Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter

1. Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim Telefon: 22 85 25 00 e-post: kristin.skeide.fuglerud@nr.no ivar.solheim@nr.no

2. Innhold • Bakgrunn for prosjektet • Mål og metode • Utvalg • Hjelpemiddelapparatet • Opplæring • Teknologi, infrastruktur, åpen programvare • Nettbruk og hverdagsteknologi • Barrierer og muligheter • Tiltak og videre arbeid

3. Bakgrunn for prosjektet • I samarbeid med Norges Blindeforbund • Finansiert av • Deltasenteret • Dokumentasjonssenteret • FAD – Fornyings og administrasjonsdepartementet • IT- Funk

4. Mål og metode • Hovedmål: Kartlegge og undersøke IKT bruk av blant synshemmede ved hjelp av • Fokusgruppeintervju • Litteratur • Dybdeintervju med 28 synshemmede • Ca 1 time intervju + 1 time observasjon med IKT-oppgaver med informantens eget utstyr • De fleste intervjuene foregikk hjemme hos informanten, eller på deres arbeids- eller studiested • Tilleggsundersøkelse: Telefonintervju med 10 synshemmede som ikke bruker PC.

5. Utvalg • Dybdeintervju med 28 personer (alle med eget IKT-utstyr) med bosted i følgende fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark. • 7 under utdanning11 i arbeid10 utenfor utdanning eller arbeid • 14 blinde 14 svaksynte • 16 kvinner 12 menn • Telefonintervju med 10 personer som ikke bruker PC - hvorav 7 menn og 3 kvinner i alderen 30 til 62 år,2 blinde og 8 svaksynte,7 menn og 3 kvinner.

6. Utvalg hovedundersøkelse • God aldersmessige fordelingen fra 17 år til 60 år.

7. Forholdet til hjelpemiddelapparatet • Klare variasjoner mellom de ulike hjelpemiddelsentralene • Uforutsigbar og ofte svært lang saksbehandlingstid • Ulik tolking av lover og regler. Noen fylker oppleves som bedre enn andre. • Varierende, men ofte manglende kunnskap i hjelpemiddelsentralene om IKT og om hva synshemmede trenger • Mange synshemmede mangler informasjon om hva som finnes • En del har relativt gammelt utstyr • En del har opplevd lang ventetid på reparasjoner og på nytt utstyr. • Mye tekniske problemer • De fleste er avhengig av hjelp ved oppgraderinger, liten systematikk • De synshemmedes egne ressurser og pågangsmot er ofte avgjørende.

8. Opplæring • Problematisk skille mellom opplæring i hjelpemiddelets funksjon og opplæring i ordinær programvare/IKT. • Uklare ansvarsforhold mellom ulike instanser angående opplæring • Kommunen (skolen) vs. • hjelpemiddelsentralen (hjelpemiddelleverandør) • Ofte for liten kunnskap om IKT og hjelpemidler blant lærere i skolen • Opplæring fra leverandørfungerer bra, men • begrenset • uklare rammer Tastatur og Braille leselist

9. Opplæring • Manglende forståelse for betydning av individuelt tilpasset opplæring • Oppsett og tilpasning, avhengig av eget utstyr • Behov for spesiell dataopplæring, bruk av funksjonstaster • Veldig variabelt hva slags utstyr informantene hadde. • ulikt behov for synshemmede og blinde • forskjellige hjelpemidler fra ulike leverandører • Uformell opplæring og nettverk • Behov for å samle kompetanse og erfaringer og for å kunne dele dette. Egen hjelp til selvhjelpportal/nettested for synshemmede?

10. Teknologi og infrastruktur • Spesielle rammebetingelser og utfordringer for synshemmede • bredere spekter av utstyr og programmer gir økte krav til kapasitet, ytelse og interoperabilitet • utvikling går mot mer visuelle og grafikkbaserte grensesnitt, • Vanskelig å finne ut og rette opp tekniske problemer selv • Systemer på arbeidsplasser er ofte utilgjengelige, men tilpasning er i mange ganger relativt sett lite kostnadskrevende. • Læringsplattformer (som Fronter) og studentinformasjon har ikke god nok tilgjengelighet. • Lang tid uten nødvendig utstyr pga reparasjon, eller lang saksbehandlingstid ved søknad om nye hjelpemidler kan få alvorlige konsekvenser for i en utdannings- eller jobbsituasjon.

11. Åpen programvare og formater • Økt bruk av åpen kildekode, åpne standarder og formater, vil kunne få alvorlige konsekvenser når det gjelder tilgjengelighet. • Tilgjengelighet i åpen programvare? • Tilgang til hjelpemiddelprogramvare som fungerer sammen med åpen programvare? • Kompetanse i hjelpemiddelsentralene? Utrulling/Installasjon/oppgradering? • Brukerstøtte, videreutvikling, oppgradering • Man må se på tekniske og organisatoriske aspekter ved dette • Regjeringen har bestemt at offentlige nettsteder fra 2009 skal bruke dokumentformatene HTML, PDF og ODF. • Tiltak for å sikre tilgjengelighet av PDF og ODF formatene må igangsettes.

