Utbrenthet: 25 års forskning og teoridannelse – kap. 19

1. Utbrenthet: 25 års forskning og teoridannelse – kap. 19 Historikk Pioner-fasen Den empiriske fasen Definisjoner Utbrenthet og arbeidsstress Utbrenthet og depresjoner Utbrenthet og kronisk tretthet Måling og prevalens av utbrenthet Yrkesspesifikk utbrenthet Årsaker, symptomer og konsekvenser Teoretiske modeller Intervensjoner

2. Historikk Bradley (1969) omtaler ”staff burnout” blant ansatte på et behandlingssenter for ungdomskriminelle Herbert Freudenberger (1974) fungerte som ubetalt psykiater ved en behandlingsklinikk for narkomane i New York og observerte ansatte som mistet arbeidsmotivasjon, fikk gradvis svekkelse av arbeidsenergi og fikk et bredt register av fysiske og psykiske symptomer Christina Maslach (1976) var sosial psykolog og observerte jurister som arbeidet blant fattige som fikk gradvis utmattelse, kynisme og mindre forpliktelse i forhold til kollegaenes arbeid

3. Pioner-fasen(1975-85) De første vitenskapelige arbeidene var av deskriptiv karakter og understrekte bl.a. betydningen av individuelle faktorer som over-forpliktelse, idealisme og perfeksjonisme. Det var innledningsvis liten oppmerksomhet omkring psykometriske sider ved fenomenet, inntil Maslach introduserte Maslach Burnout Inventory (MBI) i 1984 Utbrenthetsbegrepet fenget oppmerksomheten til journaliser og menigmannen, uten at det vitenskapelige grunnlaget for fenomenet var klarlagt

4. Den empiriske fasen (1985 → ) Felles bruk av MBI – Maslach Burnout Inventory Interesse for utbrenthet utenfor USA Interessen for yrker gikk fra menneske-relaterte til andre typer enn tradisjonelle service-yrker Forskningen endret seg til å fokusere mer på jobb og organisatoriske forhold enn på individuelle Metodologien har utviklet seg til å omfatte langtidsstudier og ikke bare tverrsnittsstudier Den tradisjonelle forskningen var ateoretisk, mens den etter hvert inkluderer standard teorier Den positive antitesen om jobb-berikelse har inkludert studier til å omfatte hele spekteret fra negative til positive arbeidshelsetilstander

5. Definisjoner Tradisjonelt skille mellom tilstandsdefinisjoner og prosessdefinisjon Burnout er et syndrom bestående av emosjonell utmattelse, depersonalisering og reduserte personlige prestasjoner Sentrale kjennetegn er: Dysforisk tilstand – nedstemt Mentale og atferdsmessige symptom Arbeidsrelatert Opptrer hos ”normale” arbeidstakere Nedsatt effektivitet og dårligere prestasjonsevne

6. Prosess-definisjon av utbrenthet 1. trinn: ubalanse mellom krav og ressurser 2. trinn en umiddelbar, kortvarig emosjonell spenning, tretthet og utmattelse 3. trinn innebærer flere endringer både holdningsmessig og atferdsmessig Prosessen kan utvikles uten bevisst erkjennelse til den får dramatiske konsekvenser

7. Jeg føler meg nedlesset av arbeid • Egentlig har jeg sjelden helt fri fra jobben, fordi jeg stadig omgås kolleger etter arbeidstid (treffes privat, telefonkontakt o.l.) • Jeg opplever at jeg gir mer av meg selv til andre mennesker enn jeg får tilbake • Jeg har stadig en følelse av at jeg ikke strekker til • Jeg opplever en følelsesmessig distanse til de jeg omgås • Jeg stiller stadig spørsmål ved om det jeg gjør er verdt noe • Jeg opplever at mine ønsker om å hjelpe andre er større enn det jeg får utrettet • Jeg er ofte motløs på arbeid og tenker derfor stadig på å slutte i jobben

