370 likes | 693 Views
Svar på uønskede handlinger Krim1000. Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no 31.08.2007. Uønskede handlinger? Innledende spørsmål . Uønskede på hvilke måter? Fellestrekk ved uønskede handlinger? Hvem handler? Hvem oppfatter handlingene som uønskede?
E N D
Svar på uønskede handlingerKrim1000 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no 31.08.2007
Uønskede handlinger? Innledende spørsmål • Uønskede på hvilke måter? • Fellestrekk ved uønskede handlinger? • Hvem handler? • Hvem oppfatter handlingene som uønskede? • I denne sammenheng: samfunnets formelle svar/reaksjoner på noen former for uønskede handlinger – etter hvert særlig fengsel
Varetekt? Samfunnsstraff Fengsel Forvaring Tvungen omsorg Psykisk helsevern Frivillig innleggelse, ulike institusjoner Tvangsinnleggelse, ulike institusjoner Bøter Bortvising Arrest Konfliktråd Institusjonalisering i barnevernsinstitusjon Utvisning fra riket/”melde inn” i Schengen Påtaleunnlatelse Forebygging Før: Sikring Samfunnstjeneste Lobotomi Sterilisering Legemsstraffer Dødsstraff Landsforvisning Andre? Mulige svar – formelle
Mulige svar, forts. Ulike formål/begrunnelser presenteres for de ulike svarene, avhengig av hvem man hører på: • Hjelp • Omsorg • Rehabilitering • Helbredelse • Endringsarbeid • Straff • Hevn/gjengjeldelse • Kontroll • Ro og orden • Et best mulig samfunn for alle • Frelse?
Mulige svar – uformelle • Sukke, riste på hodet • Mobbe • Støte ut • Henge ut • Ignorere • Baksnakke • Le av • Peke på • Krysse gata • Frykte • Engste seg • Osv…
Pensumtekster som beskriver/diskuterer ulike kontrollformer • Christie, Nils (1982): Pinens begrensning. Oslo: Universitetsforlaget. • Dullum, Jane (1997): ”Psykiatri”. I: Kriminologi. Liv Finstad og Cecilie Høigård (red.). Oslo: Pax. • Fridhov, Inger Marie (2006): ”Fanger og fengsel”. I: Straff og rett. Liv Finstad og Cecilie Høigård (red). Oslo: Pax. • Hauge, Ragnar (1996): Straffens begrunnelser. Oslo: Universitetsforlaget • Høigård, Cecilie og Liv Finstad (1986): Bakgater: Om prostitusjon, penger og kjærlighet. Oslo: Pax.
Straffens begrunnelser Hauge (1996) • Hauge stiller tre grunnleggende spørsmål: • Hvorfor straffer vi (samfunnet) i det hele tatt? • Hvilke handlinger velger vi å straffe og hvorfor? • Hvordan velger vi å straffe?
Spørsmål 1: Hvorfor straffer vi (samfunnet) i det hele tatt? Hauge (1996) • En vanlig juridisk definisjon (Høyesterett): Straff = et onde som påføres den som har begått en lovovertredelse, fordi han eller hun skal oppleve det som et onde. • Altså et tiltenkt onde samfunnet påfører individet. • Hvordan godtgjøre den bevisste påføringen av et slikt onde – hva skal ondet oppnå?
Hvorfor straffer vi – hva ønsker vi å oppnå? Hauge (1996) • Historisk har det i hovedsak vært to svar på dette spørsmålet: • Relative teorier: Vi straffer for å forebygge fremtidige lovbrudd – straff som prevensjon. • absolutte teorier: Vi straffer for å gjengjelde den krenkelse som er påført i og med lovbruddet – straff som represjon.
