Barns språkutvikling

1. Barns språkutvikling Svært mye i denne presentasjonen er hentet direkte fra Høigård 1999/2006

2. Talespråkets kjennetegn • Akustisk medium • lydbølger satt i gang av taleorganene • Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket • Planlegge og snakke samtidig • Utnytter ofte «her og nå» - konteksten • Tilegnes uten undervisning

3. Kontakten med den nyfødte • Nyere spedbarnforsking viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av. • Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder. • Barnet beveger seg rytmisk i takt med morens talerytme. I dette ligger grunnlaget for læring av morsmålets språkrytme. • Nyfødte fortrekker også å se ansikter framfor andre gjenstander.

4. Barnets tidlige signaler •  Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe. • Vi skiller mellom : • sultgråt • smertegråt • sinnegråt •  og noe seinere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

5. Barnets tidlige signaler • Reflekssmilet omfatter bare musklene i den nederste delen av munnen • ¨Det sosiale smilet omfatter hele kroppen • Barnas smil betyr mye for den følesesmessige tilknytningen

6. Utvikling gjennom samspill • Språkutviklingen - som er en del av barnets kognitive utvikling- skjer gjennom samspill. • Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn. • Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i i det tidlige samspillet med omsorgspersonene, lærer det dialogens grunnstruktur.

7. Barnet oppdager seg selv • Barnet ”speiler” seg i følesesmessig i omsorgspersonene, og gjennom dette erkjenner det seg selv (Donald Winnicot) • Jeg-et blir til i et møte med et du (Martin Buber)

8. Ansikt til ansikt-samspill • Perioden fram til barnet er omkring fem måneder gammelt er tida for ansikt-til-ansikt-samspill mellom barnet og moren • Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogadferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet. Vi snakker om at barnet går inn i en periode med protodialog.

9. Protodialogen • Ifølge Mary C. Bateson kjennetegnes protodialogen av disse trekkene: • Den voksne og barnet ser på hverandre hele tida. • De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre. • De lytter til hverandre.

10. Interesse for gjenstander • Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene. • Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt-kontakt med en konsentrasjon om gjenstander. • Mot slutten av første leveår behersker barnet normalt "gi-og-ta-leken". "Gi-og-ta-leken" er turveksling i handling.

11. Vokalisering • Når barnet lager lyder med taleorganene sine, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring. • Tidligere mente en at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå er man kommet fram til at barnet i tillegg vokaliserer både som svar på omsorgspersonens tale og for å få omsorgspersonen i tale.

12. Det musiske • Rytme, bevegelse og lyd • Høygård argumenterer sterkt for å ta i bruk de musiske elementene i samvær med barna: sang, regler og kroppsleker

13. Barnetilpasset tale • Bevisst og ubevisst tilpasser voksne språket de bruker til små barn. • Høigård samler disse språktrekkene i fire hovedgrupper: • Prosodiske trekk • Trekk ved ordvalget • Syntaktiske trekk • Pragmatiske trekk

14. Prosodiske trekk • Omsorgspersonen utnytter i langt sterkere grad enn i voksentale de musikalske kvalitetene ved stemmen: • legger automatisk stemmen i et høyere leie enn det de bruker ellers • varierer intonasjonen mer • legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen

15. Trekk ved ordvalget • Mange konkrete substantiv fra her-og-nå-situasjonen • Få verb • Unngår enkelte pronomen • Barnespråksord

16. Trekk ved syntaksen • Korte og enkle setninger • Velformede setninger • Funksjonsord blir utelatt

17. Innholdsord, utpekende ord og funksjonsord • Innholdsord er ord som viser til gjenstander, egenskaper, hendelser, tilstander: ball, stor, løpe, sove • Utpekende ord har en utpekende funksjon: jeg, denne, der, før • Funksjonsord utrykker grammatiske forhold og forhold mellom setninger eller leddene i en setning: på, men, er, en, hvilken

18. Pragmatiske trekk • Mange spørsmål • Mange gjentakelser • Utviding av barnets ytringer • Må ikke forveksles med korrigering (s.39) • Handlinger følges av tale

19. De første ordene • Omkring ettårsalderen begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan frembringe en del viljestyrte lydsekvenser eller ord. •  Faste situasjoner med faste "samtaler" som gjentas og gjentas, stimulerer barnet til å komme med sine første ord. • Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis oppfatter det dem bare som en integrert del av hele situasjonen (konteksten). •  Voksne kan lett komme til å overvurdere barns ordforståelse ("Kan du hente ballen-eksemplet s.41)

20. Protoord • Det er et typisk trekk ved barns språkutvikling at de lager seg et lite forråd av "egne" ord i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon. • Noen av disse protoordene likner på ordene i voksenspråket: • e:s  nese, • gegg  egg osv • Andre må betegnes som språklige nyskapninger: • hynna  syltetøy

21. Her-og-nå-språk • De første åra er barnets språklige kommunikasjon helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen finner sted i. En slik kontekst-avhengig språkbruk kalles ofte for her-og-nå-språk. • Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen). • Ordene er ennå ikke fullt utviklet som symboler hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

22. Språkfunksjoner • Ut fra hva slags hensikt språkbrukeren har med ytringen sin, kan vi dele inn i ulike språkfunksjoner • Boka bygger på Roman Jakobsons teori om seks grunnleggende språkfunksjoner

