Regnskap, bokføring og andre nyheter/ endringer

1. Regnskap, bokføring og andre nyheter/ endringer Monica Rosnes Statsautorisert revisor

2. Agenda • Regnskap • Nytt notekrav – transaksjonermed nærstående parter • Andre regnskapsnyheter • Bokføring • Enkelte avklaringer oguttalelser fra Skattedirektoratet • Andre nyheter og endringer • Revisjonsplikt • Møte styre – revisor • Endringer i aksjeloven

3. Nytt notekrav – transaksjoner med nærstående parter Pensjonsforutsetninger, oppdatert veiledning Ny foreløpig standard om transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta IFRS for SMEs som god regnskapsskikk i Norge? Regnskap

4. § 7-30b Transaksjoner med nærstående parter, ny f.o.m 2011 Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte: Transaksjonenes beløp Beskrivelse av forholdet mellom selskapet og nærstående Andre opplysninger som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling Unntak i konsernregnskap – for alle transaksjoner mellom konsoliderte foretak Unntak i selskapsregnskap (mor og døtre), forutsatt at: Det er heleide datterselskaper Datterselskapene er konsolidert Det ikke er krav til dokumentasjon etter ligningsloven § 4-12.2, dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner mv. – ”internprising” Noteopplysninger om nærstående parter

5. § 7-30b Transaksjoner med nærstående parter, forts. Opplysninger om individuelle transaksjoner kan grupperes etter typen av transaksjoner Med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling Hvem regnes som nærstående? Definert i samleforskrift til regnskapsloven, § 7-30b-1 Teksten er tatt inn i sin helhet i etterfølgende oversikter, det er en omfattende definisjon og merk at det er realitetene – ikke formelle forhold – som skal avgjøre… Noteopplysninger om nærstående parter, forts.

6. En part er en nærstående part til et foretak dersom parten: a. direkte eller indirekte: i. kontrollerer, blir kontrollert av eller er under samme kontroll som foretaket (dette inkluderer morselskap, datterselskap og søsterselskap), ii. har en interesse i foretaket som gir det betydelig innflytelse over foretaket, eller iii.har felles kontroll over foretaket, b. er et tilknyttet foretak, c. er en felleskontrollert virksomhet der foretaket er deltaker, d. er styremedlem eller ledende ansatt i foretaket eller dets morselskap, e. er et nært medlem av familien til person som nevnt i bokstav a) eller bokstav d), f. er et foretak som, direkte eller indirekte, er under kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse av en person som nevnt i bokstav d) eller bokstav e), eller som slik person har betydelige eierinteresser i, eller § 7-30b-1. Definisjon av nærstående parter (1)

7. g. er en pensjonskasse eller lignende for de ansatte i foretaket eller i foretak som er en nærstående part til foretaket. Nært medlem av en persons familie er familiemedlemmer som kan forventes å påvirke eller blir påvirket av denne personen i deres forretninger med foretaket. Slike familiemedlemmer kan omfatte: a. personens partner og barn, b. barn av personens partner, og c. personer som forsørges av personen eller vedkommendes partner. Ved vurdering av et mulig forhold mellom nærstående parter skal oppmerksomheten rettes mot det reelle innholdet i forholdet og ikke bare mot forholdets juridiske form. § 7-30b-1. Definisjon av nærstående parter (2)

8. Oppgaveplikt: (dvs. plikten til å fylle ut RF 1123) Alle norske skattytere som har over MNOK 10 i interne transaksjoner (brutto, f eks kjøp for MNOK 5 og solgt for MNOK 5 = 10), eller over MNOK 25 i interne mellomværende (kort og langsiktig gjeld + garantier) ved utgangen av ÅRET! Dokumentasjonsplikt: (dvs. plikten til å lage en TransferPricing-rapport som dokumenterer at prisene er armlengdemessige) Dokumentasjonsplikten gjelder selskap som i regnskapsåret sammen med nærstående har flere enn 250 ansatte, og enten har en salgsinntekt som overstiger 400 millioner kroner, eller har en balansesum som overstiger 350 millioner kroner. *) Merk at dette ikke er en fullstendig fremstilling over reglene for dokumentasjonsplikt, her er flere detaljerte regler og unntak og – ikke minst – definisjonen av nærstående er vidtgående og omfattende Litt om oppgaveplikt og dokumentasjonsplikt etter ligningsloven § 4-12

