Kommunal planstrategi. Fokus på barn og unge / kommune-delplan oppvekst

1. Kommunal planstrategi. Fokus på barn og unge / kommune-delplan oppvekst

2. Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Planstrategi Kommunedelplan Bestemte områder, temaer, virksomhets-områder Pbl. § Planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpe-middelfor fastlegging av videre planarbeider. Virksomhetenes handlingsplaner / reguleringsplaner Økonomiplan? (Kommuneloven) Planhierarkiet – plan- og bygningsloven skal sikre helhet i kommunens planlegging og samordning av planer Beredskapsplaner / kriseplaner / prosedyreplaner

3. Om arbeidet med kommunal planstrategi – hva trenger kommunens planleggere for å kunne inkludere barn og unge i kommunens planstrategi? Trenger vi å inkludere barn og unge i kommunens planstrategi? Er det andre utfordringer kommunen bør ha fokus på i en planstrategi enn barn og unge?

4. ….. og svaret på spørsmålene finner du på denne «siden» Grunnlaget for utarbeidelsen / vedtaket om planstrategi er utfordringer kommunen har og står ovenfor på sentrale områder innenfor samfunnsutvikling, miljø-, natur og ressursforvaltning osv. Grunnlaget skal først og fremst være basert på utviklings-trekk, fakta og prognoser samt erfaringsbasert kunnskap, ikke interesse eller profesjonsbasert («farget av interesse-områder»). Hvilke planer og planavklaringer har kommunen av strategisk / taktisk karakter for å møteutfordringene? Hvilke planer og planavklaringer av mer operativ karakter har kommunen behov for, for å ivareta de strategisk taktiske valg, pålagte oppgaver, behov og forventninger. • Planstrategien - fastlegging av videre planarbeider. • Videreføre • Revisjon • Nye • Utgå Vi trenger dette; fakta m.v. innenfor «området» barn og ungdom! Vi trenger vurderinger av foreliggende planer og nye planbehov med relevans til barn og ungdom!

5. Strategisk / taktisk plan for hvordan utfordringer i kommunen som samfunn og organisasjon skal møtes, løses, ivaretas. Retningsgivende for annen planlegging og kommunens virksomhet. Klare prosedyrekrav m.h.t. gjennomføring. Planstrategi Kommune-plan Strategisk / taktisk plan på viktige politikkområder og / eller områder hvor stor grad av medvirkning m.v. er ønskelig. Klare prosedyrekrav m.h.t. gjennomføring. • Planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpe-middel for fastlegging av videre planarbeider. • Videreføre • Revisjon • Nye • Utgå Kommunedelplaner- område, tema, sektor Operative planer, mer detaljerte handlingsplaner. Ulike og mer fleksible krav til organisering, deltakelse og gjennomføring Planer etter særlover, sektor-planer, temaplaner, virksom-hetenes handlingsplaner

6. Om arbeidet med kommunal planstrategi – hva trenger kommunens planleggere for å kunne inkludere barn og unge i kommunens planstrategi? Grunnlaget for utarbeidelsen / vedtaket om planstrategi er utfordringer kommunen har og står ovenfor på sentrale områder innenfor samfunnsutvikling, miljø-, natur og ressursforvaltning osv. Grunnlaget skal først og fremst være basert på utviklings-trekk, fakta og prognoser samt erfaringsbasert kunnskap, ikke interesse eller profesjonsbasert («farget av interesse-områder»). Hvilke planer og planavklaringer har kommunen av strategisk / taktisk karakter for å møteutfordringene? Hvilke planer og planavklaringer av mer operativ karakter har kommunen behov for, for å ivareta de strategisk taktiske valg, pålagte oppgaver, behov og forventninger. • Planstrategien - fastlegging av videre planarbeider. • Videreføre • Revisjon • Nye • Utgå Vi trenger dette; fakta m.v. innenfor «området» barn og ungdom! Vi trenger vurderinger av foreliggende planer og nye planbehov med relevans til barn og ungdom

7. Administrasjonens jobb Vise fakta, prognoser og trender (statusbeskrivelse) Identifisere aktuelle utfordringer – faglig sett Vise regionale og statlige mål / føringer – innebærer disse nye utfordringer. Vise eksisterende planer og styringsverktøy – hva trenger vi for å møte utfordringene? Noe som er uaktuelt? Politikernes jobb Drøfte statusbeskrivelsen og statlige og regionale føringer. Identifisere aktuelle utfordringer – politisk sett. Drøfte eksisterende planer og styringsverktøy – hva fungerer bra som politisk verktøy, hva fungerer ikke? Anbefale videreført, revidert, nytt, avvikla.

