1 / 34

JUS100

JUS100. Dag 3 23.09.13. Dagens program. Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 4 Rettssystematikk Rettskildelære Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen Hvordan en lov blir til Bruk av forarbeider i tolkningen. Praktiske oppgaver. Fasit til oppgavene?. 4a: Han kan ferdes fritt der

marlow
Download Presentation

JUS100

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. JUS100 Dag 3 23.09.13

  2. Dagens program • Gjennomgang av praktiske oppgaver • Oppgave 4 • Rettssystematikk • Rettskildelære • Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen • Hvordan en lov blir til • Bruk av forarbeider i tolkningen

  3. Praktiske oppgaver

  4. Fasit til oppgavene? • 4a: Han kan ferdes fritt der • 4b: Han kan fritt fortøye lenge når det ikke er nedlagt forbud • 4c: Han kan fortøye en kort tid på tross av forbudet

  5. Rettssystematikk

  6. Rettssystematikk • Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold • Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett • Privatrett og offentlig rett • Et hovedskille • Privatrett • angår forholdet mellom private • Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter • Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

  7. Rettssystematikk • Offentlig rett • angår forholdet mellom myndighetene og de private • Eks: Strafferett, skatterett, miljørett • angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer • Eks: Statsforfatningsrett • Folkeretten • Avtaler mellom flere stater • Eks: FN, Nato, Europarådet

  8. Rettssystematikk • Internasjonal rett • Ikke det samme som folkerett • Hver stat har sitt eget rettssystem • Lager egne lover • Dømmer etter egne lover • EU-retten • Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere • Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS

  9. Rettskildelære

  10. Rettskildelære:Regler om hvordan man tolker regler • Hvor kommer disse reglene fra? • Ikke vedtatt av Storting eller regjering • Ikke en logisk følge av naturretten • Deskriptive normer • Hvordan pleier Høyesterett å gå fram? • Analysere deres dommer • ”Vi gjør det slik som de flinkeste…”

  11. Rettskildelære:Hovedtrekk • Relevans • Hvilke kilder og argumenter er det lovlig å legge vekt på? • Eks: Loven er OK – ikke avisen • Slutning • Hva er meningsinnholdet i denne kilden? • Eks: Hva betyr egentlig ”multebærland i Tromsø Stift”? • Vekt • Hvor mye vekt kan vi legge på denne kilden? • Eks: En dom fra Høyesterett teller som regel mer enn Stortingsmelding

  12. Relevans Slutning vekt Rettskildelære:Relevante rettskilder • Vanlig gruppering: • Lovtekst • Forarbeider • Rettspraksis • Andre myndigheters praksis • Privates praksis • Juridisk teori • Reelle hensyn Lovgivers formål

  13. Behovet for tolkning

  14. Behovet for tolkning av lovtekst • Språklig uklarhet • Flytende ordgrense, fast kjerne • Hva er et ”skip”? 10 fot, 30 fot, 100 fot... • ”By”? Oslo, Bodø, Alvdal, Ås, Hemsedal • Tvetydighet • ”sats” – Er det noe man bruker på hoppkanten, trykkeriet eller i hjemmebrentproduksjonen? • Grammatisk uklarhet • Hva når regelen gjelder ”hest og hund som går løs” ?

  15. Behovet for tolkning av lovtekst • Loven skal dekke et stort antall tilfeller • Kan ikke spesifisere reglene i minste detalj • Vegtrafikkloven 18.juni 1965 nr. 4 § 3 • Loven skal gjelde i lang tid • Må ha en utviklingsdyktig form • LOV 1996-12-20 nr 106: Lov om tomtefeste: ”Krav i lova her om at ei avtale skal settast opp skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partane er samde om det.” • mail, webskjema, chat, sms, fb ++

  16. Behovet for tolkning av lovtekst- skille mellom tolkning og skjønn • Lovgiver kan bevisst overlate en skjønnsfrihet til dommeren eller forvaltningen (innen visse rammer) • Kompliserte rettsområder • Eks: erstatningsrett, avtalerett • Forvaltningens styringsfrihet • Eks: asylsøknader, byggesaker • Rettslige standarder • Normens innhold skal kunne forandre seg • Markedsføringsloven 9. januar 2009 nr. 2 § 2 • (Før: Markedsføringsloven 16. juni 1972 nr. 47 § 1 )

