BARNS PERSONLIGE BEVEGELSER

1. Smakebiter fra et forskningsprosjekt BARNS PERSONLIGE BEVEGELSER CP- konferansen 2007 Wenche Bjorbækmo, stipendiat og Gunn Engelsrud, professor, Seksjon for helsefag, UiO

2. Prosjektets tematikk • Barn - barn med kronisk sykdom el funksjonshemning • Bevegelse • Trening • Erfaring W. Bjorbækmo, jan 07

3. Vi undersøker • Hvordan barn, med kronisk sykdom el. funksjonshemning erfarer bevegelse og trening i lek og aktivitet i dagliglivet sammen med andre • Hvordan barn med … erfarer bevegelse når de får anledning til å arbeide utforskende med bevegelse sammen med andre W. Bjorbækmo, jan 07

4. Vårt perspektiv • Et fenomenologisk perspektiv • Kroppen - erfaringssentrum • Bevegelse – primær menneskelig eksistens • Å være og ha kropp • Kroppen er individuell og relasjonell W. Bjorbækmo, jan 07

5. Bevegelse • Det er alltid en person, et barn, et kroppssubjekt som beveger seg • Den taktil-kinestetiske kroppen • Bevegelse er rettet mot og rettet av andre, tingene, omgivelsene og den aktuelle situasjonen • Bevegelse og persepsjon er ”sømløst” sammenvevd • Bevegelse er personlig og ekspressiv W. Bjorbækmo, jan 07

6. Hva vi har gjort/gjør og hvordan • Intervju med barn og med foreldre • Deltatt i timer, friminutt – hele skoledager • Deltatt i fysioterapitimer • Startet og driver en ”Utforskende bevegelsespraksis” Metodisk og teoretisk; kvalitativ og fortolkende tradisjon - humanistisk helsefagforskning W. Bjorbækmo, jan 07

7. Utforskende bevegelsespraksis Personlige bevegelser Barn og unge i forestillingen ”Guttur” på Rom for dans våren 2006

8. Videoklipp - Film! W. Bjorbækmo, jan 07

9. Av avgjørende betydning for barnas bevegelse i dagliglivet • Å delta , å være sammen med andre – første prioritet • Bevegelse er en nøkkel til deltagelse i lek og aktivitet sammen med jevnaldrende, venner W. Bjorbækmo, jan 07

10. Tre kjernepunktav betydning for barnas bevegelse i dagliglivet • Å være annerledes, å bevege seg annerledes og å være som de andre, å gjøre som de andre • Kroppslige, personlige tilpasninger • Fordele og økonomisere egen kapasitet W. Bjorbækmo, jan 07

11. Å ta hensyn til egen kapasitet • Hele rommet kan være ”dansens rom” – eller det kan være en vegg, et hjørne • Du kan danse med hele kroppen el med øynene • Statue;kan være oppå sokkelen, under eller rundt W. Bjorbækmo, jan 07

12. Sin egen bevegelsesvariant • ”Døde hester” ligger stille på gulvet, men de kan også huke seg ned inntil veggen • Å ”løpe ned” eller ”krabbe ned” Guro Anna W. Bjorbækmo, jan 07

13. Å vise og ”herme” bevegelse Å stole på at du kan og kan gjøre din variant Eks: ”Peugeot” – en dans, en bevegelsesform W. Bjorbækmo, jan 07

14. Andre erfaringer fra bevegelsespraksisen • Uro i rommet, i gruppa • Ta, få og gi oppmerksomhet • Snakke, prate – personlig bev.tilpasning • Ideen om de ”riktige” bevegelsene om ”hva dans er” • Møte med en annerledes bevegelseskultur er krevende W. Bjorbækmo, jan 07

15. Robust og sårbar • Barna har brukt tid, tatt tid for å våge å stole mer på egen kropp, egne bevegelser og på andre/hverandre/oss • Å se og bli sett • Å bli tatt på, å ta på • Å la gulvet, veggen, en annen kropp ”bære” el. ”støtte” deg W. Bjorbækmo, jan 07

16. Barns personlige bevegelser • Være / gjøre som de andre – gå på ”bevegelsesgruppe”, ”på dans” • Andres blikk på kroppen, på bevegelsene - sårbarhet • Når rammene/ kulturen for bevegelsesaktivitet endres - må strategiene for å holde seg ”innenfor” endres • Barna har kreativitet, vitalitet, lekenhet og letthet i sine bevegelsesutrykk – om vi ser etter det! W. Bjorbækmo, jan 07

17. Dette var noen smakebiter Vi arbeider videre og er spente på fortsettelsen W. Bjorbækmo, jan 07