalt: ”Dermed blir også muligheten til å samordne, prioritere og gjøre lokale tilpasninger mellom sek-torer og oppgaver mindre”. (KS 2013)

21. For å lykkes I: • Prosjektet må være ønsket hos sentrale aktører. • Det må være basert på et samarbeid på tvers avtjenestelinjene. • Det er en fordel om området er geografisk oversiktlig og har gode kommunikasjonsløsninger. • Det er lettere å lykkes med relativt få kommuner i prostiet. • Det er en fordel om det finnes andre interkommunale strukturer mellom kommunene i prostiet.

22. For å lykkes II: • Det bør foreligge gode analyser av konsekvensene ved ikke å etablere samarbeid. • Prosessen må ha tilgang til egne økonomiske ressurser. • Samarbeidende fellesråd må raskt få en god IKT løsning. • Det er viktig å arbeide grundig med grensegangene mellom prostistyrets og menighetsrådenes ansvarsfelt.

23. Utvalgte trusler… • Splittelse i prostistyret langs regionale konfliktlinjer og langvarige lokaliseringsdebatter. • Splittelse mellom tjenestelinjene. • At menigheter og ansatte oppfatter prostistyret fjernt og udemokratisk. • Svikt som følge av uheldige IT og telefoniløsninger. • At ansatte må leve i usikkerhet om å ha et arbeide i kirken. • At personstrid om posisjoner i ny organisasjon får dominere. • At gevinstene ved en samorganisering ikke blir tydelige for de involverte. • At prosessen ikke får tilført ressurser til drift.

24. Fire forhold • Forholdet mellom tjenestelinjene i den lokale kirken. • Forholdet mellom menighetsråd og interkommunale kirkelige fellesråd. • Forhold mellom ”søkende” og ”bekjennende” • Byråkratisering som trussel