Kjønn og sånn… Er den gode barnhagen den likestilte barnehagen? ”Liten eg?” Molde 3 nov 2005

1. Kjønn og sånn…Er den gode barnhagen den likestilte barnehagen?”Liten eg?” Molde 3 nov 2005 Innspill til handlingsplanen ved Rønnaug Sørensen. Sosiolog og høgskolelektor ved Hive.

2. Bakgrunn; • ”Kvalitet i barnehagen handler også om at barnehagen oppdrar barna til å møte et langt mer likestilt samfunn enn før.” • ”En moderne kjønns sosialisering bør bygge på likestilling og likeverd.” • ”Det er viktig at barnhagen selv framstår som et likestilt samfunn.”

3. Likestillingspause? • Norge det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. • jenter velger fremdeles tradisjonelt • Gutter taper i utdanningssystemet • Har vi ikke likestilling i norge da?

4. Hva en kvinne eller mann er bestemmes av; • Historisk tid • Geografi • Religion Hver ny generasjon ”avkoder” og ”nykoder” og bryter grenser for kjønn. J.Kampmann

5. Hvordan kjønner vi verden? • Vi opplever en handling ulikt etter om det er en mann eller kvinne som utfører handlingen; • Vold • Seksualitet Kjønn skaper grenser for inkludering og ekskludering. O.Bredesen

6. Sex and gender(genus) • Sex= biologi • Gender= sosialt kjønn • Kjønn= åpner for å ikke skille de forgående og i tilegg synliggjør heteroseksualiteten som fundament for forståelsen av kjønn.

7. Post feminisme • Skiller mellom maskulin og feminin. • Eksperimentering med kjønn – eks Madonna. • Post feminisme hevder at kjønn er i bevegelse og i forandring. • Tar avstand fra essensialisme = kroppen bestemmer egenskapene ved kjønn.

8. Variasjoner over to tema;

9. Koret som metafor for kjønn:

10. angrepsmåter • Bare kvinner.- forskjell blant kvinner men også som relasjonellt perspektiv; kjønns som resultat. • Kjønn som perspektiv • Kjønn som variabel

11. Kjønn i bevegelse • Rekonstruksjon og dekonstruksjon av kjønn. • Raske og trege kulturelle felt • Femininitet og maskulinitet. • Vi skaper hverandres identiteter, verdier og subjektposisjoner i relasjon til hverandre.

12. Oppgaver: • Hvordan skal en kvinne være? • Hvordan ville jeg være hvis jeg var kvinne? • Hvordan skal en mann være? • Hvordan ville jeg være hvis jeg var mann?

13. All thats solid melts in to air.K.Marx • Kjente begreper som barn, barndom, familie har fått nye forutsetninger. • Samtidig kan ikke et individ defineres eller enda mindre forstås løsrevet fra det samfunn eller de sosiale sammenhenger det inngår i - Konteksten.

14. Skriv ned ett godt barndomsminne fra den gang du var mellom 5 og 10 år.

15. Oppvekstmiljøet på 60-70 tallet • Mødrene var hjemme - profesjonaliseringen av husmoren • Få skillsmisser økt press på parforholdet • Mange søsken • God tid. • Folk tok vare på hverandre - Felles verdier og moral – barn fikk oppdragelse! • NRK • Isoleringen av kvinner i kjernefamilien. (Parsons)

16. Dagens oppvekstmiljø • Begge foreldre jobber. • Nesten 50% av foreldrene er skilt • Få søsken • Dårlig tid • Barna er overorganisert • Sterkt mediepress • Foreldre setter ikke grenser

17. En tredje versjon; • Dagens barn er ønsket,de planlegges. • ¾ deler av alle barn mellom 0-18 opplever ikke en skillsmisse. • Flere blir mødre, men de får færre barn • Far deltar mer i samvær med barn • Økt barneperspektiv(røyking i bil) • Aktive besteforeldre(barna som returbillett til slekten- barn har flere voksne)

18. Barn har egen juridiske og moralske rettigheter. • Barn får større offentlig oppmerksomhet enn tidligere. • Større offentlig ansvar og deltakelse • Økt oppmerksomhet på mobbing og barnemisshandling. • Bedre materielt. • Mer blir laget for barn i media. Dagens barndom er annerledes og helt naturlig for våre barn. Det er den barndommen de kjenner!!

19. Kronocentrisme er å sette sin egen tids holdninger og normer som det riktige, og det fremtidige som det avvikende og mindreverdige. • ”Vi skylder barn å forstå deres oppvekst i lys av deres egen tid og ikke den gamle tid”. L .Dencik (1999.)

