JUS100

1. JUS100 Dag 2 15.09.14

2. Dagens program • Retten i praksis – litt oppgaveteknikk • Praktiske oppgaver 1, 2 og 3 • Kort om skjønnsutøvelse • Regeltyper • Rettssystematikk

3. Retten i praksis

4. X  Y A = X A  Y Regelanvendelsens tre ledd • Fase 1: Tolkning • Man skal finne meningsinnholdet i regelen • Regelen kan bestå av flere kilder som må kobles sammen • Fase 2: Bevisbedømmelse • Finne ut hva fakta i saken virkelig er • Det finnes egne regler for hvor sikker man må være – strengest i straffesaker • Fase 3: Subsumsjon • Summere beviste fakta inn under regelen • Hvis alle regelens vilkår er oppfylt så slår regelens følge til.

5. Praktisk oppgaveløsning:Tolkning • Start med å presentere den regelen som gir svaret på hovedspørsmålet • Eks: ”Utgangspunktet for drøftelsen er fvl. § 6” • Hvis paragrafen må leses i sammenheng med andre, så forklar • Ta så for deg et vilkår om gangen • Si presist hvor vilkåret finnes. • Eks: fvl. § 6,1 bokstav e • Hvis leddet i paragrafen er lite oversiktlig angis setningsnummer: § 6,1 bokstav e, tredje punktum • Skriv nøkkelordene i loven som sitat. • Eks: … Spørsmålet blir da om det forelå ”særlige grunner”

6. Praktisk oppgaveløsning:Tolkning • Noen begreper i loven bygger på andre • Begreper må behandles i riktig rekkefølge • Finn definisjonsreglene – Eks: fvl. § 2: • Var det i denne saken et ”enkeltvedtak”? • Hva er et vedtak? • Avgjørelse … offentlig myndighet … bestemmende …? • Alle vilkårene må behandles selv om de står i forskjellige paragrafer

7. Praktisk oppgaveløsning:Bevisbedømmelse • I virkeligheten • Ofte tvil om hva som er sant • Parter står mot hverandre og vitner sier ulike ting • Reglene om bevis kan avgjøre hele saken • På eksamen • Det som er oppgitt i oppgaven er ferdig bevist • Man skriver gjerne: ”Det er i saken opplyst at ...” • Ikke dikt noe mer inn i oppgavens historie • Er et faktum helt uklart kan man gjøre en forutsetning, og holde seg til denne i resten av drøftelsen

8. Praktisk oppgaveløsning:Subsumsjon • Ferdigtolket regel møter faktum • Regelen står klar • Eks: I innsjøer av denne typen kan man bruke påhengsmotor med inntil 9,9 HK • Du går til oppgavens faktum og henter opplysninger • Vær presis • Eks: … ”Det er opplyst at Peders båt brukte en motor på 75 HK” • Sjekker om forholdet er innenfor regelgrensen • Eks: … ”Grensen er klart overskredet” • Trekker en konklusjon • Eks: … ”Kjøringen var dermed ikke lovlig”

9. Praktisk oppgaveløsning:Subsumsjon • Flere vilkår? • Ett vilkår om gangen • På eksamen behandler du alle vilkårene selv om du ser at ett ikke er oppfylt – Dommerne ”hopper over der gjerdet er lavest” • Kryss av etter hvert om vilkåret er oppfylt • Boes haketeknikk s. 67 -68 • Lag din egen standardmal for dette • Skriv en kort hovedkonklusjon til slutt • Skal samsvare med oppgavens spørsmål – Eks: ”Peder kan sage ned naboens tre” • Dette er din ”dom”

10. Praktiske oppgaver

11. Fasit til oppgavene? • Fasit ikke viktig – metoden er målet i JUS100 • Likevel noen veiledende svar: • 1: De kan sykle • 2a: Ikke rett til å gå • 2b: Rett til å gå • 2c: Ikke rett til å gå • 3a: Ikke rett til å telte (hvis bråket fortsetter) • 3b: Rett til å telte (hvis stedet kan kalles høgfjell) • Husk at svarene kan variere med din tolkning av ordene i det norske språket - både i loven og oppgaveteksten • Fra nyhetene http://e24.no/naeringsliv/her-maa-du-betale-for-aa-gaa-paa-ski/20101477