Straffeteorier Absolutte Relative
Hovedsvar 1: Straff som forebyggelse/prevensjon- relative teorierHauge (1996) • Straff er et middel. Målet: å forhindre fremtidige lovbrudd. • Det er altså meningen at ondet som skal være et onde samtidig skal fungere produktivt og positivt – ondet skal gi gode resultater. • Nærmest enerådende i dagens offisielle begrunnelser for straff. Røtter langt tilbake i tiden. • To undergrupper basert på et skille mellom hvem sine fremtidige lovbrudd straffen skal forebygge mot. Enten: • den bestemte lovbryteren (individualprevensjon), eller • andre (potensielle) lovbrytere (allmennprevensjon)
Straffeteorier Absolutte Relative Individual- prevensjon Allmenn- prevensjon
Undergruppe 1: Straff som individualprevensjon Hauge (1996) • Straffens ”mekanisme” antas enten å være avskrekking – dvs. at straffen virker ubehagelig/pinefull og må unngås, eller • Uskadeliggjøring/inkapasitering – dvs. at lovbryteren fjernes fra samfunnet, enten permanent (dødsstraff, landsforvisning) eller midlertidig (jf. forvaring, VIC) eller • Resosialisering/moraldanning/rehabilitering – dvs. at lovbryteren gjennom straffen endres slik at lovbrudd ikke lenger er aktuelt, eller • En kombinasjon av disse. • Eksempler på ”verktøy”: Skole, arbeid, fritidstilbud, program
Kritikk av teorien om straffens individualpreventive virkning Christie (1982) • Behandling av kriminelle virker ikke – ”Nothing works” (R. Martinson) – her er det en stor internasjonal diskusjon • Fokuserer på individuelle forklaringer på kriminalitet, ignorerer andre mulige forklaringer. Enhver er sin egen lykkes smed – men hvor ble samfunnsnivået av? • En ting er om det virker eller ikke – men hva med prinsipielle spørsmål – for eksempel fengselsstraffen som frihetsstraff: man dømmes ikke til evt. behandlingstiltak
Undergruppe 2: Straff som allmennprevensjonHauge (1996) • Legger enten vekt på fullbyrdelsen av straffen eller på trusselen om straff. Dette får følger for utformingen av straffen. • Legges vekten på fullbyrdelsen av straffen, må straffen være offentlig – jf. åpningen av Foucaults Overvåkning og straff. • Legges vekten på trusselen om straff er det viktig at folk (de potensielle lovbryterne) får kjennskap til loven og den straff loven setter.
Undergruppe 2: Straff som allmennprevensjon, fortsHauge (1996) • Mekanismen i dette tilfellet tar sikte på å være enten avskrekkelse (publikum opplever straffen som så ubehagelig/pinefull at de avstår fra lovbrudd), eller • Moraldannelse (straffen understreker det moralsk forkastelige ved lovbruddet), • Vanedannende (straffen gjør lovbruddet til noe utenkelig, loven følges vanemessig), eller • En kombinasjon av disse.
Kritikk av teorien om straffens allmennpreventive virkning Christie (1982) • Hva kommuniseres hvordan? • Ikke enten/eller, men gradsforskjeller – argumentasjon i dommer • Overfor hva slags kriminalitet kan straffen virke allmennpreventivt – iflg Andenæs? Hva med medias fascinasjoner?
Historisk tilbakeblikk Christie (1982) • En pendelsvingning mellom to ulike, men beslektede tanker – to former for rasjonelle og nytteorienterte straffeteorier: • Individualprevensjon/behandling og • Allmennprevensjon • Begge fremstår som ”vitenskapelige” svar på kriminalitetsproblemet – men dette er en diskusjon!
Hovedsvar 2: Straff som gjengjeldelse – absolutte teorierHauge (1996) • Straffen er ikke middel til noe annet, men er et mål i seg selv. • I dette perspektivet straffer man et lovbrudd fordi lovbruddet fortjener straff, ikke fordi man ønsker å oppnå noe annet. • Man mener at straffen skal gjenopprette rettferdigheter/balansen. Historisk skal straffen hindre blodhevn. • Også røtter langt tilbake i tiden - talionsprinsippet • Ikke akseptert som offisiell begrunnelse for straff – eller? ”Den allmenne rettsoppfatning” • Men: Spiller inn i forhold til straffenes legitime grense: forholdsmessighetsprinsippet – ikke dødsstraff for tagging!
Hvorfor straffer vi i Norge i dag? Christie (1982) • Offisielle grunner: Ny behandlingstanke – rehabiliterende straff. What works? • Risiko på samfunnsnivå, ikke rehabilitering av hvert enkelt individ • Fokuserer igjen på individuelle forklaringer på kriminalitet • Men også gjengjeldelse som man finner det i forholdsmessighetsprinsippet
Spørsmål 2: Hva straffer vi? Hauge (1996) • Hva gjør at enkelte handlinger er gjort straffbare, mens andre ikke er det? • Ingen handling er kriminell i seg selv. • En handling blir kriminell når det finnes en lov som stempler slike handlinger som straffbar, og • Noen anvender denne loven på nettopp denne handlingen.
