Barn og unge med Asperger syndrom

1. Barn og unge med Asperger syndrom 20. Mai 2011 Marit Skrabberud Møllehagen skolesenter UTVEI

2. Dagen i dag: • Hva er Asperger syndrom? • Symptomene • Forekomst/ Årsaksforhold • Prognose • På hvilke av livets områder har disse elevene utfordringer? • Pedagogisk tilnærming • Tilrettelegging av hverdagen

3. Hva er Asperger syndrom? • Innenfor gruppen av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser • Svekkelse av kommunikasjon og sosiale ferdigheter • Stereotyp interesser og atferd

4. Har du sett et barn/ungdom har du sett ET • Vi er alle forskjellige og må ha tilpasninger til egne behov • Samarbeid viktig- alle må dra i samme retning (skole/BH, foresatte,behandl,fritid) • Lurer du på om dette barnet trenger noe ekstra: ta en prat med foresatte • Respekt for at foresatte synes det er mange å forholde seg til • Individuell annerledeshet

5. Kjennetegn på Asperger syndrom • Begrenset evne til sosial omgang • Problemer med å oppfatte sosiale regler og forventninger • Vansker med kommunikasjon og forståelse • Stereotype eller begrensede interesser • Motorisk klossethet • Problemer med å takle endringer i omgivelser og rutiner

6. Hvorfor kalles det Asperger syndrom? • Hans Asperger, østerisk 1944 • Lorna Wing, amerikansk 1981 • Selvstendig diagnose 1990 • Utredes bredt gjennom intervju, anamnese, pedagogisk, psykologisk og medisinsk

7. Autismespekter forstyrrelse Asperger Klassisk Autisme • Kjerneproblematikk: • Sosialt( likegyldig- hva og hvorfor vanskelig) • Empati( theory of mind) • Kommunikasjon(vansker med blikk, prosedi, metaforer i språket) • Snevre interesser

8. Forekomst og årsak • Viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. • Hjernefunksjonsforstyrrelse i bestemte områder av hjernen (pannelapp, tinningslapp og amygdala) • Vansker med å se sammenhenger • Vansker med planlegging og organisering • Vansker med empati, innlevelse i hvordan andre har det • Forskningen sier 5-7 pr 1000. • Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. (4:1) • Psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker. • Forekomsten av Asperger syndrom synes å ha økt de siste årene.

9. Prognose • En tidlig diagnose • Informasjon til berørte • Tilpassede krav og hjelp viktig • Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. • Riktig hjelp i oppveksten minsker faren for depresjon • Sammenlignet med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose. • Prognosen varierer sterkt • Familiene sterkt preget av asperger barnet • Typiske problemer i barne- ungdomsår • Kan være velfungerende som voksne

10. Spesielle evner Kombinasjon av: • Et annerledes syn på verden • Stor følsomhet • Intelligens • Evnen til konsentrasjon og fokusering • Preget av uvanlig arbeidskapasitet • Originalitet og kreativitet. • Kjente personer innen kunst og vitenskap

11. Misforståtte personer • Skiller seg ikke utseendemessig fra andre • De har vansker med å sortere, organisere og prioritere • Oppfattet som uhøflige eller uoppdragne, ser lite sammenhenger • Vansker med å oppfatte andres perspektiv. • Fører til kontaktproblemer med andre mennesker • Sårbare for stress, mas og kritikk. • Sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner

12. Mentaliseringsevne • En manglende forestillingsevne • Vansker med å være med i en rollelek • Vansker med å forstå dobbelhet eller nyanser • Vansker med å lese andre menneskers signaler • Viktigt å skape forståelse og mening

13. Tenker helt konkret og bokstavelig • Perseptuelle problemer • Noen er overfølsomme for lyder. • Det er ofte lettere å forstå skriftlige instruksjoner enn muntlige. • Stereotyp atferd som kan bli gjenstand for mobbing • Vil ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til.

14. Oppfattelslesevne • Har brukt for et strukturert miljø • Har en annerledes måte å tenke på • Har en annerledes måte å oppfatte på

15. Tidsbegrensninger • Tidsbegrepet med på å skape overblikk • Vansker med å forstå tidsbegrepet • Unngå å si noe om ; det skal vi gjøre om litt, jeg kommer om to sekunder, det skal vi snart. • Viktig å visualisere med klokke for å vise hva du mener.

16. I EN ANNEN VERDEN(Fra 21.10.2008) • Nikolai (14) fra Vardø og Andreas Martin (10) fra Sortland har begge Aspergers syndrom. Det betyr at de har omfattende problemer med å forstå omgivelsene. Nikolai er altoppslukende interessert i hunder. Andreas Martin i data.

