390 likes | 583 Views
JUS100. Dag 8 31.10.11. Dagens program. Jusens vei fra Roma til Ås Gjennomgang av praktisk oppgave 7. Jusens vei fra Roma til Ås. Ca 250 f.kr: Offentlige lover og domstoler Regler gjør styring og avansert handels-virksomhet mulig. 476 e.kr: Vestromerriket opphører
E N D
JUS100 Dag 8 31.10.11
Dagens program • Jusens vei fra Roma til Ås • Gjennomgang av praktisk oppgave 7
Ca 250 f.kr: Offentlige lover og domstoler Regler gjør styring og avansert handels-virksomhet mulig.
476 e.kr: Vestromerriket opphører Juridisk kunnskap forvitrer i vest. 527 – 565: Justinian regjerer Bysants i øst Vil gjenopprette rikets storhet ved å samle den juridiske kunnskapen Corpus Juris Civilis med Digesta blir lov i 533
1088: Corpus Juris Civilis granskes i Italia Verdens første universitet startes i Bologna. Kirken trenger juridisk metodikk. Romersk avtalerett følger med.
1274: Magnus Lagabøtes landslov trer i kraft i Norge. Lovteknikken ble importert fra kontinentet, og inneholdt mye romersk inspirasjon.
Mørketid og ny dag: Pest og danskestyre må gi slipp. Norge blir atter selvstendig og videreutvikler sitt rettssystem i 1814. Christian Falsen er sorenskriver i Ås og skriver Norges grunnlov.
Moderne tid: Utvandrede jurister fra Oslo skaper på grunnlag av romersk rettstradisjon en ny generasjon rettskyndige samfunnsbyggere i Ås
14 m 7 m Askøydommen – Rt. 1959 s. 1198
Overflateeierens rett til undergrunnen • Askøydommen – Rt. 1959 s. 1198 • Konkret vurdering av eiendommen • Påregnelige utnyttelsesmuligheter • Rimelig framtid • Normaleier • Underrettsdommer • RG 1965 s.228 (Hansa) – Ingen rett på 26 m • RG 1974 s. 338 (Stavanger) – antyder ca 10 m
Stavangerdommen - RG 1974 s. 338 D E A B C A tilkjennes erstatning for verdiforringelse
B A Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251
Grunnvann:Rettstilstanden før 1.1.2001 • Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251 • Retten oppstår ved tilegnelsen • Nabo kan skråbore og pumpe
Praktisk oppgave 7a og 7b • Ting å legge merke til: • Noen rettsspørsmål må løses uten lovtekst • Høyesteretts dommer teller mye mer enn andre • Man må sjekke nøye om det har kommet nye dommer eller nye lover som har gjort dommen uaktuell • Jo flere ting som er likt i dommen og den aktuelle saken, jo mer brukbar er dommen • Rettslig likhet og faktalikhet
Praktisk oppgave 7c Based on a true story
Praktisk oppgave 7c • Hensikt • Se hvordan en ny lov endrer bruken av eldre rettskilder • Øving i bruk av forarbeider • Se muligheten for at forarbeidene kan være lite gjennomtenkt • Øving i bruk av faglige begreper i tolkningsprosessen • Se et tilfelle der reelle hensyn kan få betydning for tolkningen • Hovedspørsmål i oppgaven • Foreligger det en sameierett? • Hvordan regnes andelene ut innenfor sameiet?
Rettstilstanden før 1.1.2001 • Ikke lovregulert • Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251 • Retten oppstår ved tilegnelsen • Nabo kan skråbore og pumpe
De nye sameiereglene • § 44 (1) andre punktum: • ”Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.” • En nyskapning i loven • Reglene regulerer også partsforholdene • Et aktuelt eksempel: Osa vanneksport AS
Osa-prosjektet Osa
Osa-prosjektet Partsforhold
Hva er sameietingen? • § 44 (2) ”en grunnvannsforekomst” • Forarbeidene gir liten veiledning • Må kunne avgrenses i terrenget • Mulige avgrensningskriterier: • Hydrologisk begrep • Norsk standard for kartlegging (SOSI) • Definisjon i EUs vanndirektiv • Økonomisk lønnsomt å drive • Influensområde ved uttaksbrønn
Sameielovens aktuelle funksjoner • Bruk og utnytting etter partsforhold • Utgifts- og inntektsdeling etter partsforhold • Flertallsvedtak • Sameieloven § 7 (1): ”den eller dei som har meir enn halvparten i sameiga”
Vannressursloven fastsetter partsforholdet • § 44 (1) andre punktum: • ”svarer til hver eiendoms areal på overflaten” • Tolkningstvil • På overflaten av grunnvannsforekomsten? (=Osa) • Totalareal for teig eller bruksnummer? • Kan forarbeidene løse tvilen?
Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Ot.prp nr. 39 (1998-99): • http://www.odin.dep.no/oed/norsk/dok/regpubl/otprp/026005-050003/dok-bn.html • Utgangspunkt: Det som er ”en eiendom ut fra registrering etter delingsloven” • Bruksnumre som sammen utgjør en driftsenhet blir å regne som én eiendom i §44 • ”Selv om grunnvannsforekomsten bare ligger under en av registerenhetene i et slikt tilfelle, må partsforholdet mellom sameierne til grunnvannet beregnes ut fra hele driftsenhetens overflateareal.”
Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Foreløpig tolkningsresultat: • Eiendommen blir sameiepart ved å ha noe areal over grunnvannsforekomsten. • Hele det registrerte areal for bruksnummer eller driftsenhet skal telle ved fastsettelse av partsforholdet. • Proposisjonens begrunnelse: • Ett ord: ”forenklingshensyn” • Hvilke praktiske konsekvenser?
Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sin teig = 27 da. 5% av forekomsten er under denne.
Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sitt totalareal = 4118 da. 3/9 inngår i driftsenheten. Sum = 4184 da.
Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Konsekvenser: • De største eiendommene blir dominerende sameieparter i de grunnvannsforekomster som delvis ligger under deres grunn – uavhengig av fysisk andel • Lovgiveren har etablert grunnlag for en skjev fordeling av verdier mellom private rettssubjekter
Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Flere konsekvenser: • ”Osa-modellen” følger ikke lovens system • Lovregel egnet til å favorisere enkelte grupper av tiltakshavere • Ekspropriasjonserstatning fordeles etter partsforholdet (eksempel: kommunal vannforsyning)
Kan regelen om partsforhold tolkes på en annen måte? • Rettskildemessig utfordring: 0 Litt uklar ordlyd i lovteksten åpner for andre kilder Uttalelsene i forarbeidene tilsier en utvidende tolkning av begrepet ”areal”, men hvor gjennomtenkt er det? Formålet med regelen er forenkling – ikke ressursfordeling En ressursfordelingshensikt burde kommet klarere til uttrykk. Lovens hovedformål er å ” sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning” Hensyn til konkret rimelighet
Mulig konklusjon • Bare eiendommenes areal på overflaten av grunnvannsforekomsten er bestemmende for partsforholdet • Hvor sikker er denne konklusjonen? • Ganske usikker • Bør prøves for retten • Får det betydning at lovens regel er deklaratorisk? • Avtalefrihet, men loven påvirker forhandlingsposisjonene