23. Roman Jakobsens modell • Grunnelementer: Noen (”jeg”) snakker med noen (”du”) om noe (”det”) ved hjelp av språk (snakkeboble) • Seks språkfunksjoner bygd på hvilke grunnelementer som har hovedfokus

24. Den referensielle funksjonen • Viser til et ”emne” • Å navngi er en tidlig bruk av referensiell funksjon

25. Den ekspressive funksjonen • Setter ”jeg” i forgrunnen • Utrykke glede, sinne, overraskelse, skuffelse osv • Den ekspressive funksjonen kan ofte dominere over den referensielle funksjonen hos barn

26. Påvirkningsfunksjonen • Setter ”du-et” i forgrunnen • Forsøker å påvirke mottakeren til noe (gjøre, føle, mene, tro osv) • En funksjon som tidlig blir viktig for barnet

27. Kontaktfunksjonen • Forholdet mellom ”jeg” og ”du” blir fremhevet • Å etablere og opprettholde et sosialt forhold • Kontaktfunksjonen er den første et barn erfarer

28. Den poetiske funksjonen • Det språklige uttrykket blir fremhevet • Å leke seg med rare ord, fine ord, tulleord osv

29. Den metaspråklige funksjonen • Språket som fenomen blir fremhevet • Eksempel: Ordet ”hvem” består av tre fonemer, men skrives med fire grafemer • Barn blir normalt modne for å tilegne seg den metaspråklige funksjonen i seksårsalderen

30. Hvilken språkfunksjon dominerer her? • Mathias: Til sommeren kan vi plukke eple, eller pleple eller klekle… ( alle ler ) klekle…det var enda teitere eller prepre…det var ENDA teitere eller krukkefralla … ( vi gjentar ordene han sier, og han ler og hyler og roper NEI, hvis vi tar feil, og ler og hyler enda mer når vi klarer å uttale det korrekt) eller grommemamma…eller voddelalla eller krollegreia eller frala • Kristin: Hva er frala? • Mathias: Det som jeg sa nå…bare frala!!

31. Utvikling av dialogferdighet • Hva må en god samtalepartner kunne?

32. Dialogferdighet • innføre et samtaleemne • fange samtalepartnerens oppmerksomhet • utvikle emnet slik at partneren blir interessert • overlate ordet (turveksling) • gripe ordet (turtaking) på et passende sted • være lydhør for turveksling

33. Dialogferdigheter (forts.) • Innføringsreplikker • Innføre et emne • Tilknytningsreplikker • Knytte replikkene sine til det de andre sier • Videreføringsreplikker • Videreføre emnet/samtalen

34. Hva er en språkhandling? • ”En språkhandling er den handlingen vi gjør med ordene våre, for eksempel å spørre, å hilse, å informere, å avtale, å gi råd, å gratulere osv ” (Høigård 1999, s. 64)

35. Noen språkhandlinger som krever (en viss) kognitiv modenhet • å lyve • å love • å ironisere

36. Språkhandlingen Å beskrive • For norsklærere er det viktig å være klar over at det å beskrive faller vanskelig for de fleste barn

37. Kjønnstypisk språkbruk • Forskjellige jente- og guttekulturene fører til at ulike språkferdigheter får fokus • Hva med språkfunksjoner som å kritisere, imponere, beundre, skryte, betro, banne?

38. Ulike spørsmålstyper til barn • Reelle spørsmål • Kontrollspørsmål • Spørsmål knytta til dialogen • Tilretteleggingsspørsmål • Tilknytningsspørsmål • Oppmerksomhetsspørsmål (se Høigård side 65)

39. Får jenter og gutter ulike spørsmål? • Får jenter mer lukkede spørsmål, mens gutter får mer åpne? • Hva kan dette i så fall komme av? • Hvilke konsekvenser kan det eventuelt ha for barnets læring?

40. Ulik språkbruk til jenter og gutter? • Får jenter mer forklaringer og begrunnelser? • Får gutter mer direkte påbud og forbud? • Hva kan dette i så fall komme av?

41. Språklæring og lek • Vi skiller mellom ulike former for lek: • Tumlelek • Konstruksjonslek • Rollelek • Regellek (sisten, paradis, hoppe tau/strikk, gjemsel, sang- og klappeleker • Språkleker

42. Rollelek • Tre typer ytringer i rolleleken: • Rolle-ytringer • Regi-ytringer • Magiske ytringer (koke, koke, koke)

43. Rollelek og språkutvikling • Løsrivelse fra her-og-nå-situasjonen • Mottakerbevissthet (desentrering) • Varierte språkhandlinger • Begrepsutvikling • Dialogferdighet • Fortellerkompetanse • Metaspråklig bevissthet

44. Å lære språksystemet • Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavioristisk språkteori) • Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund. • Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

45. Utviklingsfaseri barns språkutvikling Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  • Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

46. Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: • Systeminnlæringsfasen (1-3 år) • Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) • Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

47. Systemlæringsfasen (1-3år) • Barnet tilegner seg det meste i fonologien   • Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår • Barnet tilegner seg det meste i morfologien • En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår • Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår • Barnets ordforråd øker kraftig

48. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) •  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks. • Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet. • Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

49. Tekstutviklingsfasen (6-9 år) • Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå. • Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker reglene for å binde setninger sammen til en tekst, og at de behersker fortellingssjangeren. • Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en ferdig tekstkompetanse.

50. Lingvistisk kompetanse • Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse. • Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.