12. Nettbruk og nettsteder • Norske nettsteder har store mangler når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming. Dette gjør mange interaktive tjenester, informasjonssøk, elektroniske skjemaer og e-handel er svært vanskelig å bruke for synshemmede. • Stort forbedringspotensial å få flere til å følge eksisterende retningslinjer som W3C WAI-retningslinjene: http://www.w3.org/WAI • Helt sentrale, offentlige nettsteder som NSB og NRK er i praksis utilgjengelig for synshemmede fordi enkelte deltjenester er utilgjengelige, f eks billettbestilling på NSBs nettsider. • De fleste synshemmede foretrekker å benytte telefon (og epost) for bestilling og informasjonsinnhenting framfor internett. • Skjemaer foreligger på svært mange forskjellige formater og måter. Utfylling av skjemaer er ofte utilgjengelige.

13. Hverdagsteknologi - fra manuell til elektronisk betjening • E-post og mobilbruk går greit, mens interaktive tjenester, som informasjonssøk, skjemaer og e-handel har dårlig tilgjengelighet • Automater er utfordring, slik som minibanker – pugger noen få minibanker. Samtlige opplever Køordningssystemer som ubehagelig - mange unngår å gå alene til slike steder • Foretrekker å benytte telefon, men opplever at det nå er lengre køer og vanskeligere å få service via telefon, blir oftere henvist til nettsteder • Irriterende og urettferdig at produkter og tjenester er dyrere ved bestilling via telefon enn via Internett eller over skranke. • Gode eksempler: • De som har prøvd Nordea’s talende minibanker er svært fornøyd • Er også i ferd med å utvikle et køordningssystem med tale. • Sikkerhetsløsninger, for eksempel for pålogging. Kodebrikker med syntetisk tale (DnB NOR), eller kode på SMS (Skandiabanken).

14. Opplesning av koder • Eks: Opplesing av bokstaver og tall, såkalt ”Capthca” eller ”scramblet” kode. Fra registrering på www.facebook.com

15. Selvstendighet, deltakelse og likeverd • IKT har viktige sosiale aspekter og er en viktig læringsarena • Mange er avhengig av bistand fra familiemedlemmer og andre. (”Uten dem hadde det vært umulig”) Teknologiske framskritt kan gi økt selvstendighet • E-post • Positiv utvikling i retning av bærbare enheter med tale etc. • Mobiltelefonen med syntetisk tale • GPS?

16. Muligheter • Bruken av hjelpemidler, ofte fra tidlig skolealder, gjør mange til svært kreative og trenede teknologibrukere • E-post og tilgang til elektroniske dokumenter et stort framskritt • Eksempel: Vanskelig å få tak i noter i Blindeskrift. Bruk av Daisy-spiller (avbildet) for å øve inn musikkstykker • Stor forskjell i bevissthet omkring mulighetene, blant synshemmede selv og hos omgivelsene

17. Tiltak (1) • Sette i gang et arbeid for å gjøre dokumenter i PDF og ODF format tilgjenglig for brukere av IKT-hjelpemidler. Tekniske og organisatoriske aspekter. • Utrede åpen programvare og tilgjengelighet. • Det må utarbeides bedre retningslinjer for offentlige elektroniske skjemaer. • Det må sikres klart ansvar for oppfølging av PC-relatert utstyr slik at dette til en hver tid er operativt. • Det må sikres klart ansvar for en samordnet opplæring både for IKT generelt for bruk av hjelpemidler, samt for effektiv bruk av spesifikke verktøy. • Alle synshemmede som søker om PC-relaterte hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen bør få dette.

18. Tiltak (2) • Hverdagsteknologi som blant annet billettautomater og køordningssystemer må utformes slik at også synshemmede kan betjene disse. • Det er nødvendig med mer detaljerte indikatorer for å kunne følge utviklingen knyttet til IKT-utfordringer for synshemmede (og evt. andre grupper med funksjonsnedsettelser) • Skole og utdanningsinstitusjoner sørge for tilgjengelige læringsplattformer og læringsmateriell • Arbeidsgivere må sørge for at virksomhetens IKT-systemer er gjort tilgjengelig for synshemmede arbeidstakere. • Erfarings- og kunnskapsportal om IKT og synshemmede

19. Videre arbeid • Vi har dokumentert store barrierer på flere områder. • Behov for å gå enda dypere i konkrete problemstillinger. Trenger brukerstudier, teknisk utredninger: • Årsaker til tekniske problemer ved bruk av IKT-hjelpemidler må undersøkes nøyere. Klarere tekniske spesifikasjoner med hensyn på interoperabilitet, kapasitet, ytelse. • Bedre og mer konkrete spesifikasjoner og retningslinjer – konkretisering av universell utforming av IKT. • Retningslinjer for offentlige skjemaer (ELMER) må forbedres slik at de i større grad tar hensyn til ulike grupper • Behov for bedre og mer smidig organisering av hjelpemiddelappratet

20. Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Ta gjerne kontakt Kristin.Skeide.Fuglerud@nr.no Ivar.Solheim@nr.no Norsk Regnesentral Tlf: 22 85 25 00