8. 9.Jeg blir hyppig irritert på pasientene • Ofte sover jeg dårlig p.g.a forhold på jobben • Jeg har gradvis opplevd at jeg har mindre å gi på det følelsesmessige plan • Jeg har vansker med å omgås enkelte av de jeg jobber sammen med • Da jeg begynte i min nåværende jobb hadde jeg større forhåpninger til arbeidet og min egen arbeidsinnsats enn det jeg nå har • Jeg synes det er vanskelig å engasjere seg følelsesmessig i pasientenes vansker og problemer • I det siste har jeg følt meg så nedkjørt at jeg har blitt tvunget til å redusere kontakten med pasientene • Arbeidspresset har forårsaket private vansker (f.eks. i ekteskap, familie, kontakt med venner)

9. Også når jeg har fri tenker jeg mye på forhold ved jobben • Jeg føler meg trett under arbeidsdagen • Jeg tenker en del på å finne meg ny jobb • Jeg opplever ofte vansker med å konsentrere meg om det som skjer på jobben • Skal jeg være helt ærlig følte jeg meg mer 'verdt' i arbeidet tidligere • Jeg opplever at jeg gradvis har mistet interessen for pasientene • Jeg synes aldri jeg får nok tid til å gi pasientene omsorg eller å hjelpe dem • Jeg opplever et stort sprik mellom innsats og økonomisk uttelling (lønn) • Jeg har til stadighet dårlig samvittighet da jeg på grunn av arbeidsmessige forhold må forsømme eller forsake familien

10. Syntese mellom tilstand og prosess • Modeller har søkt å definere utbrenthet som en kombinasjon av tilstander og utviklingsmessige endringer som ivaretar begge tradisjonene

11. Utbrenthet og arbeidsstress Tradisjonell stressmodell kan betrakte utbrenthet som resultat av stor jobb-belastning Denne modellen forklarer ikke hvorfor noen blir utbrente mens andre stimuleres av arbeid Utbrenthet inkluderer endring av mange jobbrelaterte holdninger Utbrenthet synes å fremkomme blant arbeidstakere som opprinnelig har vært entusiastiske

12. Utbrenthet og depresjoner Freudenberger antar at utbrenthet synes å utvikles fra arbeidsrelaterte og situasjonsspesifikke forhold til gradvis å få et mer generelt depresjonspreg. Selv om utbrenthet har jobb-spesifikke utløsningsmekanismer, er det klare symptomlikheter med depresjon. Den diskiminative validitet viser at spesielt emosjonell utmattelse er relatert til depresjon Sammenhengen mellom depersonalisering og redusert prestasjons, og depresjon er svakere Noen studier tyder på at utbrenthet kan utvikles til depresjon, men ikke omvendt

13. Utbrenthet og kronisk tretthet Kronisk tretthet kjennetegnes ved uforklarlig tretthet, mild feber, sår hals, smertefulle lymfeknuter, uforklarlig generalisert muskelsvakhet, smertefulle muskler, generell og langvarig tretthet etter anstrengelse, generalisert hodepine, søvnvansker og en del psykosomatiske plager. Selv om deler av symptombildet kan være overensstemmende, foreligger det ikke empiriske studier som viser sammenheng mellom utbrenthet og kronisk tretthetssyndrom

14. Måling og prevalens av utbrenthet Hyppigste målemetode: Maslach Burnout Inventory – General Survey (MBI-GS) Måler utmattelse, kynisme og redusert personlig prestasjonsevne Blant 250.000 nederlandske personer registrert 4 % utbrenthet Leger (11 %), psykiatere (9 %), lærere (9%) Polititjenestemenn (1%), administasjon mentalt retarderte (2 %)

15. Yrkesspesifikk utbrenthet Studier av utbrenthet i USA: (Schaufelig og Enzmann, 1998 – metastudie av 73 studier): Emosjonell utmattelse: Høyest forekomst blant lærere Mellomgruppe: Sosiale tjenester og medisin Lavest omfang: mental helse og etterutdanning Depersonalisering: Sosial arbeidere og lærere høyest Etterutdanning og mental helse lavest Redusert personlig ytelse: Høyest blant sykepleiere, politimenn og i sosiale tjenester