8. Mange plankrav • Mange planinnspill • Mange og ulike forventninger • til kommunenes arbeid med planstrategi og planlegging • Folkehelseplan • Kompetanse- og rekrutteringsplan • Mangfolds- og integreringsplan • Oppvekstplan • Klima- og energiplan • Kommunedelplan for vindkraft og småkraftverk • Kommunal infrastrukturplan • Landbruksplan • Arealplaner • Osv. • Med begrensa planressurser, hvorfor prioritere barn og ungdom spesielt? • Med en rekke nåværende planer, mange plankrav og ulike forventninger, hvorfor en oppvekstplan? Er det ikke andre områder kommunen bør ha større fokus på m.h.t. planlegging ut fra tilgjengelige planressurser og ut fra utfordringer kommunen står ovenfor?

9. Oppvekst Tilstrekkelig å fokusere på oppvekst som eget tema i kommuneplanens samfunnsdel og i den sammenheng gjøre de strategiske / taktiske valg som skal legges til grunn for sektorene, virksomhetene og den mer operative planlegginga? Eller; kommunedelplan med omfattende prosedyrekrav m.h.t. oppstart, organisering, deltakelse, innhold og gjennomføring (planprogram)? Hva kan man oppnå og ivareta gjennom en egen oppvekstplan som ikke like gjerne kan inngå sektorenes (tradisjonelle) planarbeider, prioriteringer og virksomhet? Hva med sektorenes og virksomhetenes «kamp» om ressursene knytta til barn, ungdom og unge voksne når disse ses samla, men uten at ressursene totalt øker? Hva vil skje mellom sektorene dersom «området oppvekst» best ivaretas ved omfordeling av ressurser, eks.vis fra skole til kultur? Fra …….. til ……….. osv.,

10. Utfordringsnotat som grunnlag for drøftinger av kommunens planstrategi. Innspill fra «Sjumilssteget», «UNIK» og «Barnebyen» et vesentlig bidrag / grunnlag for utfordringsnotatet på områder som berører barn og ungdom.

11. Kommunedelplan oppvekst: Barn og ungdom og deres oppvekstvilkår er områder som reflekteres i alle deler av kommunens virksomhet og til dels i ulike planer. Sjøl om det arbeides med de beste intensjoner i alle virksomheter er det signaler om at • helhetsperspektivet i en organisasjon med mange enheter kan bli borte • forankring av tverrfaglig samarbeid og samhandling kan bli bedre • samarbeidet mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger kan bli bedre • Klare strategiske valg og satsingsområder for utvikling av barnebykommunen vil kunne bidra til større grad av helhetstenking og samordning av tiltak og tilbud. • Skal intensjonene om å utvikle Lenvik som barnebykommune og Finnsnes som barneby bør dette bl.a. skje gjennom organisering av og gjennomføring av et kommunedelplanarbeid innenfor rammene av oppvekstplan. Rammene for hva som skal inngå i en oppvekstplan må avklares nærmere i arbeidet med planprogram. • Skal et arbeid med omfattende kommunedelplanarbeider gjennomføres må det være med et utgangspunkt om at barn og ungdoms interesser avklares og ivaretas best gjennom en egen plan, ikke gjennom flere ulike sektorplaner. En gjennomgang av barn- og unges interesseområder bør derfor være sentral tidlig i et arbeid. Gjennom en slik systematisk gjennomgang vil områder hvor barn og ungdoms interesser ikke er ivaretatt eller godt nok ivaretatt avdekkes. En kommunedelplan for oppvekst skal når den er ev. er vedtatt være retningsgivende for annen planlegging og virksomhet som berører barn og ungdoms oppvekstvilkår. • I barnebykommunen Lenvik bør barn og ungdoms medbestemmelse være et sentralt tema. Gjennom organisering og gjennomføring av et kommunedelplanarbeid vil både deltakelse og medvirkning kunne ivaretas.

12. Og så det faglige innspillet til kommunens planavdeling v. Odd Fredriksen, Elin Byberg, Mari Odén Halvorsen