17. Hvilke områder av livet kan være utfordrende for en med asperger syndrom?

18. Christopher Gillberg Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom 1998 s.120

19. Kommunikasjon • Mangelfull kommunikasjonsevne • Kommuniserer for å dekke eget behov • Kan ha dårlig nonverbal kommunikasjon • Dårlig på ”small talk” eller det å innlede en samtale • Snakker kun og egne interessefelt

21. Sosiale vansker • Gjensidig sosial interaksjon • Omgås jevnaldrende • Egoistiske • Nedsatt - ingen lyst til å omgås kamerater. • Oppfatter ikke sosiale situasjoner • Sosial og emosjonell upassende adferd. - Naive - barnslige. • Altoppslukende spesialinteresser

22. Sosiale ferdigheter Et sett av ferdigheter, kunnskaper, holdninger, motiver og evner som trengs for å mestre det sosiale miljøet, samtidig som deres trivsel og utvikling fremmes. (Garbarino 1985:80)

23. Jobbe med sentrale sosiale dimensjoner • Samarbeidsferdigheter • Empati • Positiv selvhevdelse • Selvkontroll • Ansvarlighet • Lek, glede og humor (Gresham og Elliot,-90) Prososial atferd må ligge til grunn for å nå alle disse dimensjonene.

24. Sosial kompetanse • Svak sosial kompetanse fører ofte til store vansker på følgende områder: • Empati og rolletaking: Ofte misforståelser p.g.a. manglende evne til å forstå andres følelser, ønsker, og behov. • Prososial atferd: Fravær av frivillige handlinger som har til hensikt å være til nytte for andre. • Selvkontroll: Liten evne til å utsette egne behov og vurdere egen atferd. • Selvhevdelse: Manglende positiv selvoppfatning i forhold til de handlinger man tar initiativ til.” Det nytter ikke likevel.” • Lek, glede og humor: Manglende evne til å føle glede og til å kunne slappe av.

25. Tenker helt konkret og bokstavelig • Noen er overfølsomme for lyder. • Det er ofte lettere å forstå skriftlige instruksjoner enn muntlige. • Stereotyp atferd som kan bli gjenstand for mobbing • Vil ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til.

26. Repetetiv atferd • Rigid tankegang • Ritualer • Stereotyp atferd • særinteresser

27. Det å ha Asperger syndrom Det å ha Asperger syndrom innebærer for mange også å ha begavelser og evner og personlige ressurser som følger med på lasset og som kan brukes til glede og nytte for seg selv og samfunnet. Sier forfatteren og lyrikeren Gro Dahle i dette foredraget. Hun og to av barna hennes har selv fått diagnosen Asperger syndrom. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/429188

28. Tilnærming til undervisnings-situasjoner • Ofte store problemer med skolegangen. • Synes det er den voksnes feil hvis de ikke lykkes. • Vansker med gruppearbeid • Halvparten kommer seg nokså greit igjennom skolegangen • Krever at undervisningsplassen har høy toleranse for individuell annerledeshet

29. Ingen standard, men vanlig å.. • Forsøke å mildne symptomer • Bedre sosiale evner og opptrening av disse • Redusere forekomsten av altoppslukende monotone interesser og gjentakende rutiner • Fremme fysisk trening for å bedre dårlig kroppskontroll og koordinasjonsevner • Ha kommunikasjonstrening • Veiledning av foreldrene i øvelser med sikte på bedre personens væremåte • Gi medikamenter til de med tilleggsdiagnoser som depresjon og angst

30. Tilnærming • Trening i å takle hverdagslige problemer • Sosial trening for å takle situasjoner bedre. • Hjelp fra medisiner. • Akseptere deres egne synspunkter og handlinger • Oppdage den unges sterke sider og stimulere den unge videre • Hvis høytfungerende ungdom bør gå i en gruppe med vanlig ungdommer. Mindre begavede i gruppe sammen med andre ungdommer om trenger spesiellle behov. • Voksne med personlige kvalifikasjoner som tålmodighet, empati og en god porsjon humor. (Wing 1992) • Forståelse hos den voksne om hva Asperger syndrom er (Knivsberg, A-M, 2000).

31. Struktur i hverdagen • START- tilstedeværelse-rutiner-struktur • PLASSERING – den enkelte voksnes roller-hva gjelder • FOKUS – pedagogiske tegn-spesielle virkemidler(tiltak) • BESKJEDER – foreskrivende-en av gangen-tydelige-ikke stilt som spørsmål-positivt formulert og med positiv forventning til barnet/ungdommen • PROSESS – aktivitetsfokus-kontinum(flyt) • OVERGANGER – r • utiner-tydelige forventninger • AVSLUTNING – positiv tilbakemelding og bekreftelse-selvevaluering

32. Ukjente situasjoner forberedes: • Forklare hva som skal skje på forhånd • Bruk gjerne visuelle hjelpemidler • Snakke tydelig og klart • Unngå billedlig tale • Forberede barnet på endringene • Gå gjennom hvordan endringer kan takles

