Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler?

1. Innvandrere i bygdenorge -nye innbyggere eller trekkfugler? Marit Aure, dr. polit Marit.aure@norut.no seniorforsker Norut Northern Research Institute, Tromsø

2. Norut – Northern Research Institute • Nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge • 130 ansatte i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad • Samfunnsforskning, teknologi og innovasjon • Offentlig styring • Offentlig og privat innovasjon • Flyttemønster og migrasjon • Næring; petroleum, fisk, reiseliv mm • Klima og miljø • Arbeidsmarked, utdanning og kompetanse • Kjønn, etnisitet, alder, • Kulturelle endringsprosesser • ICT og helse/omsorg

3. Studier, migrasjon og integrasjon • Arbeidsmigrasjon Teriberka - Båtsfjord • Global Future, innvandrere med høyere utdanning • Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien • Rekruttering av arbeids kraft, tilflytting til distriktene

4. Hvem er vi og hvordan lever vi?– et majoritetsinkluderende perspektiv • Et familiesentrert hverdagsliv • Hjelpevillige… • ”væringer og tilflyttere”

5. Bygdebilder • Høyere fruktbarhetstall • Barnebosettingens selvforsterkende spiral • Stabil, høy utflytting (jenter) – en aldrende befolkning! • Økende tilbakeflytting av jenter • Urbanisering – en global trend • Men ingen har sett en nettoflytter • Utdanningsnivå, drop-outs • Helse, levealder, lønn, flere uføre • Primærnæringsdominert, ufaglært arbeid • Og gode muligheter for interessante jobber • Vekst, variert arbeidsmarked

6. Flytte- og bostedsvalg • De samme prosessene? • Viktigste flyttemotiv til og fra bygda: arbeid • Bo-motiv: sted/miljø • Flytting: betinget valg i en strukturert situasjon? • Å bo: i mindre grad et aktivt valg • Mer pendling, flerstedstilknytning og mobilitet • 60% har ikke flyttet siste 7 år • Ved 40års alder bor 70% på eget eller partners hjemsted

7. Bolyst - Sted og miljø: Hva gjør at vi bor, blir og trives? • stedstilhørighet, deltakelse, delaktighet

8. Migrasjon er ikke som det engang var Stor variasjon: empiriske mønster • Arbeidsmigrasjon • EØS-området, tredjeland, global elite • Flyktninger • Med ulik status og rettigheter • Familiegjenforente – medfølgere, • Ekteskapsmigrasjon, avhengige migranter • Papirløse og ikke registrerte Ulike utfordringer - glidende overganger - store forskjeller i og mellom grupper kjønn klasse utdanning

9. Trender – hvem er de? • Stabilt – og økende: ca 3%, 214 mill i 2010, • Norge 1,3% i 1970, 8,8%-12,2% i 2009 • Økt midlertidighet, • arbeidskontrakter, innleie, • Frem og tilbake, sirkulært • Flere nye land og steder • komplekst, flerstedlighet, • transnasjonale forbindelser • Ufaglært, faglært, høykvalifisert • Flere kvinner

10. Hvordan opplever de distriktsnorge? • Glad for arbeid og bolig, takknemlig for lønn • Forventninger • Skal være takknemelig… • Den positive stereotypien: dyktig og hardt-arbeidende • Rettigheter og lover – fagorganisering, kjøper og pusser opp boliger • Negative stereotypier • Tar jobbene fra oss • Får særfordeler • Isolert, langt, dyrt og stille, frisk vakkert og ensomt? • Vanskelig å bli kjent

11. Inkludert i arbeidsliv – segregert i resten? • Segregering på arbeidsplass? • Lunsjpauser, arbeidsmiljø, • Kvalifikasjoner og opprykk, degradering • Sosial segregering - Gettoiseringens trygghet og forbannelse • Komfortabelt, • oppfatninger korrigeres ikke, blir ikke delaktig

12. Hva består bolyst-cocktailen i ? • Blandingen mellom ingrediensene er ulik • på ulike steder • Hvordan gjør vi det her hos oss? • For ulike folk • Hvor får en tak i denne cocktailen?

13. Sted, geografi Hva trengs for å virke og delta i vårt samfunn? Sivilsamfunn- medlem - deltaker • Steder • Fellesskap • Stedlige fellesskap • Noder i sosiale nettverk som strekker seg geografisk, tidsmessig, preget av sosiale posisjoner, kontroll over mobilitet Famile- venner gjensidighet Market - bytterelasjoner

14. Integrering til Steder • preges av størrelse, beliggenhet, lokale trekk • er sosiale institusjoner • Krever lokal kunnskap, kjennskap, relevant språk Sosial kompetanse er (også) kontekstuell • Strukturer: kjønn, alder, etnisitet, sted • Kontekst: situasjoner, arena • Nettverk aktiverer og mobiliserer kunnskap Kunnskap må gjøres for å bli relevant

15. Innganger • Språk • Verktøy i sosiale relasjoner • Organisere for kontakt – snakke! • Lokalkunnskap og tilhørighet • Lese aviser! • Hva snakker en med fremmede om? • Blir kjent mens en gjør noe, også på arbeidsplass • Utviklingsmuligheter i jobb og fritid • Livsfaser og kultur, kvinner og menn • Ulike behov og interesser, kjønnede strukturer • Nettverk • Styrken i svake bånd – lager nye forbindelser • Overlappende nettverk, bekjente fra ulike arenaer • Barn og foreldremøter, organisasjoner - LÆRING

16. Lokal kunnskap, hva trenger en å vite? • Hvem er rett adresse for hva? • Hva trengs for å formidle seg selv og sin erfaring? • Hvordan får folk jobb? • Hva trengs for å utføre en jobb? • Hva er kommunens oppgaver? • Hvor langt er det til Kongsberg og antall innbyggere i Drammen? • Hva er Ringerikspoteter og aktuelle politiske debatter? • Hva er viktige næringer i Buskerud, hvilke bedrifter finnes?

17. Å få utenlandske innbyggere til å bli • Globalisering, kommunikasjonsteknologi – flytte til og fra • Innbyggere, arbeidstakere, naboer = mennesker som stiller krav til jobben, men • Livet er mer enn jobb • Hverdagslivsperspektiv • Bolig • Hushold: individ, med ulik behov • Politisk deltakelse; borger • Sosial og kulturell deltakelse • Nabo, kollega, sjakkspiller, Også for innvandrere! trivsel Arbeid LIV ! familie bolig fritid

18. Innvandrere og vi må svare på: • Hvordan kan vi/de lærer språket? • Hvor, fra hvem, hva passer praktisk • Hva slags lokal kunnskap trenger og mangler vi/de? • Hvor får en det • Hva trenger de å vite om det norske samfunnet? • Og hvor får en den kunnskapen • Hvordan virker kjønn-alder/livsfase inn i liv • og arbeidsliv? • Hvordan bygge nettverk • på hvilke arenaer tar vi imot?

19. Kom som du er, bli som oss?! • Å integrere: å inkludere andre og seg selv – flerveis prosess • I hvilke roller? • På hvilke arena? • Majoritets • og minoritetsdeltakelse i kartlegging av behov, mulighetsrom, planlegging og iverksetting