12. Skjønnsutøvelse

13. Kort om skjønnsutøvelse • Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren • Forvaltningen trenger fleksibilitet • Forvaltningsskjønn • Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold • Tilpassning til politiske og økonomiske rammer • Domstolene trenger fleksibilitet • Domstolsskjønn • Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold • Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

14. ENTEN HVIS ... SÅ KAN ELLER Kort om skjønnsutøvelse • Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse (vilkår - virkning) • Visse vilkår for at friheten kan brukes • Grenser for hvordan friheten kan brukes • Stort tema i forvaltningsretten i JUS201 HVIS ... SÅ SKAL ALLTID

15. Kort om skjønnsutøvelse • Skjønnsutøvelse eller subsumsjonsskjønn? • Prinsipielt ulike ting • Skjønnsutøvelse = frihet til ”synsing” • For eksempel dommerskjønn eller forvaltningsskjønn • Subsumsjonsskjønn = tolkning/bruk av uklar regel • Også kalt rettsanvendelsesskjønn = lovskjønn = lovbundet skjønn • Gir egentlig ingen frihet, men er et forsøk på å avklare om vilkåret er oppfylt. • Noe helt annet: ”skjønn” er også navnet på dom etter skjønnsloven

16. Regeltyper

17. Lovfestet og ulovfestet rett • Lovregel • Vedtatt etter reglene i Grl. § 76 flg. • NB: Forandring i systemet fra 1.oktober 2009 • Ulovfestet regel • Bygger på andre kilder • Som regel høyesterettsdommer • Spiller mye større rolle i engelsk/amerikansk rett • Utfyller ”de lovtomme rom” • Eks: erstatningsrettens område

18. Ulovfestet rett • Grenser for hva som kan besluttes på ulovfestet grunnlag • Dommerne kan ikke straffe • Stat og kommune kan ikke gjøre byrdefulle inngrep mot individene • Hensynet til demokratiet • Borgerne har overgitt noe av sin handlefrihet til Staten, og skal ha folkevalgt kontroll med hvordan denne brukes

19. Ulovfestet rett • Legalitetsprinsippet • = Lovsprinsippet • For straff: Grl. § 96 • Telefonsjikanedommen: ”forstyrrer den alminnelige fred og orden”? • Skimming-dom: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7354042 • http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-14-l-20102011.html?id=622678 • For forvaltningen: Prinsipp av grunnlovs rang • Jo mer inngripende tiltaket er, jo strengere krav til at Stortinget har vurdert muligheten • Boe: ”Jo-Jo- prinsippet”

20. Rettsreglers trinnhøyde:Lex superior-prinsippet • Grunnloven • Formelle lover (Grl. § 76 flg.) • Stortingets plenarvedtak • Regjeringens beslutninger (kgl.res.) • Forvaltningens forskrifter • Departement, kommunestyre m.m.

21. Lex superior–prinsippet:Virkninger • Høyeste regel går foran ved konflikt • Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå • Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

22. Lex specialis og Lex posterior • Spesialregler går foran generelle regler • Ligner en del på hovedregel og unntak • Demokratihensynet • Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet • Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler • Nye regler går foran gamle • Posterior = etter • Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til • Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold • De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

23. Rettssystematikk

24. Rettssystematikk • Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold • Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett • Privatrett og offentlig rett • Et hovedskille • Privatrett • angår forholdet mellom private • Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter • Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

25. Rettssystematikk • Offentlig rett • angår forholdet mellom myndighetene og de private • Eks: Strafferett, skatterett, miljørett • angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer • Eks: Statsforfatningsrett • Folkeretten • Avtaler mellom flere stater • Eks: FN, Nato, Europarådet

26. Rettssystematikk • Internasjonal rett • Ikke det samme som folkerett • Hver stat har sitt eget rettssystem • Lager egne lover • Dømmer etter egne lover • EU-retten • Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere • Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS