UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET

1. UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET • Historikk og definisjon • Symptomer & Konsekvenser • Kartlegging: MBI og BBI • Utbredelse og forekomst • Funn i arbeidslivet, utviklingsforløp • Proaktive tiltak

2. Referanser: • Annual Review of PsychologyFebruary 2001, Vol. 52, pp. 397-422(doi:10.1146/annurev.psych.52.1.397)JOB BURNOUT av Christina Maslach, Wilmar B. Schaufeli, and Michael P. Leiter • Furnham, s. 343 • Matthiesen; S.B. s. 287-312 i Einarsen & Skogstad (2000) Det gode Arbeidsmiljø

3. Historikk • Freudenbergers (1975) studier av arbeidstakere som arbeidet innen helse; registrerte emosjonell utarming, tap av motivasjon og medvirkning (commitment) • Maslach(1976) studier av emosjoner på arbeidsplassen, registrerte nedsatt engasjement i sosiale relasjoner mellom arbeidstaker og klient

4. Tidlige funn • Arbeidsoppgavene med personlig engasjement resulterer over tid (2 år ?) i emosjonell utmattelse • Depersonalisering (kynisme), tingliggjøring, som mestringsstrategi for å håndtere krevende klienter • Mange klienter (klient-overbelastning), omfattende negativ tilbakemelding fra klienter, og mangel på ressurser, påvirker behandler-klient interaksjonen, bl.a. med utvikling av non-verbal distanserende adferd • Klientrelasjonen får konsekvenser for kollegaer og familiemedlemmer

5. Tidlige tiltak • Arbeidsgrupper, seminarer og konferanser om temaet ’burnout’ hvor helsearbeidere kunne utveksle synspunkter og erfaringer med hverandre (’workshops’)

6. 1980 – 1990 tallet • I tillegg til helsearbeidere, trekkes flere faggrupper inn som målgrupper: lærere • Utbrenthet betraktes som en form for arbeidsbelastning med tilknytning til jobbtilfredshet, organisatorisk tilknytning og turnover • Flere yrkesgrupper inkluderes: IT-bransjen, militæret, ledere • Spørreskjemametoder: Maslach Burnout Inventory (MBI) • Longitudinelle studier av arbeidsmiljø og påfølgende helseeffekter

7. 3 dimensjoner ved utbrenthet • Emosjonell eller følelsesmessig utmattelse nødvendig komponent av syndromet, belastnings-dimensjonen, emosjonell og kognitiv distansering • Depersonalisering, distansering psykisk og fysisk fra andre, tingliggjøring av menneskelige relasjoner, ’kynisme’ • Reduserte personlige prestasjoner, unyttighet, redusert virkningsevne, redusert selvaktelse

8. 3 dimensjoner ved utbrenthet (2) • Utmattelse kan ha sammenheng med arbeidsmessig overbelastning • Kynisme kan ha sammenheng med vanskelige mellommenneskelige relasjoner • Mangel på virkningsevne kan ha sammenheng på redusert mental kapasitet

9. Symptomer på utbrenthet:1. Somatiske forhold • Hodepine • Søvnvansker • Vekttap • Fordøyelsesbesvær • Utmattelse og tretthet • Engstelse • Hyppig forkjølelse/influensa

10. Symptomer på utbrenthet:2. Adferdsforandringer • Økt irritabilitet • Hyppig forandring av stemningsleie • Redusert toleranse for frustrasjon • Økt mistenkelighet i forhold til andre • Større villighet til å ta høy risiko • Overforbruk av alkohol og beroligende stoffer

11. Symptomer på utbrenthet:3. Arbeidsprestasjoner • Redusert yteevne (anvender mer arbeidstid, men med mindre produktivitet) • Senket initiativ • Senket interesse for arbeidet • Redusert evne til å fungere effektivt under høyt belastningsnivå • Tiltagende rigid tankesett (infleksibel tankegang, mangelfull kreativitet)

12. ’Differensialdiagnose?’ • Er symptomene forenelige med depressjon? ICD-10: F32.x • Jobb-relatert neurasteni, ICD-10: F48.1 • Er symptomene forenelige med lav jobb-tilfredshet?

13. Utviklingsforløp • Er det ildsjelene som brenner ut? • Er det langvarig arbeidsbelastning som resulterer i utbrenthet? • Er det overbelastning eller underbelastning som fører til utbrenthet? • Er det et utviklingsforløp, først depersonalisering, deretter ineffektivitet, til slutt utmattelse?

14. Utviklingsforløp utbrenthet Studie av sykehusansatte sykepleiere: • Stressfulle relasjoner til overordnede øker de ansattes følelse av utmattelse • Høy grad av utmattelse resulterte i kynisme, spesielt blant sykepleiere med lav sosial kontakt med likesinnede • Vedvarende kynisme førte til nedsatt følelse av å strekke til i arbeidet (Leiter & Maslach, 1988)

15. Følgetilstander av utbrenthet • Prestasjoner i arbeidet avtar, tilbaketrekninger, fravær, turnover, uheldig effekt på kollegaer, tiltagende personalkonflikter, arbeidskvalitet reduseres • Helseeffekter: generelle stress-symptomer, medikament- og alkoholmisbruk

16. Årsaksmodeller - situasjonsforhold • Jobb-karakteristikker • Arbeidsbelastning, tidspress, • Rolle-konflikter, rolle-tvetydighet • Mangel på arbeids-ressurser • Mangel på støtte fra overordnet • Mangel på informasjon og kontroll • Mangel på deltagelse i beslutningsprosesser • Mangel på autonomi

17. Årsaksmodeller – situasjonsforhold • Stillings-karakteristikker (studier i USA, Nederland, Finland, Norge) • Service-yrker • Utdanning • Omsorgsyrker • Høye emosjons-krav i stilling

19. Årsaksmodeller – situasjonsforhold • Arbeidsorganisasjon

20. Årsaksmodeller – individuelle faktorer • Demografiske variabler • Alder • Kjønn • Ekteskapelig status • Utdanningsnivå • Personlige egenskaper • Hardhausene beskyttet • Nevrotisisme sårbarhetsfaktor ?

21. Tiltak - intervensjoner • Individrettede: Sentrale spørsmål: • Kan individer lære seg mestringsteknikker? • Kan disse teknikkene anvendes i arbeidet? • Finnes det nye teknikker som påvirker utbrenthet? (Stress Innoculation Training, avslapning, tidsplanlegging, selvsikkerhets-trening, rasjonelle beslutnbinger, sosial ferdighetstrening, team-bygging, meditasjon o.a.)

22. Tiltak - intervensjoner • Organisasjonsrettede • Internasjonal enighet om at forbedringspotensialene er store ved organisasjonsrettede tiltak – implementeringen er vanskelig