1 / 22

Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 3: Spesialisthelsetjenesten – historien og dagens organisering. Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo. 1) Nærmere om organisasjoner. Arbeidsdeling hever produktiviteten gjennom spesialisering

Download Presentation

Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. HLED1101 Innføring i helseledelse og organiseringForelesning 3: Spesialisthelsetjenesten – historien og dagens organisering Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

  2. 1) Nærmere om organisasjoner • Arbeidsdeling hever produktiviteten gjennom spesialisering • Spsialiserimng skaper koordineringsbehov • Markedet og organisasjoner er institusjoner som skaper koordinering • Koordinering i organisasjoner skjer gjennom autoritetsutøvelse

  3. Typer av spesialisering • Horisonal spesialisering • Spesialisering i ”bredden” • Etableres flere, likeverdige enheter med ulike arbeidsoppgaver • Eks: Departementene, fakultetene, • Prinsipper for hosisonaltal spesialisering • Formål • Funksjon • Geografi • Klient

  4. Vertikal spesialisering • Spesialisering i ”høyden” • Etablerer flere enheter som ikke er likeverdige, men hierarkisk ordnet • Eks: • Departement – direktorat • Stat – kommuner • RHF – HF • Argumenter for å flytte oppgaver ut • Avlastning av sentrale organer • Større selvstyre

  5. Fra integrerte til kontraktsbaserte styringsmodeller • Tilknytningsformer • Hvordan sykehuset er koplet til overordnede organer • Fristilling innebærer endring av tilknytningsform • Fristilling kan forstås som en form for vertikal spesialisering • Noen oppgaver legges ut • Større selvstendighet til den fristilte virksomheten

  6. Alternative tilknytningsformer Stat Forvaltningsorganer Egne rettssubjekt Brutto-budsjettert forvaltnings-organ Netto-budsjettert forvaltnings-organ Forvaltnings-bedrift Statsforetak Statsaksje-selskap Stiftelse I II III IV V VI Brutto-budsjettert forvaltnings-organ Netto-budsjettert forvaltnings-organ Kommunalt foretak Kommunalt selskap Interkommunalt selskap Aksjeselskap Stiftelse Kommune

  7. Forvaltningsorganer • Integrert del av stat/kommune • Ikke eget rettssubjekt • Styring gjennom budsjett og planer • Styrer: Klart ansvar? • Budsjettfullmakter varierer noe med modell • nettobudsjettering vanligst

  8. Selskapsmodeller • selvstendige rettssubjekter, med egne styringsorganer og ansvar for egen økonomi. • Stat/fylkeskommunen styrer gjennom kontrakter og fra eierposisjon (gjennom generalforsamling/foretaksmøte/årsmøte). • direkte ansvar for selskapets økonomi er begrenset i AS-formen, men ikke i foretak. AS kan gå konkurs. • AS kan ta opp lån, selskap må låne gjennom stat/fylkeskommunen

  9. styring og kontroll fastlegges nærmere av lovgivningen som bestemmer forholdet mellom en bestemt type selskap og eieren. • ansatte er ikke statstjenestemenn/ kommunale tjenestemenn, som regel egne tariffavtaler. • Forvaltningslov og offentlighetslov gjelder i utgangspunktet ikke • Modellen benyttes vanligvis når virksomheten må vanligvis skaffe sine inntekter i markedet. • Statlige eller fylkeskommunale bevilgninger i form av tilskudd eller såkalte «kjøp» av tjenester eller produkter forekommer (Posten)

  10. 2) Hva er spesialisthelsetjenester? • ”Spesialiserte” tjenester • Basert på medisinsk spesialitet • Som hovedregel institusjonsbasert • Hovedkategorier • Sykehustjenester • Somatiske og psykiatriske tjenester, herunder rusomsorg og rehabilitering • Medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester • I tillegg: • Akuttmedisinsk beredskap • Medisinsk nødmeldetjeneste, • luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil/båt

  11. 3) Sykehusenes ”historie” • 1900-40: Lokalpolitiske initiativene rådet grunnen i sykehusutbyggingen • fragmentert eierskap • små sykehus • 1945-64: Former for samarbeidsordninger, særlig fylkeskommuner/byene/frivillige organisasjoner • en viss funksjonsfordeling og spesialisering av sykehusene • flere av fylkene fikk sentralsykehus i denne perioden. • 1964-70: • Byene innlemmes i fylkeskommunene (1964) • Klarere funksjonsfordeling under større enheter

  12. 1970-2001: Regionalisering • Sykehusloven av 1970: • Økt nasjonal koordinering • Økte nasjonale ressurser • St meld nr 9 (1974-75): • Bedre regional fordeling av ressursene - Forslag om rammefinansiering • Bedre regionalt samarbeid • Regionale helseplaner • Regionsykehusene etableres • LEON-prisippet: Økt vekst i primærhelsetjenesten

  13. Langtidstendens: • Færre sykehusenheter • Økt grad av spesialisering • De største og mest spesialiserte enhetene har vokst mest og tar en stadig økende andel av de samlede ressurser

  14. 4) Organisering av sykehusene • Ulike typer av sykehus • Sykehus vs funksjon • Tilknytningsformer

  15. Hierarki av sykehus • Lokalsykehus uten akuttberedskap • Elektive sykehus • Lokalsykehus/fylkessykehus • 3 avdelinger: Gyn/føde, medisin, kirurgi • Sentralsykehus • Bredt spekter av spesialiteter • Regionsykehus/universitetsklinikker • Også bredt spekter av subspesialiteter • Forskning og utvikling • Undervisning • Spesialsykehus

  16. Skillet mellom sykehustype og funksjon • Universitetsklinikkene har også lokalsykehusfunksjoner • Lands-, flerregionale og regionale fuksjoner • Foretaksreformen (2002) utydeliggjør institusjonelle særtrekk ved at alle blir foretak (HF)?

  17. Statlig driftsorganisasjon for spesialisthelsetjenestene • Staten samler tre elementer: • sektoransvaret (”sørge for”-ansvaret) • sørge for helsetjenester for befolkningen • omfatter også private sykehus/spesialister med avtale • finansieringsansvaret • eierskapet • Dvs totalansvaret helsetjenesten

  18. Omfang • spesialisthelsetjenesten (somatikk, psykiatri, rusomsorg, rehabilitering, laboratorier, ambulanse, m.m.) • følgende avklares senere: • tannhelse • barnevern • ca 75 000 årsverk/ca 100 000 ansatte(2000)

  19. To nivåer • 5 regionale helseforetak (RHF) • etablert ved særlov • skal sørge for best mulig drift av offentlige helseinstitusjoner og kjøp fra andre • sykehusene organiseres som hovedregel som foretak • heleid av RHF • opp til ledelsen i RHF om og evt hvor mange datterforetak som skal etableres

  20. Hvordan skal styring skje? • RHF og foretakene blir selvstendige rettssubjekter, med egne styringsorganer og ansvar for egen økonomi. • Staten styrer fra eierposisjon • gjennom foretaksmøtet, og • ved kontrakter • Opprettes styrer med regional forankring (inkl repr. fra universitet, forskning, tilsatte, m.m)

  21. RHF har et overordnet driftsansvar for foretakene • Foretakenes styre utgjøres av den regionale foretaksledelsen, samt andre

  22. personalet ansettes i HF • arbeidsgivertilslutning NAVO • lønnssystemet vil antagelig bli reforhandlet etterhvert • Forvaltningslov og offentlighetslov gjelder i utgangspunktet ikkefor selskaper, men skal gjelde her med visse unntak (bl a offentlighet om styremøtene)

More Related