Barnet som symptombærer

1. Barnet som symptombærer Frode Thuen Hemil-senteret Universitetet i Bergen

2. Skilsmissebarn vs. andre barn Prosent • Dårlig helsetilstand: 22 - 12 • Irritable og dårlig humør: 27 - 12 • Manglende livslyst: 15 - 7 • Selvmordstanker: 7 - 3 • Daglige røykere: 47 - 26 • Prøvd narkotika: 8 - 2

3. Figure 1: Mean values on the dependent variables within each of the residence arrangement groups compared with grand mean (Zero)

4. Psykologisk smerte • 73% ville ha utviklet seg annerledes • 50% bekymrer seg for familie- begivenh. • 49% har savnet faren • 48% hadde en vanskelig barndom • 40% skulle ønske de hadde vokst opp i en intakt familie • 29% usikker på om far var glad i dem

5. “Noen får et sår som aldri blir leget, for de fleste barna vil såret gro, men selv sår som gror etterlater seg vanligvis arr” Robert Emery

6. Eksternaliserende vs. Internaliserende problemer De største effektene ser en vanligvis i forhold til eksternaliserende problemer; atferdsproblemer, antisosial atferd og konflikter med autoritetsfigurer.

7. Hva påvirker utviklingen? • I hvilken grad…. : • foreldrene får dårligere tid • foreldrene får dårligere råd • Kvaliteten på omsorgen blir skadelidende • forholdet til samværsforeldren blir dårligere • foreldrene får psykiske problemer • det er konflikter mellom partene • det er ulike regler og standarder • det fører til tap av vennskap ved flytting

8. Konflikter etter samlivsbrudd Mange foreldre har store konflikter Blant deltidsforeldre: • 56% har i perioder hatt store konflikter • 9% har for tiden svært store konflikter • 5% har for tiden nokså store konflikter • 18% har for tiden konflikter til en viss grad

9. Når barna velger side Tre mulige grunner til at barn velger side: En normal reaksjon uten at det foreligger alvorlige feil eller mangler ved den som ikke foretrekkes At den utstøtte forelderen har foretatt klart kritikkverdige handlinger overfor barnet At det foreligger foreldrefiendtlighetssyndrom

10. Foreldrefientlighetssyndrom • Når barnet vender seg mot en av foreldrene i forbindelse med en barnefordelingssak, uten at det foreligger rasjonelle grunner til barnets fiendtlighet.

11. Bakgrunn for begrepet • Utviklet av den amerikanske psykiateren Richard Gardner på 1980-tallet. • Har høstet mye kritikk og diskusjon

12. Tre grader av foreldrefiendtlighetssyndrom • Mild:En viss skepsis og fiendtlighet mot den utstøtte forelderen, men opprettholder vanlig kontakt • Moderat:Mer uttalt fiendtlighet, vil uttrykke en viss motstand mot samvær, men finner seg vanligvis bra til rette under samværet • Alvorlig:Motsetter seg all form for samvær og kontakt for øvrig. Uttrykker hat og frykt for den utstøtte.

13. Likhetstrekk med andre tilstander • Folie à deux – delt psykotisk tilstand • Paranoide tilstander • Psykopati

14. Hvorfor blir noen barn fiendtlige? • Eksternalt nivå: Utenforstående bidrar til å øke motsetningene mellom foreldrene • Interpersonlig nivå: Videreføringen av en samlivskonflikt eller resultatet av et spesielt opprivende samlivsbrudd • Intrapersonlig nivå: Foreldrene er ikke i stand til å takle og integrere negative følelser i forbindelse med bruddet • Individuell sårbarhet hos barnet

15. Behandling • Den milde varianten vil ofte kunne løses gjennom psykoedukativ samtale med den foretrukne forelderen, og regulering av samværet. • Moderat og alvorlig foreldrefiendtlighetssyndrom er meget resistent mot tradisjonell behandling.

16. Behandling • Holdepunkter for at det mest effektive er å overføre den daglige omsorgen til den utstøtte. • En del fagfolk er imidlertid svært skeptisk til en slik løsning. • Også holdepunkter for at det kan hjelpe med omfattende mekling og veiledning, kombinert med rettslige tiltak.