33. Skifte av aktivitet • Vansker med å skifte mellom aktiviteter • Vansker med å klare forandringer eller endringer • Vansker med å generalisere • Vanskelig å oppfatte helheter

34. Sosialt samspill • Vanskelig å bli den del av et fellesskap • Vanskelig med venner • Vansker med å oppfatte andres signaler og invitasjon til sosialt samspill • Nonverbale signaler i en samtale oppfattes dårlig • Voksne kan hjelpe eleven i gang med et godt sosialt samspill

35. Bruk av visuell støtte • Visuell støtte hjelper ungdommen til å bli mer selvstendig • Klarhet i hva som skal skje • Viser hvilke handlingsmuligheter ungdommen har • Har ofte gode visuelle ferdigheter

36. Boardmaker 6.0 • programvare som gjør det lett å lage kommunikasjonstavler med symboler og tekst • I Boardmaker kan du selv velge hvilke kategorier du ønsker å bruke. • og vise ditt valg i symbol oversikten! WOW!

37. TermometerI forhold til situasjoner du føler deg sint Når jeg ikke får koblet meg til internett Når noen ler av meg

38. Forsterk ønsket atferd med å påpeke, snakke om og fremheve det som var bra. • Finn ut hva som virker forsterkende på eleven, blikk, oppmuntring, berøring, skjema eller ulike typer belønning. Avspaseringstid til selvvalgt aktivitet, eller oppsparing til ”et gode” • Observer deg selv som lærer og bli bevisst på hvilken atferd du belønner og forsterker. • De mest ensomme barna har tidlig erfart at selv negativ respons er bedre enn ingen respons.  

39. Tilrettelegging av hverdagen

40. Fem tiltaksprinsipper Det er spesielt fem tiltaksprinsipper som er aktuelt for å bedre livssituasjonen og fremme positiv utvikling. • Tilføre kunnskap om Asperger syndrom til familien, skolen og etter hvert nærmiljøet. • Informere om og øke kunnskapen om diagnosen hos den som har fått diagnosen. • Omorganisering av personens nære omgivelser. • Endring av personens væremåte/personlighet. • Vurdering av behovet for medisinering.

41. Tiltak • Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. • Bruk konkret språk og unngå billedlig tale. • Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles. • Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. • Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. • Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. • Omformuler beskjeder heller enn å mase.

42. Teacch- kommunikasjonsverktøy (Treatment and education of autistic andcommunication handicapped children) • Eric Schopler USA • Mest innflytelsesrike spesial pedagogiske program • Strukturert opplæring • Benytter visuell styring • Strukturering av undervisningsrom • Skape forutsigbarhet og kommunikasjon. • Omfattende; kommunikasjon, sosialt, imitasjon, motorikk og sansing m.m.

43. Teacch

44. Selvforståelse • Fordi Asperger syndrom er forbundet med nedsatt evne til selvrefleksjon, anbefales tiltak for å sikre kunnskap om egne vansker og et mer realistisk selvbilde. • Hensikten er å lære om og forstå hva Asperger • syndrom er, forstå hvilke følger vanskene har for egen funksjon og eget liv • Identifisere hensiktsmessige mestringsstrategier som kan brukes til å takle vanskelige situasjoner

45. Sosiale historier • Velg en situasjon som får deg til å være utfordrende, så kan vi skrive en sosial historie som kan hjelpe deg til å forstå situasjonen og hvordan du kan føle deg bedre.

46. Når jeg kommer på skolen om morgenen • Jeg heter Per.Jeg har min egen arbeidskrok.Der har jeg en knagg til sekken min også. Det er fint.   • Når jeg kommer på skolen henger jeg sekken på knaggen og tar opp meldingsboka.Den gir jeg til en voksen eller legger den i den gule kurven.Det synes de er fint. • De andre i klassen har også fått knagg til sekken sin. • De henter også fram meldingsboka si. • Alle blir glade når vi sier ”hei” til dem om morgenen. • Da  sier  de ”hei” til oss også!

49. Agression Replacement Training (ART) • (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998) er et • multimodalt treningsprogram i styrking av sosial kompetanse. Programmet innebærer • opplæring i sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonering. ART baserer seg • på arbeid i grupper, fra fire til åtte barn/ungdommer, og det benyttes i stor grad • rollespill. Det trenes sosiale ferdigheter en dag i uka, sinnekontroll en dag i uka og • moralsk resonnering en dag i uka. Hver treningssesjon varer omkring 40‐45 minutter, • og hele programmet tar 12‐14 uker.

50. Jobbe med følelser • Nå skal vi se på forskjellige situasjoner som kan vise hvor glad du føler deg • Fra ikke glad til veldig glad. • Hvor skal du stå når: • Du har en dag fri du kan gjøre hva du vil • Du blir invitert til en kompis • Fordele lapper • Skriv en glad følelse på den lapp