16. Demografiske forhold I USA registrert størt hyppighet blant ansatte under 30 år, med relativt lav yrkeserfaring Fenomenet beskrives også som ”healthy worker effect” (Karasek & Theorell, 1990) Kjønnsforskjellene viskes ut ved kontroll av yrke, Tidligere var kvinner oppfattet som mer utsatt Utbrenthet assosiert med høyere utdannin Enslige er mest utsatt for utbrenthet. Det antas at sosial støtte fra partner lindrer utbrenthet

17. Personlighets karakteristikker Det er registrert en viss sammenheng mellom utbrenthet og mangel på hardførhet Høyest sammenheng mellom utbrenthet og emosjonell utmattelse (angst) Personer med utbrenthet håndterer belastninger mer passivt og defensivt Metastudie viser negativ sammenheng mellom utbrenthet og selvaktelse, verdighet og personlig egenverdi Big-five personlighetsstudier viser positiv sammenheng mellom utbrenthet og faktorene nevrotisisme og åpenhet Store jobbforventninger synes å være buffer mot utbrenthet

18. Sammenhenger yrke - utbrenthet Store krev til produksjonsmengde øker sannsynlighet for utbrenthet Rolle-konflikter og rolletvetydighet er positivt korrelert med utbrenthet Det er meget kla sammenheng mellom mangel på sosial støtte og utbrenthet, særlig mangel på støtte fra veiledere Langtidseffekter av sosial støtte er mer uklar Mangel på selv-reguleringsaktivitet har noe sammenheng med utbrenthet, tilbakemelding viktig for å motvirke utbrenthet

19. Kognitive manifestasjoner Utbrente personer opplever gjerne hjelpesløshet, håpløshet og maktesløshet. Kognitive ferdigheter som hukommelse og oppmerksomhet kan bli redusert og tankesettet kan bli rigid, skjematisk og fjern Oppfatning av andre personer kan bli preget av kynisme og dehumanisering karakterisert av negativitet, pessimisme, redusert empati og stereotyp tankesett Den utbrente føler seg gradvis mindre ivaretatt av kollegaer og overordnede

20. Fysiske manifestasjoner Det er rapportert sammenheng mellom utbrenthet og psykosomatiske plager Sammenheng er registrert mellom ulike former for selvrapporterte subjektive fysiske plager, eksempelvis hjerteplager og utbrenthet Det er ikke påvist objektive sammenhenger mellom utbrenthet og fysiske helseplager

21. Atferdsmessige manifestasjoner Det er ikke påvist sammenheng mellom røykeatferd, alkoholforbruk, kaffedrikking, medisinbruk eller medikamentmisbruk og utbrenthet I forhold til arbeidslivet er det særlig sykefravær, turnover og mangelfullt utført arbeid som er gjenstand for studier. Det synes ikke å være påvist sammenheng mellom objektive mål og utbrenthet, noe som viser at opplevd arbeidsevne ikke alltid stemmer overens med objektiv arbeidsevne Langtidsstudier replikerer ikke funn først beskrevet gjennom tverrsnittsstudier

22. Teoretiske tilnærminger Individuelle tilnærminger og betydningen av intra-psykiske prosesser Mellommenneskelige tilnærminger og ubalanse som måtte eksistere mellom omsorgsgiver og mottaker Organisatorisk tilnærming og betydningen av større organisatorisk kontekst for å forstå fenomenet utbrenthet

23. Individuell tilnærming - hypoteser Mangel på opprettholdelse av idealisert selvbilde: mangel på engasjement, distansering, matthet og livløshet Progressiv desillusjonering: Brodsky beskriver fire faser: entusiasme – stagnasjon – frustrasjon – apati Narsistisk lidelse: I valget mellom å oppgi storhetsillusjon eller oppleve reduserte ressurser, velger den utbrente det siste Mønster med feilaktige forventninger Skadet handlingsaktivitet Mangel på mestringsressurser