20. Hvordan forberede et barn på et samfunn som enda ikke eksisterer? • Foreldregenerasjonen kan ikke lenger bruke sine egne erfaringer til å veilede sine barn. • Pedagoger må i større grad forholde seg kritisk og reflekterende til egen innsats og de strategier de legger til grunn for deres arbeid.

21. Foreldre bra nok? • Hva som gir mening for barn er en rettesnor i en ny verden. • Konsekvensen kan være at vi må tåle ubehaget i å se når foreldre og barn ikke har samme interesser.

22. Barneperspektiv: • Barneperspektiv vil gi oss en forståelse av hva som skaper mening for barn . • Dette perspektivet kan derved kan bidra til kunnskap om det arbeidet det er; å bli en del av et fellesskap. • Dette kan gi oss innblikk i hvilken kompetanse vi skal gi barn for å kunne lykkes i nettopp dette.

23. Fra barnets perspektiv på kjønn • Andre barn er viktigst- utgjør den enkeltes referansegruppe. • Bruker tiden på å være deltakende og arbeider for å høre til, bli en del av den sosiale helheten. • ”Barn gjør kjønn”

24. Hva leker jentene? • Hva leker guttene? • Hva leker de sammen? (Tre svar på hvert spørsmål.)

25. Kjennskap gir vennskap • Nære relasjoner til andre blir viktigere i et samfunn hvor det sosiale;” ikke kommer av seg sjøl.” • Få nye vennskap og vedlikeholde eksisterende vennskap gir mening for barn. • I relasjoner mellom kjønnene er det de voksne som skaper grensene for kjønn og ikke barna.

26. Mannsforskning . • Synliggjøre at menn begynner å ligne mer på kvinner, og at det er positivt. • Tradisjonelle maskuline strukturer er også destruktive for menn. • Mandig og umandig

27. Menn som fedre • Skillet mellom produksjon og reproduksjon fjerner mannen som omsorgsperson. • Biologisering av omsorg- symbolsk vold? • Konsekvenser av fraværende fedre Mannsrollen i forandring eller revers? - Blir likestilte menn latterliggjort, tidd i hjel og disiplinert av mer tradisjonelle menn?

28. Menn i barnehagen • Menn er marginalisert noe som fører til vurdering på bakgrunn av kjønn og ikke kvalifikasjon. • Mer kjønnsstereotypt med menn enn uten menn? • Hvilke kvinner og hvilke menn?

29. DEN viktigste kjønnsspesifikke egenskapen en førskolelærer skal ha.

30. Argumenter for flere menn; • Motvekt mot kvinnekulturen - kjønn skaper jobbinnhold og jobbkultur • Rollemodell – maskulin omsorg • Gutter trenger menn - motvekt mot media • Variasjon og likestilling – personlige yrker • Arbeidsmiljø – når trives vi best? ”… Kvinner må anerkjenne menns ønske om å konstruere nye identiteter.” (Long Litt Woon 8 mars -05)

31. Hvilke problemer får en gutt fordi han er gutt? • Hvilke problemer får en jente fordi hun er jente? • NB! Kun tre på hver

32. Utfordringer • ”jenter får mest oppdragelse og trenger det minst og gutter får for lite oppdragelse og trenger det mest” (Magne Raundalen) • Empati og kontroll av sinne. • Dominans atferd og selvkontroll.

33. Barn som kjønnede aktører: • Egne forestillinger om kjønn styrer hvordan vi fortolker verden rundt oss. • Har barnehagen en egen kjønnskultur? • Menn og kvinner skapes i møtene. Hvilke møter skaper vi?

34. Hva er det gutter trenger som ikke jenter trenger og omvendt?

35. Hvordan få likestilling inn i årsplanene? • Er det viktig å gjøre det? - ett argument for og ett i mot. Skriv ett mål Konkret hvordan skal dette målet oppnås? (aktiviteter)

36. En ny tid? • De finnes for få kjønn! • Synliggjøring av makt. • Hvem og hva skal bestemme hva en kvinne/mann skal være?

37. Litteratur: Dencik,Lars(1999):Fremtidens Børn. I: Børn og foreldre i det postmoderne samfunn Reizler forlag. Bourdieu,Pierre(2000): Den maskuline dominans. Pax Forlag Bredesen,Ole(2004): Nye gutter og jenter. En ny pedagogikk? Cappelen akademiske Gullestad,Marianne(2002):Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget Isdal,Per(2000); Meningen med volden. Fagbokforlaget Kolnar.Knut(2004):Kreativ vold. I: Kultur og kjønn. Høgskoleforlaget. Lorentzen,Jørgen(2004):Maskulinitet.*spartacus. Marklund,Liza og Snickare,Lotta(2005):Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre.pirat Midtsand, Monstad og Søbstad(2004): Tiltak mot mobbing starter i barnehagen. Dronning Mauds minne. Satøen, Svein Ole(2004): Guteliv. Gyldendal