200 likes | 411 Views
Energi frå jord til bord. Energiinnsats og energiutbyte i matproduksjonen. Energi inn: 1 Energi ut: 17. Energi inn: 1 Energi ut: 0,15. Energibruk i matvarekjeda. Energibruken bak heile det norske forbruket i 2006: 878 PJ (primær energi) Av dette sto matvarer for ca. 135 PJ
E N D
Energiinnsats og energiutbytei matproduksjonen Energi inn: 1 Energi ut: 17 Energi inn: 1 Energi ut: 0,15
Energibruk i matvarekjeda • Energibruken bak heile det • norske forbruket i 2006: • 878 PJ (primær energi) • Av dette sto matvarer for ca. • 135 PJ • Energiinnhaldet i maten var • 21 PJ
Lastebiltransport av næringsmiddel og fôr innan Noreg, 1993-2007
Stadig meir langreist Av frukt importerer Noreg no 96 %. Kjelde: Sosial- og helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold
Utvikling 1987-2006 • Energibruken i hele matvarekjeda auka med ca. 10 % • Rekna i høve til folketal og inntak av mat var det lita endring • Men energibruken til transport av matvarer vart nesten dobla i perioden. • Også energibruken i jordbruket auka. • Derimot gikk energibruken til produksjon av innsatsvarer (kunstgjødsel m.v.) litt ned. Det gjorde òg energibruken i næringsmiddelindustri.
Utvikling 1929-1979Frå Breirem ofl. (1980). NB! Gjeld berre produksjon i norsk jordbruk + innsatsvarer til jordbruket.
Utvikling 1929-2006NB! Gjeld berre produksjon i norsk jordbruk + innsatsvarer til jordbruket.
Kosthald Ressursbruk ved produksjon av matvarer i norsk jordbruk, 1979 MJ innsett energi og m2 jord per MJ kostenergi i maten
Kjøtforbruk per person i Noreg (engrosnivå, inkl. grensehandel) Kjelde: Sosial- og helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold
Økologisk drift • Samanliknande studiar av konvensjonell og økologisk produksjon av korn, mjølk og mørke kjøtslag viser nokså eintydig at den økologiske krev minst energi (for mjølk 10-40 % mindre) • Når det gjeld poteter, grønsaker og lyse kjøtslag er det derimot vekslande utslag. • Ingen bruk av kunstgjødsel eller sprøytemiddel trekkjer utsleppa frå økologisk produksjon ned. Forbruk av diesel i høve til produksjonen kan derimot bli høgare ved økologisk drift.
Kortreist mat • Bak den sterkt aukande energibruken til transport av mat og fôr ligg - regional spesialisering innan jordbruket - konsentrasjon innan foredlingsindustri - logistikk innan varehandelen
Gode føresetnader i Trøndelag Lettare å tilby allsidig kortreist mat her enn i Oslo eller Bergen!
Kortreist mat • Kort veg er viktigast når det gjeld mat som veg og rommar mykje i høve til næringsverdien (serleg grønsaker og frukt – elles m.a. ferdigbaka brød.) • Men: det erviktig med god logistikk!! 5 mil med tre-fire kartongar i ein varebil gir større utslepp per kg mat enn 100 mil med fullasta trailer. • (NB desse er berre illustrasjonsfoto – og rommar ingen påstand om logistikken korkje til Asko eller til Gulburet.)
Tre gode og eitt dårleg døme frå Stockholmsområdet: Gram CO2-utslepp ved transport av 1 kg matvarer frå bonde via foredling og fram til butikk (evt. direkte levering til abonnentar). Kjelde: Thomsson og Wallgren 2005
Energibruk i norsk og svensk jordbruk (PJ). Ikkje inkludert produksjon av maskiner og bygningar. For Noreg ikkje inkludert dyrking av importert fôr
Éin grunn til at vi treng store avlingar.. • I Noreg kastar vi 15-20 % av den etande maten (ca.-tal, Østfoldforsking er i gang med meir presis kartlegging).