640 likes | 1.49k Views
Syn og motorikk - hva bør fysioterapeuten vite. Innhold. Å se synsfunksjon synshemmet - hvem forekomst hva er å se CVI- Cerebral synshemming DVD- LITE SYN-LITEN HINDRING Motorikk og syn motorisk utvikling begrepsutvikling samspill med andre Litt om kompetansesentra.
E N D
Innhold • Å se • synsfunksjon • synshemmet - hvem • forekomst • hva er å se • CVI- Cerebral synshemming • DVD- LITE SYN-LITEN HINDRING • Motorikk og syn • motorisk utvikling • begrepsutvikling • samspill med andre • Litt om kompetansesentra
Visus - skarpsyn Akkomodasjon Kontrastsyn Fargesyn Samsyn - dybdesyn Synsfelt Persepsjon Kognisjon . Øyemotorikk Synshurtighet Synsutholdenhet Synsmotivasjon Synsoppmerksomhet Lysavhengighet Lysblending Lys og mørke adaptasjon Syn - delfunksjoner
Synshemmede- hvem • Blinde - skille lys/mørke • Svaksynte - visus 0,05 - 0,3 • CVI - Cerebral synshemming
Barn som er blinde • Gir ikke blikkontakt • Kan ikke imitere • Mangel på oversikt • Mangel på forutsigbarhet • Mangel på informasjon • Venner
Barn som er svaksynte • Stor variasjon i denne gruppen • Klarer seg motorisk sett veldig bra i tidlig førskolealder • Vansker etter som kravene til synsbruk øker • Og miljøet blir større, farten blir større • Skolearbeidet kan være slitsomt • Og alt tar lenger tid • Sosialt
Cerebrale synsvansker • CVI (en ”sekkediagnose”): Nevrologisk synsskade med forstyrret /atypisk /unormalt / nedsatt syn som skyldes ulike hjerneskader i alle aldre • alvorlighetsgrad er avhengig av når skaden oppsto, type skade, lokalisering og omfang • gir avvikende synsutvikling, synspersepsjon og synsinnlæring • oftest andre skader i tillegg
Synshemmede - forekomst • Det fødes ca 150-300 synshemmede i året • blinde, uten tilleggsvansker: 2-3 i året • blinde med store tilleggsvansker: 20-30 i året • svaksynte - variende grad av synsfunksjon • CVI- cerebral synshemning oftest med tilleggsvansker • Ulykker, kreft, infeksjoner m flere
Hva er å se • Synet står for store deler av våre sanseinntrykk, og involverer store deler av hjernen • Nær og fjern informasjon samtidig • Oversikt på et øyeblikk • Forstår rekkefølger og sammenheng
Å se er resultat av modning • Sentralnervesystemet (CNS) i utvikling i mange år • Gjelder også den umodne og skadede hjerner • Ved stimulering og bruk aktiveres nerveimpulsene
Assosiere Symbol Signal Identifisere Diskriminere sanse - og læring Tove G. Borch
Noen typiske tegn på CVI • Variabel synsfunksjon • Liten visuell oppmerksomhet og nysgjerrighet • Vansker med å skille ting som ligger tett eller oppå hverandre • Vil gjerne ha ting nært • Vansker med å gjenkjenne, huske, tolke og forstå synsinntrykk slik som former (bilder) ansikt
Noen typiske trekk ved synsfunksjonen: • Ser på – fokuserer og ser vekk når tar etter leke • Ser og får mer informasjon av synsinntrykk når barnet selv eller omgivelsene er i bevegelse • Kan ha vansker med romlige forhold og orientering • Ser ofte bedre når de blir forberedt på hva de skal se etter • Ofte bra fargesyn • Syn-hørsel på kollisjonskurs
Konsekvenser • Mangelfull tolking av visuell informasjon • Mangelfull sanseintegrasjon • Problemer med å skille figur/grunn • Fordreide sanseinntrykk
Strategier for å kjenne igjen • Sier ”hei” eller prøver på annen måte å få personen til å si noe for å gjenkjenne på stemme • Lytter etter og kjenner igjen på fottrinn og andre lyder • Kan gjenkjenne bevegelsesmønster med typiske gester og fakter. • gjenkjenne silhuett av personer • Legger merke til påkledning, farger, briller, smykker • Tar på (gjenstander eller personer) • Bruker luktesansen
Å skape rom for å se • Rytme og plan – gjenkjenning via struktur • Forventning og glede • Ser best det kjente og det som er emosjonelt • Lydmiljø • Fjerne visuell støy • Først aktivitet som gynge, svinge, danse, ”herje” – så prøve å se
Tenk etter: • Hvilke forutsetninger har barnet for å kunne bruke synet: • de øyemessige forhold • evne til å huske og å forstå • oppmerksomhet og interesse • forstyrrende elementer (spasmer,smerter, våkenhet, epilepsi, temperament, irritabilitet og vegring) • erfaringer
Syn og motorikk • Synsinntykk motiverer til bevegelse. • Barnet beveger øyne og eller hode (og kropp) for å se bedre, rekker hånden ut for å få tak i noe eller forflytter seg for å komme bort til noe/noen. • Bevegelse fører til nye synsinntrykk • som vil forandre eller justere den motoriske aktiviteten
Synshemmet – begrensninger Synshemmingen fører til: • Begrensninger i bevegelse: • motorikk og mobilitet. Hvordan man beveger seg, hvor mye, hvor fort • Begrensninger i begrepsinnlæring: • omfang og variasjon av erfaringer • Begrensninger i samspill med andre: • mimikk, kroppsspråk, blikkontakt og kommunikasjon.
