Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet

1. Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet Wenche Rønning Nordlandsforskning

2. Hva vet vi om bruk av læremidler? • Læreboka – det læremiddelet som brukes klart mest - dominerer undervisningen – målt etter den totale tiden en lærebok er i bruk. • Hvordan brukes læreboka? • Læreboka brukes som kilden til det meste av innlæringen. • Læreboka brukes som utgangspunkt for øvelser og oppgaver. • Læreboka brukes som referanse og fortolkningsgrunnlag. • Den første måten dominerer i praksis, mens den siste er det som forutsettes i læreplanen.

3. Hva vet vi om bruk av læremidler? • Lærebokavhengigheten størst i de strukturerte progresjonsfagene som eksempelvis matematikk og engelsk. • Lærere på de øverste trinnene bruker lærebøkene mest tradisjonelt, mens lærere på lavere klassetrinn oftere bruker alternative læremidler og læringsarenaer. • Store deler av undervisningstida brukes til at elevene arbeider individuelt med oppgaver i lærebøkene. • Lærebøkene tilbyr varierte oppgaver, men lærere utelater ofte oppgaver av mer reflekterende og utforskende art – de oppleves som for tidkrevende. • Forskere stiller følgende spørsmål: er det mulig å lage ei lærebok som ivaretar idealet om den aktive, utforskende elev godt nok?

4. Viktige spørsmål – vurdering av læremidler • Hvilken støtte gir læremidlene til lærers planlegging, gjennomføring og oppfølging og vurdering av elevenes arbeid, med særlig vekt på: • I hvilken grad stimulerer læremidlene til at lærerne skal ha fokus på elevenes interne læringsprosesser? • I hvilken grad gir læremidlene støtte til at lærerne kan ha fokus på at elevene skal utvikle bevissthet om egen læring, såkalte metakognitive ferdigheter? • I hvilken grad gir de læremidlene som benyttes oppmerksomhet og støtte til utvikling av grunnleggende ferdigheter? • Hvilken støtte får lærerne i forhold til valg av arbeidsmåter? • I hvilken grad gir læremidlene støtte til vurdering og oppfølging av elevenes læring?

5. Interne prosesser og metakognisjon • Får lærer støtte ift fokus på elevenes interne prosesser og utvikling av bevissthet om egen læring (metakognisjon)? • LK06: • Lite/ingen eksplitt støtte, men implisitt ser LK06 dette som viktig • Lite praktisk støtte lærer ift fokus på og praktisk arbeid med dette området • Manglende fokus på progresjon ift ulike prosesser? • (Eks. LK06 Samfunnsfag)

6. Eksempel – LK06 - Samfunnsfag

7. Interne prosesser og metakognisjon • Læreverk: • Lærer får noe støtte i lærerveiledning, spes. i naturfagverk – om læring i naturfag. • Men: varierer mye fra læreverk til læreverk. • Elevene får lite støtte i enkelte læreverk; varierer i hvor stor grad det skjer bevisstgjøring om mål. • Varierer i hvor stor grad læreverkene tar utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og benytter konkretiseringer fra elevenes hverdag • Tilpasset opplæring gjennom differensiering (unntak: vg1) – men: fungerer differensieringen ift lesesvake elever? • Lite fokus på utvikling av + progresjon ift bevissthet om egen læring (metakognitive ferdigheter)

8. Grunnleggende ferdigheter • Midler for å nå kompetansemålene og en integrert del av målene • Kan implisitt si noe om arbeidsmåter i fagene • LK06: • Ferdighetene vektlegges ulikt i kompetansemålene. • Uttrykke seg muntlig og skriftlig har mye fokus, mens regne og bruke digitale verktøy er lite fokusert i enkelte fag (Eks. samfunnsfag)

9. Grunnleggende ferdigheter

10. Grunnleggende ferdigheter • Læreverk: • Stor variasjon mellom læreverkene ift vektlegging av grunnleggende ferdigheter • Å kunne regne og bruke digitale verktøy forholdsvis mindre vektlagt enn de andre • Både LK06 og læreverk: • Savner systematikk ift utvikling av og progresjon i grunnleggende ferdigheter – spesielt ift digitale ferdigheter, men også mer generelt

11. Arbeidsmåter • LK06: • I prinsippet metodefri, men det gis føringer gjennom verbbruken i kompetansemålene + i generell del/prinsippdel • Problemstilling samfunnsfag- naturfag: • Hvorfor vektlegges føringer ift utforskning/undersøkende arbeidsmåter sjeldnere i samfunnsfag? • Undersøke/utforske nevnt hhv 8 og 4 ganger – 5 av disse etter 4. trinn, vg1 kun én gang • Er forskning = naturvitenskapelig forskning? Hvorfor ingen Forskerspire i samfunnsfag?

12. Arbeidsmåter • Læreverk: forsøk på bruk av Oser/Baeriswyls definisjon av ulike basismodeller for å vurdere arbeidsmåter/oppgaver: • Tilnærminger/oppgaver som støtter kunnskaps- og begrepsbygging, sosial læring og læring gjennom realistisk diskurs/debatt står sentralt, • Mens støtte til problemløsning og lære-å-lære ferdigheter er mindre ivaretatt, og • Det varierer i hvor stor grad læring gjennom personlig erfaring, utforskende læring og læring gjennom følelser/spontanitet (kreativt arbeid) ivaretas gjennom læreverkene. • NB! Viktig å stimulere læreres oppmerksomhet mot og vurdering av hvilket ”tilbud” elevene får gjennom læreverkene.

13. Måloppnåelse og vurdering • LK06: • Sier lite eksplisitt om vurdering og gir få føringer, • Lite hjelp til progresjon i oppbygging av grunnleggende ferdigheter generelt og innenfor fagene spesielt. • Kompetansemålenes konkretiseringsnivå varierer – gir ulikt grunnlag for vurdering; mye ansvar til læreren.

14. Måloppnåelse og vurdering • Læreverk: • Varierer ift hvor stor grad de synliggjør kompetansemål og konkretiserer læringsmål. • Lite hjelp til lærer mht vurdering generelt og valg av vurderingsformer spesielt. • Mye fokus på testing av faktakunnskap i samfunnsfag; naturfag har noe fokus på elevenes egenvurdering og oppøving av bevissthet om egen læring. • Det største forbedringspotensialet finnes her!

15. Konklusjon • Fritt etter Lawrence Stenhouse: • ”You have to trust the teacher. There is no other option!” • Lokalt arbeid med læreplan, bevissthet om sentrale områder ift elevenes læring ved valg av læreverk, og lærers kritiske vurdering av og evne til å utnytte ev. potensial i læreplan og læreverk er avgjørende. Så langt er det meste som før…