JUS100

1. JUS100 Dag 11 19.11.12

2. Dagens program • Gjennomgang av praktisk oppgave 7

3. Praktisk oppgave 7a og 7b

4. 14 m 7 m Askøydommen – Rt. 1959 s. 1198

5. Overflateeierens rett til undergrunnen • Askøydommen – Rt. 1959 s. 1198 • Konkret vurdering av eiendommen • Påregnelige utnyttelsesmuligheter • Rimelig framtid • Normaleier • Underrettsdommer • RG 1965 s.228 (Hansa) – Ingen rett på 26 m • RG 1974 s. 338 (Stavanger) – antyder ca 10 m

6. Stavangerdommen - RG 1974 s. 338 D E A B C A tilkjennes erstatning for verdiforringelse

7. B A Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251

8. Grunnvann:Rettstilstanden før 1.1.2001 • Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251 • Retten oppstår ved tilegnelsen • Nabo kan skråbore og pumpe

9. Praktisk oppgave 7a og 7b • Ting å legge merke til: • Noen rettsspørsmål må løses uten lovtekst • Høyesteretts dommer teller mye mer enn andre • Man må sjekke nøye om det har kommet nye dommer eller nye lover som har gjort dommen uaktuell • Jo flere ting som er likt i dommen og den aktuelle saken, jo mer brukbar er dommen • Rettslig likhet og faktalikhet

10. Praktisk oppgave 7c Based on a true story

11. Praktisk oppgave 7c,d,e • Hensikt • Se hvordan en ny lov endrer bruken av eldre rettskilder • Øving i bruk av forarbeider • Se muligheten for at forarbeidene kan være lite gjennomtenkt • Øving i bruk av faglige begreper i tolkningsprosessen • Se et tilfelle der reelle hensyn kan få betydning for tolkningen • Hovedspørsmål i oppgaven • Foreligger det en sameierett? • Hvordan regnes andelene ut innenfor sameiet?

12. Rettstilstanden før 1.1.2001 • Ikke lovregulert • Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251 • Retten oppstår ved tilegnelsen • Nabo kan skråbore og pumpe

13. De nye sameiereglene • § 44 (1) andre punktum: • ”Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.” • En nyskapning i loven • Reglene regulerer også partsforholdene • Et aktuelt eksempel: Osa vanneksport AS

14. Osa-prosjektet Osa

15. Osa-prosjektet

17. Osa-prosjektet

18. Osa-prosjektet Partsforhold

19. Hva er sameietingen? • § 44 (2) ”en grunnvannsforekomst” • Forarbeidene gir liten veiledning • Må kunne avgrenses i terrenget • Mulige avgrensningskriterier: • Hydrologisk begrep • Norsk standard for kartlegging (SOSI) • Definisjon i EUs vanndirektiv • Økonomisk lønnsomt å drive • Influensområde ved uttaksbrønn

20. Sameielovens aktuelle funksjoner • Bruk og utnytting etter partsforhold • Utgifts- og inntektsdeling etter partsforhold • Flertallsvedtak • Sameieloven § 7 (1): ”den eller dei som har meir enn halvparten i sameiga”

21. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • § 44 (1) andre punktum: • ”svarer til hver eiendoms areal på overflaten” • Tolkningstvil • På overflaten av grunnvannsforekomsten? (=Osa) • Totalareal for teig eller bruksnummer? • Kan forarbeidene løse tvilen?

22. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Ot.prp nr. 39 (1998-99): • http://www.odin.dep.no/oed/norsk/dok/regpubl/otprp/026005-050003/dok-bn.html • Utgangspunkt: Det som er ”en eiendom ut fra registrering etter delingsloven” • Bruksnumre som sammen utgjør en driftsenhet blir å regne som én eiendom i §44 • ”Selv om grunnvannsforekomsten bare ligger under en av registerenhetene i et slikt tilfelle, må partsforholdet mellom sameierne til grunnvannet beregnes ut fra hele driftsenhetens overflateareal.”

23. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Foreløpig tolkningsresultat: • Eiendommen blir sameiepart ved å ha noe areal over grunnvannsforekomsten. • Hele det registrerte areal for bruksnummer eller driftsenhet skal telle ved fastsettelse av partsforholdet. • Proposisjonens begrunnelse: • Ett ord: ”forenklingshensyn” • Hvilke praktiske konsekvenser?

24. Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sin teig = 27 da. 5% av forekomsten er under denne.

25. Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sitt totalareal = 4118 da. 3/9 inngår i driftsenheten. Sum = 4184 da.

26. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Konsekvenser: • De største eiendommene blir dominerende sameieparter i de grunnvannsforekomster som delvis ligger under deres grunn – uavhengig av fysisk andel • Lovgiveren har etablert grunnlag for en skjev fordeling av verdier mellom private rettssubjekter

27. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Flere konsekvenser: • ”Osa-modellen” følger ikke lovens system • Lovregel egnet til å favorisere enkelte grupper av tiltakshavere • Ekspropriasjonserstatning fordeles etter partsforholdet (eksempel: kommunal vannforsyning)

28. Kan regelen om partsforhold tolkes på en annen måte? • Rettskildemessig utfordring: 0 Litt uklar ordlyd i lovteksten åpner for andre kilder  Uttalelsene i forarbeidene tilsier en utvidende tolkning av begrepet ”areal”, men hvor gjennomtenkt er det? Formålet med regelen er forenkling – ikke ressursfordeling  En ressursfordelingshensikt burde kommet klarere til uttrykk. Lovens hovedformål er å ” sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning” Hensyn til konkret rimelighet

29. Mulig konklusjon • Bare eiendommenes areal på overflaten av grunnvannsforekomsten er bestemmende for partsforholdet • Hvor sikker er denne konklusjonen? • Ganske usikker • Bør prøves for retten • Får det betydning at lovens regel er deklaratorisk (fravikelig ved avtale)? • Avtalefrihet, men loven påvirker forhandlingsposisjonene