I starten- kommunikasjon • Hva er den store forskjellen i tidlig kommunikasjon • Blikkontakt og mangel på dette • imitasjon
Den motoriske utviklingenblinde og sterkt svaksynte barn • Noe forsinket • Forsinket og annerledes
Noe forsinket • Liker ikke mageleie • Strekker ikke armene ut etter ting • Forsinket mest i forflytning • krype, krabbe, gå • Senere mangel på variasjoner og ikke mange nok repetisjoner til å få automatisert og virkelig mestre nye ferdigheter
Forsinket og annerledes • Grovmotrorisk mestrer barna ferdigheter, men utfører dem mindre smidig, mer stereotypt og har gjerne favorittaktivitet lenge, f.eks snurre rundt seg selv, • ”Blindismer/stereotypier”: øyetrykking, snurring av seg selv og på hjul på lekebiler. • Mer opptatt av sin egne verden • Mindre interessert i våre forslag
Fysioterapi- sansemotorikk • Vær oppmerksom på hvor barnet har sin oppmerksomhet og la barnet bestemme tempo • Leke med barnet - være rollemodell
Og litt senere • Hvorfor er dette så vanskelig?
Sansemotorisk stimulering • I leks form, med mye oppmuntring og litt press i nye aktiviteter. • Hvor mye? • Hvor lenge skal den fortsette?
Voksnes forhold til barnet • Helt likt som til seende • for store krav/urimelige forventninger • for lite tilrettelegging og ivaretagelse • Veldig annerledes • for små krav/forventninger (for mye hjelp) • utskyving (”kan –ikke” barnet • sterkt treningsorientert
Hjemme- veilede foreldre • Hva motiverer dette barnet • La barnet delta i det som foregår • Gi barnet tid til å gjøre ting selv • Barnet må tåle noen knall og fall • Aktiv begrepsinnlæring
Barnehagen – veiledning og tilrettelegging • Samarbeid fysioterapeut - spesialpedagog • Variert grovmotorisk lek - modeller • Delta i finmotoriske aktiviteter • Oppmuntre til selvhjelp
Tilrettelegging • Forberedelse verbalt • Oversikt i rommet • Forutsigbarhet - vite hva som skal hende • Trygghet - stole på de voksne • Ro - mulighet til å trekke seg tilbake
Utfordringer i begrepslæring • Et seende barn oppfatter på et øyeblikk hva som er i fokus og hva som er omkring • Et barn som ikke ser må kjenne på, lytte og lukte for å finne ut det samme • eks. bensinstasjonen
Begreper om kroppen • Lære navn på kroppsdeler • Forstå at det er det samme på andre personer • Lære navn på bevegelser: opp/ned, bøy/strekk • Forstå kroppens forhold til rommet og ting i rommet: foran/bak, over/under • Fysioterapeuter er gode på å benevne
Erfare med egen kropp og egen innsats • Gå opp for å kunne skli ned • Gå/sykle langs, rundt, mellom, gjennom • Tappe vann som er varmt og kaldt • Løfte tunge og lette gjenstander • Fylle bøtter og tømme ut • Krabbe oppover og rulle nedover osv
Samspill og lek med andre • Blinde barn har en voksen ved sin side • innblanding – la det stå til • overbeskyttelse – uforsiktighet • Barna trenger god tid til å bli kjent, både med de andre barna, miljøet og leken • Barna leker kanskje på en litt annen måte • Ikke så interessert i det de andre barna leker • Ref. Ulf Jansson: rollelek, butikk
Kroppsspråk(Studie gjort av Anna-Karin Magnusson) • Ulikt for blindfødte (barndomsblinde) og de som er blitt blinde senere (voksenblinde). • Blindfødte hører kanskje at de har et avvikende kroppsspråk. • Kommunikasjon med seende vanskelig
ADL – Aktiviteter i dagliglivet • Barnet trenger grenser for å bli sosialisert og frihet til å gjøre egne erfaringer • Det blinde barnet trenger tid til å kombinere erfaringer fra de andre sansene • konkret erfaring • samlet erfaring • læring gjennom handling • Lær ferdigheter i naturlige sammenheng • Metodikk avhengig av grad av synshemming
Kroppsøving på skolen • Valg av aktiviteter og øvelser • løping i bane på Bislet eller i skogen • Organisering og forberedelse • på rekke eller i fritt kaos • hinderløype eller dele opp i stasjoner • Ledsager • en god ledsager • en uerfaren eller uinteressert ledsager
Kroppsøving - Instruksjon • Verbalt • snakk tydelig og presist • Vise på kroppen – ledsaget av verbal info. • Imitasjon (for svaksynte) • stå nær, bruk gode kontrastfarger på klær • Optimaliser synsbetingelsene (for svaksynte) • lys (for mye, for lite), unngå gjenskinn • vær oppmerksom på støynivå
Hvilke muligheter finnes lokalt Tilrettelegging av aktiviteter Konkurranseidrett mindre ettervekst Idrett - aktiv fysisk fritid