JUS100

1. JUS100 Dag 3 21.09.09

2. Dagens program • Gjennomgang av praktiske oppgaver • Oppgave 2, 3 og 4 • Rettskildelære • Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen • Hvordan en lov blir til • Bruk av forarbeider i tolkningen

3. Praktiske oppgaver

4. Fasit til oppgavene? • Fasit ikke viktig – metoden er målet i JUS100 • Likevel noen veiledende svar: • 1a: De kan sykle • 2a: Ikke rett til å gå • 2b: Ikke rett til å gå • 3a: Ikke rett til å telte (hvis bråket fortsetter) • 3b: Rett til å telte (hvis stedet kan kalles høgfjell) • 4a: Han kan ferdes fritt der • 4b: Han kan fritt fortøye lenge når det ikke er nedlagt forbud • 4c: Han kan fortøye en kort tid på tross av forbudet • Husk at svarene kan variere med din tolkning av ordene i det norske språket - både i loven og oppgaveteksten

5. Rettskildelære

6. Relevans Slutning vekt Relevante rettskilder • Vanlig gruppering: • Lovtekst • Forarbeider • Rettspraksis • Andre myndigheters praksis • Privates praksis • Juridisk teori • Reelle hensyn Lovgivers formål

7. Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

8. Relevans Slutning vekt Slutning fra lovens ordlyd • Utgangspunkt: Vanlig språklig forståelse • Alminnelig språkbruk • Forutberegnelighet for vanlige borgere • Konteksten påvirker • Fagterminologi tolkes av fagfolk • Gamle lover må leses med oldefars briller • Grl. § 100 og § 105 • Teksten må leses i sammenheng • Overskrifter, definisjonsregler

9. Hvordan analysere en domfra Høyesterett • Sammendrag • Fakta • Tingrettens resultat • Lagmannsrettens resultat • Anførsler fra partene • Høyesteretts vurdering • ”Jeg er kommet til … ” • Førstvoterendes syn • Evt. dissenterende syn • Avstemning • Domskonklusjon Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

10. Språklig forståelse i spesifikk faglig kontekst • Vannressursloven § 44 (2): • ”en grunnvannsforekomst” • Tolkningsmuligheter basert på fagterminologi: • Hydrologisk begrep • Norsk standard for kartlegging (SOSI) • Definisjon i EUs vanndirektiv • Økonomisk lønnsomt å drive • Influensområde ved uttaksbrønn

11. Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker:Forarbeidene • NOU • Ot.prp. (Prop. L) • Innst. O (Innst. L) • For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til

12. En lov blir til. Hvem er lovgiver?

13. Hvem er lovgiver? • Disse er i hvert fall med: • Kongen personlig • Lagtinget og Odelstinget (Stortinget i plenum) • Stortingskomiteen • Regjeringen • Departementet • NB: Ny ordning av lovbehandlingen i Stortinget fra 1. oktober 2009 (jf. parentesene i disposisjonen)

14. Hvem er lovgiver? • Kan det være med flere? • Sakkyndige komiteer, NOU-rapporter • Høringsinstansene • Lobbyister? • Pressen? • Noen fra EU? • Kan du skrive i forarbeidene? Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?

15. Før en lov blir til • Politiske debatter i Storting og regjering • Krav fra EU, FN, Europarådet ++ • Mediesirkus • Press fra bransjer og organisasjoner • Mye annet

16. Lovprosessen:Regjeringens del • Regjeringen oppnevner sakkyndig komité • Komiteen avgir begrunnet forslag til lov (NOU) • Et departement sender forslaget til høring • Departementet vurderer NOUen og høringssvarene • Departementets forslag oversendes Stortinget som Ot.prp (Prop. L)

17. Lovprosessen:Stortingets del • Prop. fra regjeringen går til behandling i en av de faste komiteene • Komiteen sender sin innstilling til Odelstinget som Innst. O. (til Stortinget som Innst. L) • Odelstinget vedtar selve lovteksten som Besl. O. (Førstegangsbehandling i Stortinget: Lovvedtak) • Lagtinget vedtar lovteksten. (Andregangsbehandling i Stortinget. Evt med Lovanmerkning.

18. Lovprosessen: Kongens del • Kongen i statsråd (ved kgl.res.) • Sanksjonerer loven • Vedtar hvilken dato loven settes i kraft • Kunngjør loven offentlig

20. Bruk av forarbeidene i tolkningen

21. Hva finnes i forarbeidene?Hvilke slutninger kan trekkes? • Hoveddel: Generelle drøftelser • Bakgrunnen for lovforslaget • Historikk og politiske mål • Gjeldende rett • Hovedpunkter i lovforslaget • Økonomiske og administrative konsekvenser • Merknader til de enkelte paragrafer • Eksempler, definisjoner, presiseringer

22. Forarbeider Lovtekst i endringsloven

23. Hvilken vekt kan man legge på forarbeidene? • Faktorer å ta hensyn til: • Alder • Forarbeider er viktigst ved tolkning av nye lover • Etter hvert kan det dannes rettspraksis • Nærheten til stortingsvedtaket • Respekten for folkestyret • Komiteinstillingen er nærmest – Hvor enstemmig er den? • Grundighet • Respekten for fagkunnskap • Ot.prp. og NOU er størst – Er de alltid godt forberedt?

24. Lovformålenes betydning

25. Lovformålene:Hvor finner man dem? • I forarbeidene • I lovtekstens formålsparagrafer • Både politisk og juridisk funksjon • Kan gi bidrag til tolkning av andre paragrafer • Vannresursloven § 1: ”Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann” • Genteknologiloven § 1: ”Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede dyr skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.”

26. Lovformålenes vekti tolkningen av regler • Generelt stor vekt • Reglene skal jo oppfylle formålet • Kan variere • Hvor sikre er slutningene om formålet? • Er det bare én tolkning som fremmer formålet? • Skal regelen tjene flere formål?