24. Oppsummering – individuell tilnærming Studier synes å enes om at sterkt engasjement for å hjelpe, som inkluderer høye mål, store forventninger og forhåpninger, er forutsetninger for utvikling av utbrenthet Arbeidstakerens forventninger og vedkommendes erfaringer i arbeidet utvikler seg i forskjellig retning Det oppstår et misforhold mellom forventninger og realiteter som skaper utbrenthet Det foreligger ikke empiriske kontrollerte studier som bekrefter denne individualpsykologiske tilnærming

25. Interpersonlig tilnærming - hypoteser Utbrenthet er en reaksjon på emosjonelle krav hvor omsorgsgiver ikke er i stand til å tilfredsstille krav fra omsorgstaker Utbrenthet er et resultat av sosial sammenligning og sosial bytte prosess. Sosial sammenligningsteori antar at omsorgspersonell sammenligner seg selv med andre omsorgspersoner, hvor så vel oppadrettet som nedadrettet sammenligning inntrer. Begge hypotesene, emosjonell smitte og sosial sammenligning synes å opprettholde opplevelse av utbrenthet i arbeidsgrupper

26. Organisatorisk tilnærming Cherniss (1995) identifiserer: Fraværing av introduksjonskurs/opplæring Høy arbeidsbelastning Understimulering Begrenset formål med klientkontakt Lavt nivå av autonomi Avstand mellom institusjonens mål og personlige verdier Utilstrekkelig ledelse og veiledning Sosial isolasjon

27. Burnout som prosess Fase Deper Per.red. Emosjonell I Lav Lav Lav II Høy Lav Lav III Lav Høy Lav IV Høy Høy Lav V Lav Lav Høy VI Høy Lav Høy VII Lav Høy Høy VIII Høy Høy Høy Depersonalisering- Personlig redusert ytelse – Emosjonell utmattelse

28. Burnout som prosess Studier synes å støtte antagelsen om at utbrenthet utvikles som en prosess i en organisasjon, både i forhold til enkeltpersoner og organisasjonen selv Omfanget av utbrenthet i de forskjellige faser kan variere innad i organisasjonen, fase VIII kan variere fra 6 % til 29 %

29. Utbrenthet som misforhold mellom person og jobb Maslach og Leiter (1997) argumenterer for at utbrenthet resulterer fra et vedvarende misforhold mellom jobbkravene som er større enn personens evner og forutsetninger For stor arbeidsmengde Mangel på kontroll Mangel på belønning Mangel på fellesskap Mangel på likhet Verdikonflikter Er seks tilfeller av mangelfullt forhold mellom jobbkrev og person

30. Utbrenthet – organisatorisk tilnærming Det er økende erkjennelse av at jobbkjennetegn er vesentlige korrelater til utbrenthet I tillegg viser økende antall studier at utbrenthet ikke utelukkende er et individuelt problem, men har konsekvenser for redusert produktivitet og effektivitet, og for svak kvalitet på tjenester

31. Intervensjoner To hovedtyper av intervensjoner for å redusere utbrenthet har vært gjennomført: Individuelle intervensjoner (kognitive-atferdsteknikker) Stress vaksinerings trening Rasjonell emotiv terapi Kognitiv restrukturering Atferdstrening Avslapningsteknikker Didaktisk stress håndteringsteknikker Burnout workshops Arbeidsplass intervensjoner

32. Arbeidsplass intervensjoner Omstrukturering av arbeidsoppgaver Stresshåndtering Konflikthåndtering Kommunikasjonstrening Selvdrevne grupper Prosjektaktiviteter Utviklingsprogrammer Moral og etikkutvikling Aksjonsforskningsmodeller (Argyris & Schøn)

33. Effektivitet av intervensjoner Van der Klink og medarb. (2001) gjennomført metasturie av 48 intervensjonstiltak: Kognitive-atferds teknikker (18 studier) Avslapning (17 studier) Multimodale, kombinasjon av 1 og 2 (8 studier) Arbeidsplass relaterte (5 studier) Arbeidsplass-relaterte opplegg viste ingen effekt. Størst effekt viste 1) og 3) – som faktisk virket. Stress håndterings programmer benyttet blant sykepleiere til å bedre sosial støtte og individuell mestring av egne ressurser Sosial støtte til utbrente synes ikke å gi effekt, selv om kollegaer verdsetter sette