  17. Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

  18. Relevans Slutning vekt Slutning fra lovens ordlyd • Utgangspunkt: Vanlig språklig forståelse • Alminnelig språkbruk • Forutberegnelighet for vanlige borgere • Konteksten påvirker • Fagterminologi tolkes av fagfolk • Gamle lover må leses med oldefars briller • Eks: Grl. § 105 • Teksten må leses i sammenheng • Overskrifter, definisjonsregler

  19. Språklig forståelse i faglig kontekst • Vannressursloven § 44 (2): • ”en grunnvannsforekomst” • Tolkningsmuligheter basert på fagterminologi: • Hydrologisk begrep • Norsk standard for kartlegging (SOSI) • Definisjon i EUs vanndirektiv • Økonomisk lønnsomt å drive • Influensområde ved uttaksbrønn

  20. Hvordan analysere en domfra Høyesterett • Sammendrag • Fakta • Tingrettens resultat • Lagmannsrettens resultat • Anførsler fra partene • Høyesteretts vurdering • ”Jeg er kommet til … ” • Førstvoterendes syn • Evt. dissenterende syn • Avstemning • Domskonklusjon Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

  21. Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker:Forarbeidene • NOU • Prop. L (Ot.prp) • Innst. L (Innst. O) • For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til

  22. En lov blir til. Hvem er lovgiver?

  23. Hvem er lovgiver? • Disse er i hvert fall med: • Kongen personlig • Stortinget i plenum (Lagtinget og Odelstinget) • Stortingskomiteen • Regjeringen • Departementet • NB: Ny ordning av lovbehandlingen i Stortinget fra 1. oktober 2009 (parentesene = tidligere ordning)

  24. Hvem er lovgiver? • Kan det være med flere? • Sakkyndige komiteer, NOU-rapporter • Høringsinstansene • Lobbyister? • Pressen? • Noen fra EU? • Kan du skrive i forarbeidene? Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?

  25. Før en lov blir til • Politiske debatter i Storting og regjering • Krav fra EU, FN, Europarådet ++ • ”Mediesirkus” • Press fra bransjer og organisasjoner • Mye annet

  26. Lovprosessen:Regjeringens del • Regjeringen oppnevner sakkyndig komité • Komiteen avgir begrunnet forslag til lov - NOU • Et departement sender forslaget til høring • Departementet vurderer NOUen og høringssvarene • Departementets forslag oversendes Stortinget som Prop. L (Ot.prp)

  27. Lovprosessen:Stortingets del • Prop. fra regjeringen går til behandling i en av de faste komiteene • Komiteen sender sin innstilling til Stortinget som Innst. L (til Odelstinget som Innst. O.) • Førstegangsbehandling i Stortinget: Lovvedtak (Odelstinget vedtok selve lovteksten som Besl. O.) • Andregangsbehandling i Stortinget. Evt med Lovanmerkning. (Lagtinget vedtok lovteksten endelig.)

  28. Lovprosessen: Kongens del • Kongen i statsråd (ved kgl.res.) • Sanksjonerer loven • Vedtar hvilken dato loven settes i kraft • Kunngjør loven offentlig

  29. Bruk av forarbeidene i tolkningen

  30. Hvilke dokumenter har relevans som forarbeider? • De vanlige: • Innst. O • Ot. prp. • NOU • Mer sjeldne: • Lovforslag fra stortingsrepresentanter • Referat fra stortingsforhandlinger • (Stortingsmeldinger gitt i tilknytning til loven)

  31. Hvilken vekt kan man legge på forarbeidene? • Faktorer å ta hensyn til: • Alder • Forarbeidene er viktigst ved nye lover • Etter hvert kan det dannes avklarende rettspraksis i tillegg • Nærheten til stortingsvedtaket • Respekten for folkestyret • Innst.O. er nærmest – Hvor enstemmig er den? • Grundighet • Respekten for fagkunnskap • Ot.prp. og NOU er størst – Er de godt forberedt?

  32. Hva finnes i forarbeidene?Hvilke slutninger kan trekkes? • Hoveddel: Generelle drøftelser • Bakgrunnen for lovforslaget • Historikk og politiske mål • Gjeldende rett • Hovedpunkter i lovforslaget • Økonomiske og administrative konsekvenser • Merknader til de enkelte paragrafer • Eksempler, definisjoner, presiseringer

  33. Forarbeider Lovtekst i endringsloven

More Related