Handling KRIMINALITET Lov Håndhevelse
Spørsmål 2: Hva straffer vi? Hauge (1996) • Store forskjeller i lovverket over tid og på ulike steder. • Handlinger som tidligere var straffbare er nå straffrier, eks: Konkubinat og homoseksuelle forhold mellom menn var straffbart helt frem til 1972. • Handlinger som tidligere var straffrie er nå straffbare, eks: Narkotikaforbrytelser, økonomisk kriminalitet.
Spørsmål 2: Hva straffer vi? Hauge (1996) • Lovgivningsbevegelser: • Avkriminalisering • Nedkriminalisering • Oppkriminalisering • (Ny)Kriminalisering
Spørsmål 2: Hva straffer vi? Hauge (1996) • Kriminalisering: tre modeller: • Deduksjonsmodellen – handlingen må være i strid med et overordnet verdi- eller normsystem. Lovene antas å utledes fra en overordnet samfunnsmoral (eks. i dag: sharia-lovgivning). • Harmoniseringsmodellen – ulike grupper har ulike verdier og interesser. Strafferetten skal skape maksimal harmoni i et komplekst samfunn (konsensus). • Maktmodellen – ulike grupper hegner om egne interesser. Hva som er gjort straffbart er resultat av tidligere maktforhold (konflikt).
Spørsmål 3: Hvordan straffer vi? Hauge (1996) • Mange ulike onder er mulige, fra blodhevn til bøter. Hva er avgjørende for hvordan straffen utformes? • Historiske enkeltpersoner – eks. Beccaria og avskaffelsen av legemsstraffene. • Samfunnsforhold – eks. arbeidsmarkedet (Rusche og Kirschheimer).
Hvordan straffer vi i Norge i dag? Fridhov (2006) De reaksjoner som i hovedsak kan kalles straff, og ikke behandling, er: • Fengsel • [Forvaring (ikke sikring)] • Bøter • Samfunnsstraff (ikke samfunnstjeneste)
Organisasjonskart KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING/ KRIMINALOMSORGSAVDELINGEN I JUSTISDEPARTEMENTET OSV… VEST ØST NORDØST SØRVEST NORD SØR BERGEN FENGSEL BJØRGVIN FENGSEL HORDALAND FRIOMSORG
Kriminaliteten øker – hva øker? Handling KRIMINALITET Håndhevelse Lov
Grunner til utviklingen Økning i fangetallene fra omkring 60 til omkring 80 per 100 000 Åttedobling av ferdig etterforskede forbrytelser Stabilitet i utsatthet målt i levekårsundersøkelsene Komplekst samspill, mange faktorer er interessante • Inn med varetekt 1965 • Bøtesoning mindre vanlig etter 1970 • Hva er kriminalitet? – ”grensen” flyttes (forsikring, tennene) • Men, omvendt, hvorfor er utviklingen såpass beskjeden? – jf. økning i for eksempel etterforskede forbrytelser • En fordobling av antall fengselsstraffer • Koplet med lengre gjennomsnittsstraff – men mange korte dommer • Og ny praksis med prøveløslatelse • Ulike alternativer til fengsel har tatt unna en potensielt mye større økning
Sjekk www.ssb.no !!! • Husk www.ssb.no/xls/…
Flere fengselstall… Fridhov (2006); www.Kriminalomsorgen.no • Noe over 3300 fengselsplasser fordelt på 6 regioner. Fengslene varierer mye i størrelse: Sandefjord: 13 plasser, Oslo: 392 plasser • Til enhver tid er ”belegget” i overkant av 95 % • 95 % menn, 5 % kvinner • 83 % norske statsborgere • Gjennomsnittsalderen 34 år. Kvinnene er noe eldre enn mennene. • Gjennomsnittlig soningslengde omkring 2 mnd. • Soningskø: omkring 2700 dommer
Til slutt: et sidespor om språkbruk Christie (1982); Høigård og Finstad (1986) • Ord og begreper er ikke tilfeldige! Ord er ladet med underliggende mening. • Kamp om mening: Innsatt eller fange? Ansatt/betjent eller fangevokter? Klient, domfelt… • Kamp om mening: KriminalOMSORG? Et ONDE som skal være et onde? PINE? • Kamp om mening: Handler prostitusjon om SEKSUALITET eller VOLD? • Bruk av ord er ikke tilfeldig - vær bevisste språkbrukere!