9. Oppdatert pr. 31.8.2011: På dette tidspunktet var det langsiktige realrentenivået lavere enn forventet, langsiktig reallønnsvekst = kan gi en betydelig økning i pensjonsforpliktelsene. LINK: http://www.regnskapsstiftelsen.no/arch/_img/9555363.pdf Oversikt (31.08.2011 – i parantes fra 31.12.2010): Gjennomsnittlig diskonteringsrente ved normal varighet på pensjonsforpliktelsen 3,3 % (4,0 %) Risikopåslag for de som benytter NRS 6 og velger å estimere en foretaksobligasjonsrente ca. 0,6 % (0,6 %) Avkastning ved plassering i livselskap ca. 4,8 % (5,4 %) Gjennomsnittlig lønnsvekst (inkl. karrieretillegg) ca. 4,0 % (4,0 %) Regulering av pensjon under opptjening i folketr. ca. 3,75 % (3,75 %) Pensjonsregulering (minimum/maksimum) for ordninger etter foretakspensjonsloven ca. 0,7 % (1,3 %)/3,75 % (3,75 %) Regulering av oppsatte rettigheter i offentlige/offentliglike ordninger ca. 3,75 % (3,75 %) Pensjonsregulering i offentlige ordninger ca. 3,0 % (3,0 %) Pensjonsforutsetninger – oppdatert veiledning

10. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Ny foreløpig standard høsten 2010 Gjelder fra og med 2011, oppfordret til tidligere anvendelse Ingen store endringer fra tidligere høringsutkast: Systematisert og klargjort Forenklet – noe i faglig innhold og betydelig i fremstilling og systematikk Endringer: Utsatt skatt er fjernet som eksempel på pengepost. Det er gitt flere faktorer for vurdering av hva som er et foretaks funksjonelle valuta. Innholdet av bestemmelsen i regnskapsloven § 3-4 om regnskapsvaluta er operasjonalisert. Ny foreløpig regnskapsstandard om valuta

11. Finansdepartementets svar til Norsk RegnskapsStiftelse, mai 2011: Finansdepartementet har i et svarbrev til Norsk RegnskapsStiftelse gitt uttrykk for at departementet på det nåværende tidspunkt ikke vil sette i gang en nærmere vurdering av hvorvidt og eventuelt hvordan IFRS for SMEs bør tillates anvendt i Norge på helt kort sikt. Departementet viser imidlertid til at spørsmålet har stor aktualitet også i andre land, og at departementet vil følge utviklingen i EU nøye. Ut fra mottatte innspill og utviklingen internasjonalt, vil departementet løpende vurdere om tiden vil være moden for å gå i gang med en nærmere utredning av om det bør åpnes for anvendelse av IFRS for SMEs i Norge, eventuelt om IFRS for SMEs på noe sikt bør erstatte regnskapslovens regler. IFRS for SMEs i Norge?

12. NYHETER: Prosjektregnskap – en integrert del av regnskapet Klargjøring av GBS 14 Bokføring vha. regneark Oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i utlandet Ingen lemping i regelverket, vurdert av Skatteetaten mai 2011 Utleie av stands på messe Anses som utleie og kan derfor forskuddsfaktureres med mva. Fortsatt intet nytt på ”lov- og forskriftsfronten” Utredningene og de godt begrunnede endringsforslagene er fortsatt i arbeid Vi har ingen nærmere informasjon om ventet ferdigstillelsestidspunkt Bokføring

13. Presisering, gjelder fra 2012, tidligere anvendelse anbefales Prosjektregnskap skal, når prosjektregnskap er påkrevet etter bokføringsreglene, være en integrert del av regnskapssystemet. Er omfanget av regnskapet tilstrekkelig begrenset til at bokføringen som sådan kan skje ved hjelp av regneark (færre enn 300 bilag pr. år) så kan prosjektregnskap også føres vha. regneark. I alle andre tilfeller skal prosjektregnskapet føres som en del av det ordinære regnskapssystemet. Prosjektregnskap som følger av andre regler/krav, for eksempel i tilknytning til om SkatteFUNN-ordningen kan føres separat, for eksempel vha. regneark, men også her er det å foretrekke at prosjektregnskapet er en integrert del av regnskapssystemet. Link til artikkel om GBS 14 GBS 14 Bokføring ved bruk av regneark

