1 / 36

Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31

Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31. Sølvi Lillejord Universitetet i Bergen. Kultur for læring (2003-04). Varslet et ”systemskifte” i måten skolene styres på Hva slags systemskifte var det snakk om?

mab
Download Presentation

Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31 Sølvi Lillejord Universitetet i Bergen

  2. Kultur for læring (2003-04) • Varslet et ”systemskifte” i måten skolene styres på • Hva slags systemskifte var det snakk om? • Målstyring innført som styringssystem medStortingsmelding nr. 37 (1990-91): Om organisering og styring i utdanningssektoren

  3. Målstyringspyramiden Overordnet myndighet formulerer mål Resultatene analyseres Mål formidles nedover i systemet Målene realiseres

  4. Systemskifte… • Den problematiske balansegangen mellom frihet og kontroll • Sentralisering og desentralisering • Med økt desentralisering øker behovet for kontroll

  5. Kontrollens logikk • Måling av resultatoppnåelse (vi måler det som kan måles) • Resultatene forbedres ved at prosessene forbedres • Hvis enheten ikke klarer å forbedre prosessene, må den ha hjelp utenfra • Hvis hjelpen ikke virker, må enheten legges ned (eller omorganiseres)

  6. Skolens prosesser • How teachers taught: Constancy and change in American classrooms (Cuban) • 1890 – 1980 • Det er mer som er stabilt enn det er som forandrer seg • Derfor er det interessant å se på det stabile om man vil forstå (og forbedre) praksis

  7. New College, Oxford (1379)

  8. Utdanningsledelse • Vanligvis er det direktøren som uttaler seg på konsernets vegne • Læreren står som enkeltindivid direkte ansvarlig overfor samfunnet • Et stort politisk-administrativt apparat rundt lærerne • Skolen som ”løst koblet system”

  9. Ikke systemskifte, men regjeringsskifte • Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring • Ca. 400.000 voksne nordmenn har så dårlig leseforståelse at det er et problem • Rundt 70.000 norske barn lever i relativ fattigdom • Ulikhet

  10. Stortingsmelding nr. 31 • Tidlig innsats (oppfølging av St. meld. nr. 16) • Kompetanseutvikling (av lærere og ledere) • Tette hull i Kunnskapsløftet (hvordan kan man nå sentralt gitte kompetansemål gjennom lokalt læreplanarbeid?) • Støtte til bedre praksis (sosialt fellesskap) • Tettere oppfølging (videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet)

  11. Ikke systemskifte, men ”systemutfordring” • Gapet mellom det staten forventer, og sektorens evne til å realisere disse forventningene er en systemutfordring som den enkelte lærer eller rektor ikke kan møte alene, men som skoleeierne sammen med nasjonale myndigheter må ta tak i (s. 59) • Det trengs forbedring på alle nivåer

  12. Nasjonalt lederansvar • Sentrale mål som settes for skolen må bli nådd • Skoleeiere, skoleledelse og skolens ansatte må trekke i samme retning • Mange kommuner har bygd ned den skolefaglige kompetansen, noe som gjør det vanskelig med god og aktiv oppfølging av skolene i kommunen

  13. Ny generell del av læreplanen? • Departementet vil på bakgrunn av Stortingets behandling av ny formålsparagraf, vurdere om det er behov for en revisjon av den generelle delen av læreplanen (s. 8)

  14. Om reformer • I Norge har vi hatt forholdsvis hyppige læreplanreformer • Hyppige reformer kan medføre både at det ikke blir en reell vurdering av effekten av reformene, og at det brukes mye tid og ressurser på omstilling som ikke får tid til å virke

  15. Om læreres læring i jobben • Lærerne er blant de profesjonsutdannede i Norge som i minst grad tar i bruk forskningsbasert kunnskap i sin utøvelse av yrket • Omfanget av empirisk, praksisnær forskning er lite og systemet for formidling av resultater er fragmentert og lite tilgjengelig

  16. Hva trenger lærere å kunne?

  17. 3 mål for kvaliteten i grunnopplæringen • Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

  18. 3 mål for kvaliteten i grunnopplæringen (forts) • Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

  19. 3 mål for kvaliteten i grunnopplæringen (forts) • Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring (s. 11)

  20. Om indikatorer for måloppnåelse • Andelen som trives godt • Andelen som mobbes • Andelen som får nok utfordringer i skolen • Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå • Andelen som får faglige tilbakemeldinger

  21. Faglige utfordringer • Rundt tre fjerdedeler av elevene opplever at de får nok utfordringer i de fleste eller i mange fag • Det er med andre ord rundt en fjerdedel av elevene som ikke får nok utfordringer i skolehverdagen

  22. Læreresprofesjonskompetanse

  23. Hva er en profesjon?

  24. Hva kjennetegner profesjonelle?

  25. Profesjonelle hjelper andre

  26. Profesjoner etablerer grenser mot andre yrker

  27. Faglige tilbakemeldinger • Elevundersøkelsen viser at de faglige tilbakemeldingene til elevene bør forbedres • For få elever får store nok utfordringer gjennom den opplæringen som gis, og opplæringen tilpasses ikke i tilstrekkelig grad både de faglig sett svake elevene og de faglig sterke elevene

  28. Manglende tilpasset opplæring? • De fleste elevene får tilbakemelding om hva de må jobbe mer med 1-3 ganger i måneden eller oftere • 30 % av elevene oppgir at lærerne forteller dem om slike faglige forbedringsmuligheter sjeldnere • Dette kan også ses i sammenheng med den lave andelen norske elever som oppnår resultater i høyeste kategori på de internasjonale undersøkelsene

  29. Tidlig innsats • Kommunene må følge opp sitt ansvar for å sette i verk tiltak så tidlig som mulig • Forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på 1-4 trinn • KD vil styrke skolenes mulighet til å gi god og tilpasset leseopplæring gjennom et bedre kartleggingsopplegg

  30. Kompetanseutvikling • Kunnskapsløftet (2005-08): 1,4 mrd kroner • Staten dekker kostnadene for et visst antall studieplasser og en del av vikarutgiftene • Skolelederutdanning for nyutdannede og de som ikke har kompetansegivende utdanning i skoleledelse

  31. Tette hull i Kunnskapsløftet • Mer veiledning i lokalt læreplanarbeid for lærere og ledere • Veiledende læreplaner i gjennomgående fag • Et Kunnskapssenter for utdanning?

  32. Støtte til bedre praksis • Forslag til endring i opplæringsloven som innebærer at undervisningen skal organiseres i grupper som ivaretar elevenes behov for sosialt fellesskap • Ingen føringer på antall elever per gruppe eller klasse

  33. Tettere oppfølging • Videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet • Flere kartleggingsprøver • Nasjonal prøve i digital kompetanse • Styrke kompetansen i pedagogiske målinger • Bedre støtten til skoleeiere som har skoler med spesielle utfordringer

  34. Profesjonsidealer – profesjonelle forbilder

  35. Lærerprofesjonalitet Fagkunnskap Praktisk kunnskap Profesjons- kunnskap

  36. Utfordringer for skolelederne • …og for skoleeierne….. • At det blir satt fokus på det faglige arbeidet i skolen • Det vil si at profesjonselementene ved lærerens yrkesutøvelse må tydeliggjøres • Og at skoleleder og skoleeier sammen har et ansvar for at praksis forbedres

More Related