Internasjonale menneskerettigheter

1. Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD

2. Positive forpliktelser • Aktivitetsplikter – plikt til aktivt å gjøre noe for å etterleve EMK • Noen bestemmelser inneholder etter sin ordlyd positive forpliktelser • Eks art 6 om rettferdig rettergang: ”everyone is entitled to a fair and public hearing within reasonable time by an independent andimpartial tribunal” • Innebærer bla krav til fremgangsmåten ved utnevnelse av domstolens medlemmer, deres virketid, uavsettelighet og sammensetning.

3. Positive forpliktelser • EMD har også tolket positive forpliktelser inn i bestemmelser som etter ordlyden ikke direkte gir uttrykk for dette, feks art 3 og art 8 • Noen teoretikere (van Dijk) mener alle EMKs bestemmelser i utgangspunktet kan kreve positive tiltak fra statens side • Eksempler på type forpliktelser: • Krav til nasjonal lovgivning • Krav til etterforskning • Iverksettelse av beskyttelsestiltak • Etc

4. Positive forpliktelser • Statens positive forpliktelser i forhold mellom private • Altså: der den krenkende handlingen foretas av en privat part (person, bedrift ell) ovenfor en annen privat part. • Eks: voldtekt mellom privatpersoner • Staten kan ikke fysisk forhindre krenkelsen, men EMK stiller krav til • Lovgivningen - hva skal omfattes? • etterforskning - tidsbruk, fremgangsmåte, etterforskernes holdninger

5. Statens positive forpliktelser i forhold mellom private • Kalles også indirekte tredjepartsvirkninger • Direkte tredjepartsvirkninger, dvs å holde private parter ansvarlig etter EMK, er ikke en mulighet • Altså: kun stater kan holdes ansvarlig etter EMK

6. Oppsummering • Positive forpliktelser = handlingsplikter • Staten kan ha slike plikter også i forhold mellom private • Negative forpliktelser = plikt til ikke å gjøre noe for å etterleve EMK • Tradisjonelt det man tenker på • Eks Tyrer-saken: ikke bruke fysisk avstraffelse

7. Positive vs negative plikter • Utgangspunktet er greit nok, men hvordan trekker EMD grensene i praksis? • Appelby – avsnitt 39 og 40 • Positive plikter kan oppstå – også i art 10 • ”Fair balance”: Samfunnets interesser vs individets • Omfanget av positiv plikt vil variere • Situasjonen i medlemsstaten • Prioriteringer og ressurser • Skal ikke pålegge umulig eller uforholdsmessig byrde for staten

8. Positive vs negative plikter • I tillegg til momentene som direkte fremgår av Appleby legger EMD ofte vekt på • Effektivitetsprinsippet • Terskelprinsippet • Skillet mellom positive og negative plikter kan være vanskelig å trekke • Uklar grense • Varierer med hvilken bestemmelse det gjelder

9. Appleby mot Storbritannia • Problemstilling: Har staten unnlatt å oppfylle sine positive plikter? • Beskytte klagernes ytringsfrihet mot innblanding fra eieren av kjøpesenteret • Interesseavveining • Klagernes ytringsfrihet (art 10) vs eiendomsretten til eieren av kjøpesenteret (TP1 art 1) • Klagernes tema er av offentlig interesse – fjerne grøntareal

10. Appleby – interesseavveining forts. • Kjøpesenter som samlingspunkt • Rettspraksis fra USA • Kart • Ingen europeisk konsensus • Samfunnsutviklingen endrer folks handlingsmønster – men dette gir ikke automatisk rett til adgang på privat eiendom • .. eller offentlig eid • Utelukker ikke positiv plikt for staten – om nektelse av adgang til eiendom forhildrer effektiv utøvelse av ytringsfriheten eller essensen er ødelagt

11. Appleby – interesseavveining forts. • Klagerne hadde adgang til å ytre seg via andre kanaler enn kjøpesenteret • Klagerne ble ikke forhindret i å kommunisere effektivt med sine medborgere • Konklusjon: Staten pliktet ikke å gripe inn for å sikre klagernes ytringsfrihet – art 10 er ikke krenket

12. Positive plikter • Spørsmål?

13. Leyla Sahin mot Tyrkia • Art 9.1 – religionsfrihet • Art 9.2 • Inngrepshjemmel: staten kan begrense utøvelsen av religionen – den offentlige siden - på visse vilkår • Den private siden av religionsfriheten - tanke og samvittighet – er ubetinget • Lignende inngrepshjemler i annet ledd i art 8-11 (familieliv, religionsfrihet, ytringsfrihet, forsamling)

14. EMDs vurdering - inngrepshjemlen • Foreligger det et inngrep i religionsfriheten? • Begrensninger på bruk av islamsk hodeplagg • Har inngrepet hjemmel i lov? • Inkl. ulovfestet rett, forskrift, rundskriv, etc. • ”In sum, the ”law” is the provision in force as the competent courts have interpreted it.” (p. 88) • Kvalitative krav: • Tilgjengelig • Tilstrekkelig presis - forutsigbarhet

15. Forutsigbarhet • 1990: lov – fri påkledning på universitetet - med mer annet følger av gjeldende rett • 1991: avgjørelse fra Grunnlovsdomstolen forbyr bruk av islamsk hodeplagg • 1991: avgjørelsen publiseres i avis • 1994: vedtak fra universitetsstyret • 1998:rundskriv og vedtak fra universitetsstyret • EMD: • Ikke avgjørende at vedtaket fra 1994 ikke ble håndhevet • Tilstrekkelig tilgjengelig og forutsigbar

16. Formål • Har inngrepet som formål å beskytte • ”public order, health or morals” • ”the rights and freedoms of others” • Ikke omstridt i denne saken • Vidtfavnende formål – staten når oftest frem på dette punktet

17. Nødvendig i et demokratisk samfunn • Statens plikt å sikre rettighetene til alle innbyggere • Mål: balanse mellom individenes rettigheter • Restriksjoner kan være nødvendig • Sikre toleranse mellom ulike grupper • Kan innebære en aktivitetsplikt, jfr art 1

18. Nødvendig i et demokratisk samfunn • Kan inngrepet forvares prinsipielt? • Ingen europeisk standard • Staten har en vid skjønnsmargin • Hvorfor? Moral? • Sekularisme vs Islam • Spenning i befolkningen • Hijab har politisk betydning • Ekstreme politiske bevegelser • Likestilling

19. Nødvendig i et demokratisk samfunn • Proporsjonalitet – inngrep vs formål • Utgangspunktet er frihet mht religionsutøvelse • Begrenses av samfunnets styringsbehov • Prosessen gikk over flere år, ledsaget av en bred debatt i det tyrkiske samfunnet • Først etter flere år knyttes det sanksjoner til forbudet • Inngrepet er proporsjonalt • Art 9 er ikke krenket

20. Leyla i Norge • Hvordan ville EMDs vurdering blitt om Leyla hadde gått på et norsk universitet? • Nødvendig i et demokratisk samfunn