14. Ingen lemping av reglene Skatteetaten har vurdert regelverket og ser ikke behov for lemping av forskriften Det er kun oppbevaring i nordiske land som kan skje uten søknad, og også dette forutsetter at bestemte krav er oppfylt: Etter bokføringsforskriften § 7-5 første ledd første punktum, kan bokføringspliktige oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i et annet EØS-land dersom avtale eller overenskomst med det aktuelle landet sikrer norske skatte- og avgiftsmyndigheter tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden, og slik oppbevaring ikke vil være til hinder for effektiv norsk politietterforskning. Etter forskrift 3. juni 2010 er det åpnet for at bokføringspliktige kan oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i Danmark, Finland, Island og Sverige uten å måtte søke om dette. Oppbevaring av elektronisk materiale i utlandet

15. FOKUS: Kontrollspor Se vedlegg Dokumentasjon av estimater Ofte dårlig dokumentert Status spesifikasjoner i henhold til BFL §5 Bokføring

16. Kontrollspor, referer krav i bokføringsloven

17. Dokumentasjon av regnskapsestimater, bokføringsloven Dokumentasjon av regnskapsestimater Definisjon Regnskapsestimater defineres som et anslått pengebeløp i mangel av en mer nøyaktig måte å måle på. Begrepet brukes også om et beløp målt til virkelig verdi når det foreligger estimeringsusikkerhet, og om andre beløp som krever estimering BFF § 6-4: Dokumentasjon av poster som er verdsatt etter vurdering skal minst omfatte opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på.

18. Revisjonsplikt Unntak fra krav om revisjonsplikt fra og med regnskaps- og revisjonsåret 2011 Møte mellom styret og revisor Uten daglig ledelse Nytt krav fra og med 2011 Endringer i aksjeloven Gjennomført 2011 Kommer i 2012 Andre nyheter og endringer

19. Aksjeselskaper kan fravelge revisjon dersom driftsinntektene er under 5 millioner kroner, balansesummen er under 20 millioner kroner, og gjennomsnittlig antall ansatte utfører 10 årsverk eller mindre Dette gjelder likevel ikke for foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap, eller aksjeselskap som er morselskap etter aksjeloven § 1-3 Andre selskapsformer Noe annerledes utformede kriterier Revisjonsplikt bortfaller, uten krav til fravalg NB/ enkelte selskaps- og organisasjonsformer er uansett alltid revisjonspliktige, dette gjelder for eksempel stiftelser Revisjonsplikt

20. Frist Skal være registrert hos Foretaksregisteret innen 31.12.2011 for å gjelde for regnskapsåret 2011 For å være sikker på registrering: Innen 30.11 ved melding på papir og innen 10.12 ved melding via Altinn Foretaksregisteret kontrollerer at vilkårene er oppfylt – mot det offisielle og innsendte regnskapet for 2010 Bistand med årsregnskap og ligningspapirer Revisor kan bistå med teknisk utarbeiding – på samme måte som for revisjonskunder Fravalg av revisjon

21. Nytt lovkrav til revisors møte med styret, revisorloven § 2-3: Det skal avholdes et årlig møte mellom styret og revisor, uten daglig leder/andre fra daglig ledelse er til stede. ”Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om. ” Møtet skal avholdes innenfor gjeldende kalenderår Kravet gjelder for første gang for 2011 og møtet skal gjennomføres innen 31.12.2011 Dersom slikt møte ikke gjennomføres skal dette omtales i revisjonsberetningen, under andre forhold (revisjonsberetningens del 2). Små foretak er unntatt fra kravet i revisorloven § 2-3. Unntak også for datterselskaper, forutsatt at tilsvarende møte gjennomføres for morselskapet. Møte – revisor og selskapets styre

