220 likes | 412 Views
Utredning av studenter med konsentrasjons- og lærevansker. Et prosjekt mellom Institutt for Psykologi og Studentrådgivninga ved UiT. ”Fra jern og metall til hjerne og mental”. Man går 4 – 5 år lengre på skole enn forrige generasjon. Større andel unge velger høyere utdanning
E N D
Utredning av studenter med konsentrasjons- og lærevansker Et prosjekt mellom Institutt for Psykologi og Studentrådgivninga ved UiT.
”Fra jern og metall til hjerne og mental” • Man går 4 – 5 år lengre på skole enn forrige generasjon. • Større andel unge velger høyere utdanning • Flere voksne tar høyere utdanning. • Frafall / lav studie-progresjon et problem for student og universitetet.
Årsaker til vansker med studiene Er som regel sammensatt: • (Mangel på) motivasjon, fokus, tid og penger. • Somatiske og / eller psykiske vansker. • Sosiale forhold • Rusmisbruk. • Personlighetsmessige forhold. • Kognitive vansker.
Hva er kognitive funksjoner? • Generelleevner «G» • Faktorer: resonnering, språk-, tallferdigheter, arbeidsminne, hukommelse, tempo, og oppmerksomhet. • Evner og evneprofilkanmålesrelativt pålitelig med standardiserte tester.
Er det sammenheng mellom kognitive funksjoner og andre prestasjoner ? Ja, men langt fra 100 % sammenheng: • IQ - skoleprestasjoner = 0.50-0.56 • IQ - antall år utdanning = 0.55 • IQ - prestasjoner i arbeidslivet = 0.45–0.60 Sammenhengen litt større ved lavere IQ.
Evnenivå, utdanning, og yrke Graduate college studenter i USA har gj.snitt IQ skåre = 115. (68 prosentilen) Verbal og Nonverbal IQ for ulike yrkesgrupper er ikke lik (Canada) : Ufaglært : Verbal IQ = 83 Nonverbal IQ = 86 Fagarbeider: Verbal IQ = 95 Nonverbal IQ = 99 Funksjonær: Verbal IQ = 112 Nonverbal IQ=108
Spesifikke kognitive faktorer: • Evneprofil og spesifikke faktorer kan også utredes med en viss sikkerhet. • Sammenhengen mellom spesifikke evner og studieprestasjoner er tilstede, men mer usikker. • Hvis en funksjon er nedsatt hos ellers intakt student, kan vanskene ofte kompenseres. • Flere nedsatte funksjoner, og lett nedsatt generell funksjon og særlig nedsatt spesifikk funksjon er vanskeligere å kompensere.
Spesifikke vansker med….. • Verbale eller nonverbale evner. • Tempo i prosessering. • Arbeidsminne, -læring og hukommelse. • Konsentrasjon. • «Eksekutive» funksjoner slik som organsiering, inhibisjon, initiering, fleksibilitet, planlegging og selv-evaluering.
Psykisk helse og kognitive funksjoner • Ingen 1 : 1 sammenheng. • Mer psykiske plager blant personer med svake evner (dobling). • Pasienter med psykiske lidelser har også ofte kognitive vansker. • Både generelle- og spesifikke vansker, særlig med arbeidsminne, tempo og eksekutive funksjoner. (20-40 %)
Kan det være kognitive vansker som ligger til grunn når studenten……? • Har vansker med å få med seg stoffet på forelesning, ved lesing, og på kollokvier ? • Har vansker med oppgaveskriving? • Gjentatte ganger stryker og / eller får dårlige karakterer til eksamen? • Har hatt vansker med læring og konsentrasjon også før de kom på UiT? • Har sammensatte og langvarige psykiske plager?
Nevropsykologiske metoder • Grundig intervju • Intelligenstester • Hukommelsestester • Eksekutive tester • Oppmerksomhetstester. • Psykomotoriske tester. • Spesifikke kognitive tester ved behov. • Spørreskjemaer om psykisk helse / adaptive ferdigheter e.t.c.
Klassifisering God kognitiv funksjon Lett kognitiv svekkelse Lett kognitiv forstyrrelse Moderat kognitiv forstyrrelse Alvorlig Kognitiv forstyrrelse Dyp kognitiv forstyrrelse
Info til studentrådgiverne Kort ventetid og lav terskel for å ta imot henvisninger. Intervju og testing av kognitive funksjoner . Tilbakemelding muntlig og skriftlig rapport. Rådgivning m.h.t. studiene. Hovedoppgave i psykologi (Hilde og Camilla) 40 utredninger, 23 med i prosjektet. Veiledning. Statistikk og skriving, publisere artikkel. Evaluering av nytte. Nytt prosjekt i 2013. Prosjektet.
Tanker bak prosjektet : Hypoteser: Tilbakemeldinger: Ingen vansker: Friskmelding av læreevne. Milde vansker: kompensasjon og tilrettelegging. Generelle og større vansker: Er studenten er på ”rett sted” ? • Kognisjon viktig i høyere utdanning. • De som sliter med studiene kan hakognitivevansker. • Viktig å få sine vansker grundig utredet.
Resultater WAIS III evnetest Svake resultater: IQ : 2 personer < 85 og 2 mellom IQ 85-92. PH: 1 person < 85 og 9 mellom IQ 85-92. AM 5 personer < 85 og 7 mellom IQ 86-92
Resultater, WMS III hukommelse: Avvikende skårer : 19 av 23 studenter innenfor 1 SD. 3 skåret < 85 (77, 78, og 79 poeng). 4 skåret mellom 85 – 92.
Kategorisering i fire grupper: • Ca 20 % med psykiske vansker, men høyt kognitivt funksjonsnivå. (> 110) • Ca 42 % med kombinasjon av psykiske vansker og ikke så gode evner. • 25 % med spesifikke kognitive vansker (Arbeidsminne, tempo og eksekutive funksjoner) • 8 %: med generelle kognitive eller flere spesifikke kognitive vansker.
Eksempler på konklusjoner: • ”Studenten har meget gode kognitive forutsetninger for universitetsutdannelse, men hun stoler ikke helt på egne evner” • ”Studenten har gode visuelle praktiske evner, og normale, men noe svakere verbale evner. På Universitetet må han regne med å jobbe hardt for å oppnå resultater, mer enn han ellers er vant til fra sitt praktiske yrkesliv”. • ”Studenten skårer klart under gjennomsnitt på tester som måler evne til abstrakt resonnering, begrepsdannelse og kognitiv fleksibilitet. Hun har helt normale evneforutsetninger til å fungere i hverdagen, men i høyere utdanning kan det en utfordring ”.
Hva nå? • Nytt prosjekt i emning i 2013. • Undersøkelsen: Færre kognitive tester, undersøkelse av personlighet, og tid og energi brukt på studiene. • Prosess og tilbakemelding: Prøve å få klarere bestillinger fra- og tydeligere tilbakemelding til student og rådgiver. • Større skala, flere universitetet?