220 likes | 386 Views
Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen (IRIS) og Roy A. Nielsen (Fafo). Politiske målsetninger og virkemidler. Bekjempelse av ulikhet uttalt politisk mål siden 2. verdenskrig.
E N D
Nettverkskonferanse om barnefattigdomGardermoen 29. mai 2008Går fattigdom i arv?En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barnThomas Lorentzen (IRIS)ogRoy A. Nielsen (Fafo)
Politiske målsetninger og virkemidler • Bekjempelse av ulikhet uttalt politisk mål siden 2. verdenskrig. • Fokus på både utjevning av forskjeller både langs livsløpet og mellom generasjoner. • Universelle ordninger • Lik rett til skolegang
Oppnådde resultater • Norsk utjevningspolitikk har resultert i: • Sammenpresset lønnstruktur • Høy inntektsmobilitet • Lave fattigdomsrater • Eneste landet i OECD landet hvor barnefattigdommen karakteriseres som svært lav og fallende
Hva kjennetegner sosialhjelpen? • ”På siden” av velferdsstaten • Behovsprøvd • Sanksjonsmuligheter • Omfattende omkringliggende trygdeytelser • Mottakerne har ofte ikke trygderettigheter • Sosialhjelpsmottakerne er en gruppe med omfattende problemer. • Svensk forskning har vist at barn av sosialhjelpsmottakere er overrepresentert i sosialhjelpsstatistikken.
Hvem er sosialhjelpsmottakerne? • Bakgrunnskarakteristika for langtidsmottakere • 50 prosent har grunnskole som høyest fullført utdanning. • 50 prosent bor alene • 1/3 har lite eller ingen arbeidserfaring • 39 prosent er tidligere domfelt
Hvem er sosialhjelpsmottakerne? • Langtidsmottakernes helse • Nesten 50 prosent har fysiske helseproblemer. • 60 prosent har psykiske problemer. • Fire av fem har enten dårlig psykisk helse, fysiske helseplager, rusproblemer eller opplever fysisk smerte.
Hvorfor er denne informasjonen viktig? • Kunnskap om målgruppen for sosialpolitiske virkemidler • Peker på utfordringene som sosialhjelpsmottakerne står overfor • Virkelighetsorientering om virkningene av aktiviseringspolitikk
Problemstillinger • I hvilken grad mottar barn av sosialhjelpsmottakere selv sosialhjelp som unge voksne? • Hva kan forklare at sosialhjelpsmottak blir overført mellom generasjoner?
Datagrunnlaget: offentlige registre • Alle barn i alderen 10-17 år i 1994 og familien deres • Informasjon om familien • Antall søsken • Innvandringskategori • Mors og fars utdanning og lønn • Mottak av sosialhjelp • Alle i alderen 20-27 år i 2004 • Informasjon om individene • Alder • Kjønn • Utdanning • Lønn • Mottak av sosialhjelp
Andel av de som vokste opp med sosialhjelp som selv mottok sosialhjelp
Sannsynligheten for å motta sosialhjelpAnalyser hvor vi tar hensyn til flere egenskaper samtidig • Analyser hvor vi kontrollerer for egenskaper ved familien i 1994 • Foreldrenes utdanning og lønn • Antall søsken • Eventuell innvandringsbakgrunn og egenskaper ved ”barna” (20-27-åringene) i 2004 • Kjønn, egen utdanning og lønn i en samlet modell • De påfølgende tallene er basert på disse analysene
Sannsynlighet for sosialhjelpsmottak i 2004Basert på multivariat analyse
Sannsynlighet for sosialhjelpsmottak i 2004Basert på multivariat analyse
Sannsynlighet for sosialhjelpsmottak i 2004Basert på multivariat analyse
Sannsynlighet for sosialhjelpsmottak i 2004Basert på multivariat analyse
Sannsynlighet for sosialhjelpsmottak i 2004Basert på multivariat analyse
Oppsummering • Barn som vokser opp i familier med sosialhjelp mottar sosialhjelp i mye større grad enn andre • Foreldrenes familiesituasjon, sysselsetting og kompetanse har betydning • Egen sysselsetting og kompetanse er også viktig • Det er viktig å huske at våre analyser mangler noen variabler som kunne kastet ytterligere lys over sammenhengen vi har undersøkt • Blant annet fysisk og psykisk helse, rusproblemer, holdninger etc.