22. Revisjonsplikt og unntak – fravalg Se egen gjennomgang Justeringer i 2011 Betydelige endringer kommer i 2012 Redusert krav til minste aksjekapital, kr 30 000 Utgifter til stiftelse kan dekkes av innskuddet Innskudd som utelukkende skjer med penger kan bekreftes av bank/finansinstitusjon Endringer i aksjeloven

23. Fusjon Forenklede regler om fusjon, med vedtak i morselskapets styre, er utvidet til å gjelde datterselskaper som er eid med 90% eller mer, § 4-26, første ledd og § 13-5, annet ledd I kraft 30.6.2011, frem til dette forutsatte forenklinger 100% eie Presisering av opplysningsplikt om vesentlige endringer mellom undertegning av fusjonsplan og generalforsamling, § 13-3, nytt fjerde ledd. Unntak fra krav om rapport om fusjonen, hvis alle eiere samtykker, men det skal være en rapport om konsekvensene for de ansatte, § 13-9, nytt annet ledd Forenkling i dokumentkrav ved fusjon mellom mor og heleid datterselskap, ikke krav om opplysning om vederlag mv. Aksjeloven – justeringer i 2011

24. Forenkling og modernisering av aksjeloven – endringer i 2012 Områder innen aksjeloven Stiftelse av aksjeselskap Aksjelovens kapitalregler Organisatoriske spørsmål • 7. jan. 2011: Høringsnotat • 2. sept. 2011: Prop 148 L (statsråd) • 30. sept. 2011: Stortingets komitebehandling (avsluttet 15. nov.) • 6. des. 2011: Lovbehandling i Stortinget • 1. jan. 2012: Ikrafttredelse

25. Kravet til minste aksjekapital på kr 30 000 Hensynene bak aksjekapitalen Kreditorvern! • Loven krever ikke at selskapet skal ha eiendeler som gir reell dekning for aksjekapitalen/selskapets forpliktelser. • Loven krever ikke at eierne må skyte inn kapital ved tapt aksjekapital. • Aksjekapitalen blir (egentlig) bare en regnskapsmessig post, som begrenser adgangen til utdelinger av selskapets midler til eierne. • Asl. §§ 3-4 og 3-5 påser at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital i lys av virksomhetens størrelse og risiko. Departementets vurdering ”bero på en avveining mellom på den ene side hensynet til nyetableringer og på den annen side hensynet til å motvirke useriøse og ufunderte selskapsstiftelser” • Endringen gjelder aksjeloven (ikke allmennaksjeloven)

26. Bekreftelse av aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp med penger Dagens regler Før registrering i Foretaksregisteret, skal i) aksjeinnskuddet være ytet fullt ut, ii) selskapet skal opplyse om at aksjeinnskuddet er mottatt og iii) dette skal bekreftes av revisor. Tilsvarende regler gjelder ved kapitalforhøyelse. Styret og revisor er solidarisk ansvarlige for manglende aksjeinnskudd. Objektivt ansvar. • Departementets vurdering • Finansinstitusjon kan bekrefte aksjeinnskudd (utelukkende) i form av penger. Dette gjelder ved stiftelse og kapitalforhøyelse. • ”Departementet vil bemerke at det som skal bekreftes, er at ”selskapet har mottatt aksjeinnskuddene”. Finansinstitusjonen skal ikke bekrefte at innskuddene er på konto ved registreringen.” • Solidaransvaret utvides til også å gjelde finansinstitusjon. • Endringene gjelder både aksje- og allmennaksjeloven

27. § 2-19. Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital (1) Styrets medlemmer og revisor eller finansinstitusjon som har avgitt bekreftelse etter § 2-18 annet ledd, er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av den aksjekapital som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt eller gjort opp på annen måte. Dette gjelder selv om det ikke er voldt skade. (2) Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger. Eksempler på snubletråder Innbetalt før vedtak = ikke penger, men gjeldskonvertering Innbetalt til konto i konsernkontoordning = ikke penger (hvis motregning) – fordring på morselskap = kan ikke benyttes som innskudd Innskudd i annen valuta = ikke penger, med mindre låst til NOK og stifterne har ansvar for valutakursendringer Ansvarsbestemmelse

28. Thank you • Monica Rosnes • Statsautorisert revisor