260 likes | 464 Views
HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 6: Pasientstrømmer, fritt sykehusvalg og klassifikasjon av finansieringssystemer. Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo. A) Pasientstrømmer. Helse- og sosialtjenestene organisert på to nivåer
E N D
HLED1101 Innføring i helseledelse og organiseringForelesning 6: Pasientstrømmer, fritt sykehusvalg og klassifikasjon av finansieringssystemer Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo
A) Pasientstrømmer • Helse- og sosialtjenestene organisert på to nivåer • Kommunene • Allmennlegene og andre deler av primærhelsetjenesten • Pleie- og omsorgstjenestene (sykehjem, hjemmesykepleie og praktisk bistand) • Staten • Spesialisthelsetjenesten (sykehus og private spesialister) • Hvordan går pasientstrømmene mellom nivåene?
Hvem oppsøker primærlegen? • Flere norske analyser (f.eks Finnvold/Rongen, Sørensen og Grytten) • Ca 2/3 av befolkningen bruker allmennlegen i løpet av ett år • Tester flere hypoteser • Er det slik at inntektsnivå påvirker antall kontakter med primærleger? • Utdanning? • Alder? • Reiseavstander? • Egenvurdert helse?
Hvem benytter pleie- og omsorgstjenester? • Institusjonene (sykehjem, mm) • Svak nedgang i antall eldre (67+) som benytter slike plasser i 1990-årene, • Økning i antall o. 80 år • Økning i antall yngre • Hjemmetjenester • Betydelig økning blant yngre og aller eldste
Hvem bruker sykehusene? • Ulike typer av sykehusbehandling: • Poliklinisk konsultasjon (ikke i seng, ut på dagen): ca. 3 mill. p.a. • Enklere lidelser • Vurderinger • Kontroller • Finansieres av Rikstrygdeverket • Dagbehandling (pasienten legges i seng, men overnatter ikke): ca. 50 000 p.a. (sterkt økende) • Medisinsk behandling • Dagkirurgi • DRG-basert finansiering • Innleggelse (pasienten overnatter): ca 700 000 p.a. • DRG-basert finansiering
Innleggelser ved sykehus • Akutt: ca 70% • Elektivt (planlagt): 30%
Hvem bruker private spesialister? • Ca 17% av befolkningen bruker privatpraktierende spesialister i løpet av ett år • Tester flere hypoteser • Utdanning? Ja, høyere utd, mer bruk av priv.spes • Alder? Nei • Reiseavstander? • Stor geografisk variasjon • Egenvurdert helse?
B) Fritt sykehusvalg • Et sentralt skille i juridisk litteratur: • Rettskrav: • rett til grunnleggende utdanning, alderspensjon, nødvendig helsehjelp • helselovene har vært upresise, men økende presisjon: vurderingsgaranti/behandlingsgaranti • Konkurrere om knappe ressurser • eks. barnehageplass, mindre alvorlige helselidelser
Regelstrukturen i rettighetsbestemmelsene • faste normer vs vurderingspreg • Vilkår/rettsfølge: • Faste/faste: barnetrygd • Vurdering/fast: uføretrygd • Fast/vurdering: (helsehjelp ved akutt sykdom) • Vurdering/vurdering: sosiale ytelser, spesialundervisning, osv
Rett til valg av sykehus • Innhold i det første høringsnotatet om saken (1998): • omfatter planlagt behandling • trer i kraft etter spesialistvurdering • kan velge sykehus på samme spesialiseringsnivå • kan velge innen helseregion, samt nabofylker • reg.sykehuspasienter kan velge i hele landet • reiseutgiftene utover utgiftstaket for egenandeler dekkes av Folketrygden
Lovforslaget (Ot prp nr 12 (1998-99)) • fritt sykehusvalg i hele landet • etter henvisning: omfatter både vurdering og behandling • vurderingsgarantien (30 dager) faller bort dersom pasienten drar til annet fylke • behandlingsgaranti (3 mnd) faller bort dersom pasienten drar til annet fylke • kan henvise til ett sykehus • reiseutgifter: deles mellom pasient og folketrygden
Stortinget: • flertall slutter seg til hovedtrekkene • reiseutgifter: skal ikke redusere valgfrihet • Forutsetninger/forslag i statsbudsjett for 2000: • reiseutgifter (dekker over kr 400) • staten tilbyr informasjon/database
Forslag fra ny regjering (2003) • Fritt sykehusvalg skal omfatte alle sykehus, også private, kommersielle (som har avtale med RHF) • Lovfester rett til behandling innen individuelle tidsfrister fastsatt på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes tilbys pas behandling på private eller utenlandske inst på RHFs regning
C) Klassifikasjon av finansieringssystemer • Dimensjoner • Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering • Retrospektive vs prospektive system
Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering • Finansieringssystemet er rammebasert når tjenesteyterens aktivitet ikke reflekteres i inntektsnivået • Fixed payment, lump sum, …. • Finansieringssystemet er aktivitetsbasert når inntekten reflekterer variasjoner i aktiviteten • Activitybased financing, variable payment, ….
Mikro-nivået (den enkelte tilbyder) • Aktivitetsbaserte systemer • Marginal inntekt gitt av pris per enhet (prosedyre, innleggelse, el.l.) • Insentiver til aktivitetsøkning: Marginal inntekt=marginal kostnad? • Gir høy pris overproduksjon • Creeming?
Rammebaserte systemer • Inntekten satt ”ex ante”, uavhengig av produksjonen • Insentiver til å redusere kostander (og kvalitet?) • Skimping and dumping?
Makro-nivået (sykekasse, HMO, RHF, ..) • Rammebasert system (lukket - closed end) • Tak på utgifter - gir kostnadskontroll • Aktivitetsbasert (åpen ende - open ended
Mikro vs makro-nivået • Ulike kombinasjonsmuligheter • Aktivitetesbasert (mikro) - a-basert (makro) • Aktivitetsbasert (mikro) - ramme (makro) • Kombinasjoner på begge nivåer
Retrospektive vs prospektive system • Finansieringssystemet er retrospektivt når tilbyderens kostnader (helt eller delvis) legges til grunn for finansieringen • Eks: Kurdøgnsystemet i en tidlig fase • stimulerer ikke til effektiv drift • risiko for kostnadsøker ligger på prinsipalen/sponsor
Finansieringssystemet er prospektivt når pris/budsjett er bestemt ex ante • Eks: DRG-basert finansiering • stimulerer til effektiv drift • risiko ved kostnadsoverskridelser ligger på agenten/tjenesteyter • gir slike system insentiver til kvalitetsreduksjon? • Fort inn, fort ut? • Kostnadsoverveltning?
Hva skal finansieres? • Enkelttjenester (FFS) • Case (diagnosegruppe) • Pasient (per capita finansiering/capitation) • Periode (fast lønn, …)
Insentiveffekten av ramme/aktivitetbsasert system også avhengig av enheten som refunderes • prosedyre • diagnose • pasient • Periode