Den internasjonale bygdekommunen

1. Den internasjonale bygdekommunen Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Innovasjon Norge – 22. oktober 2014 guri-mette.vestby@nibr.no

2. En lang rekke stedsanalyser og prosjekter for stedsutvikling i bygdekommuner og regioner

3. «Derfor blir vi her» - innvandrere i distrikts-Norge Susanne Søholt, Aadne Aasland, Knut Onsager, Guri Mette Vestby NIBR-rapport 2012:5

4. Utvikling og livskraft i kystsamfunn En studie av tre små kystkommuner Knut Onsager, Lene Schmidt, Guri Mette Vestby, Knut Bjørn Stokke NIBR-rapport 2013:12

5. Lokalkultur og stedsidentitet

9. I Tynset: Innbyggere fra 43 nasjoner

10. Fra mange nasjoner + mange motiv • Livsstilsinnvandrere (”grønne tilflyttere”) • Arbeidsinnvandrere ( jobbsøkende) • Flyktninger/asyl (trygghetssøkende) • Familieinnvandrere (relasjonstilflyttere)

11. Bygdene forandresUtlendingene gjør noe med • …bygdas arbeidsliv • …bygdas befolkningssammensetning • …bygdas identitet • …bygdas sosiale og kulturelle landskap

12. Et ”bytteforhold” • Bygdekommunene trenger • Befolkningstilvekst • Yngre innbyggere • Arbeidskraft • Kulturelle impulser • Bygdekommunene tilbyr • Arbeidsplasser • Rolig og oversiktlig liv • Identitet og tilhørighet • Trygghet

13. Bygda trenger: befolkningstilvekst • Innvandrere opprettholder bosettingen i distriktene • De siste 10 årene har det flyttet nesten 50 000 nordmenn fra distriktene. Like mange innvandrere har flyttet til distriktene • Norske distriktskommuner har innbyggere med bakgrunn fra 181 ulike land • Innvandrere fra Polen, Baltikum, Tyskland, Nederland og andre nordiske land dominerer.

14. 2002 De fleste kommunene i Norge hadde relativt få innvandrere (under 4 prosent) Høy andel innvandrere i Oslo og Akershus Høy andel innvandrere i Båtsfjord og i grensekommuner i Finnmark (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

15. 2012 De aller fleste kommuner i Norge har nå mellom 5-12 prosent innvandrere Mange distriktskommuner kommuner mer enn 12 prosent innvandrere (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

16. Sammensetning av innvandrere i Hardangerregionen i 2012

17. Bygda trenger: yngre innbyggere Alderstruktur Demografi Innvandrere som bosetter seg I distriktene er overrepresentert “core working age” 25-49 (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

18. Bygda trenger: arbeidskraft Sandøy kommune: marine og maritime næringer

19. Utdanning og arbeid • Andelen sysselsatte innvandrere er lavere enn i resten av befolkningen (9% gap) • Innvandrere i distriktene har høyere sysselsatting enn i byene. • Flere innvandrere i distriktene har høy utdanning enn befolkningen ellers • (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

20. Kompetansen og ressurser • Arbeidsinnvandring til næringer og jobber det er vanskelig å få nordmenn/lokale til (lakseslakteri, jordbærplukking, hotell ++) • Arbeidsinnvandring med spesialkompetanse (mekanisk industri, maritime næringer) • Etablerer egne virksomheter handel og service (om lokal anerkjennelse og goodwill)

21. Bygda trenger: kulturelle impulserFra homogenitet til heterogenitet • Flerkulturelt mangfold • Ulike livsstiler møtes • Nye tradisjoner vokser fram • Nye virksomheter/tilbud • Verdier utfordres • Stedets identitet fra helnorsk til internasjonal

22. ”Bytteforholdet” • Hva tilbyr bygdene innvandrere ?

23. Bygda tilbyr: Trygghet • Frihet fra krig, overgrep og forfølgelser • Lite kriminalitet • Trygge oppvekstkår for barna • Visshet om at noen hjelper deg • Et velordnet samfunn • Økonomiske sikkerhetsnett

24. Bygda tilbyr: Identitet og tilhørighet Særlig viktig: å bli sett, tatt vare på, å være noen Sett som individ, ikke bare som en av mange i innvandrerkategorien Småsamfunnets gjennomsiktighet opplevdes mer som et gode enn en ulempe

25. Bygda tilbyr: et rolig og oversiktlig liv

26. Bygda tilbyr: arbeidsplasser

27. Bygda tilbyr: arbeidsplasser

28. Utfordringer arbeidsliv og kompetanse Mye midlertidig, deltid, overtid… Få hadde arbeid i tråd med utdanning Lite interesse for å kartlegge/videreutvikle deres kompetanser Konkurranse mellom arbeidsinnvandrere/ flyktninger/ (ufaglærte) nordmenn

29. Retorikk og tankegods • Flerkulturelt samfunn • Fargerikt fellesskap • Mangfold • Fremmedarbeidere • Gjestearbeidere • Arbeidsinnvandrere • Minoritetsspråklige • Personer med minoritetsbakgrunn • Personer med annen etnisk bakgrunn • Så kom svenskene og øst-europeerne • Utlendinger (om seg selv)

30. Retorikk og tankegods • Fra skepsis til positiv innstilling • Fra trussel til mulighet • Fra offerrolle til ressursrolle • Fra deres behov til også vårt • Fra naiv snillisme til kritisk praktisk politikk

31. Utfordringer inkludering • Side om side eller sammen med? (enten det er svensker i Hemsedal eller somaliere i Haram) • Den potensielle videreflytter = midlertidig relasjoner investeres lite i (begge veier) • Boligetableringens symbolske betydning: signaliserer det motsatte av midlertidighet • Holdning til innflyttere som er (noe) annerledes i kultur eller livsstil

32. Aktiv – passiv akse holdninger og praksis Mellom motstand , likegyldighet og velvillighet Kritisk punkt negativ positiv

33. Lokale integreringsregimer • ”Hvordan vi tar i mot innflyttere, det være seg fra andre steder i Norge, tilbakevendte nord-østerdøler, eller folk fra andre land og kontinenter? Jeg tror vi kan bli enda bedre i disse øvelsene, for det er faktisk en god del som ikke er så lett å komme ”innafor” i vårt lokalsamfunn og sosiale nettverk”.

34. Holdninger som møter tilflyttere og innvandrere: Ordførere og bedriftseiere viktige opinionsdannere !

35. Bedriftseiere, arbeidsgivere og kolleger er viktige Arbeidsplasser som arena for: • Språkopplæring • Kulturell forståelse • Praktisk hjelp og rådgivning • Sosial relasjonsbygging Skips & Mekanisk Verksted (MOB-båter)

36. Samarbeid næringsliv og lokale myndigheter • Felles interesse i å utvikle attraktive bygdemiljøer med stedskvaliteter og arbeidsmuligheter • For næringsledere er stedskvaliteter viktig for å rekruttere og holde på verdifull arbeidskraft • Hjerte for bygda, lokalt eierskap og samfunnsentreprenørskap

37. Utfordringer: skjør stedstilhørighet

38. Innvandrere som stedsvelgere • Fase 1: ikke primært valgt stedet • Arbeid • Trygghet • Kjærlighet • Fase 2: velger også stedet: bli eller dra? • Velger med hodet og hjertet • Funksjonelle/instrumentelle tilknytninger • Emosjonelle/symbolske tilknytninger

39. Takk for oppmerksomheten