Sandnes, 1. desember 2010 Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene

1. Det kommunale og det statlige barnevern Sandnes, 1. desember 2010Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene

2. Hvem utgjør ”barnevernet”? 1. Departementet 2. BUF-direktorat 3. BUF-etat - Regionkontorer - Fagteam

3. Generelt om ansvarsfordeling - rettskildelære • Utgangspunkt: Maktfordelingsprinsippet • Stortinget tillagt lovgivningskompetansen • Forholdet regjering/departement/direktorat ↔ kommuner • Ingen underordning! • Kun delvis en kontroll via fylkesmannen • Hvis regjeringen ønsker å pålegge kommunene en oppgave MÅ de ha hjemmel i lov eller ha rett til å gjøre det i forskrift

4. Lovgivende Utøvende Kontrollerende/dømmende Stortinget Regjeringen v/BLD Domstolene bvl Fylkesnemndene forskrifter Barnevernloven (bvl) styringslinje Fylkesmennene Kommunene Kommunestyret I Rådmannen I Barnevernleder BUF-direktorat BUF-etat, regionalt Buf-etat, fagteam

5. Kommunens oppgaver/ansvar Barnevernloven § 2-1: Kommunens oppgaver Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ.

6. Kort forklart betyr dette: • Kommunen har ansvaret for 100% av barna. • Kommunen har ansvaret for alt forebyggende arbeid og all hjelp i hjemmet. (dog har staten noen tilbud ad hjelp i hjemmet) • Kommunen ansvar for å fremme tvangssaker. • Kommunen ansvar for å følge opp barn under omsorg.

7. § 2-3 Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet Departementet har det overordnede ansvaret. Statlig regional myndighet (= BUFdir/etat) skal a) etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, b) ha ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem, c) ha ansvar for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning.       

8. Staten også ansvar for: • Institusjoner for barn – bvl. § 5-1 • Inntak i og utskrivning fra institusjon – bvl. § 5-4 • Kommunene skal ”søke” BUFetat om institusjonsplass • Kommunen avgjør AT barnet har behov for plass • BUFetat avgjør hvilken institusjon barnet får plass på • Kontroll med (godkjenning av) private og kommunale institusjoner – bvl. § 5-8 Bruker av statens tjenester mao kommunene!

9. Loven er ikke alltid klar! • Regjeringen ingen kompetanse til å endre loven • Tolkingsuttalelser fra regjeringen begrenset rettskildemessig verdi, men • Retningslinjer og tolkingsuttalelser likevel til stor hjelp, fordi de stort sett er riktige! • Betydning for kommunenes forhold til og bruk av retningslinjer og rundskriv!

10. Tvistetemaer kommune - stat • Oppfølging/samarbeid - generelt • Likeverdighet og forventninger • Bruk av begrepet ”forvaltningsnivåer” feil • Tilbud om institusjonsplasser • Når og hvilket tilbud? • Anskaffelsesregelverkets betydning • Hvem har ansvaret i ”felles-sone”-saker? • Har barnet rett på barneverntiltak eller skal tilbud gis etter annen lovgivning? • Det at barnevernet er ”inne” betyr ikke at barnevernet skal yte alle tjenester til barnet!

11. Hva er behovet – hva skjer? • Endret språkbruk! • Mer bevisst på roller og prioriteringer • Begge parter må utføre de oppgaver de er pålagt! • Ny veileder for etablering av samarbeidsavtaler • Samarbeid KS – BLD – BUF-dir • Bedre samordning fagteam – fosterhjemstjenesten • Kommunene kjenner bare ett statlig barnevern – interne utfordringer ingen unnskyldning! • Tvisteløsningsnemnda

12. Oppfordring! • Skap gode forutsetninger for samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern! • Still krav både statlige tjenester og til deres egne tjenester • Etabler rutiner som sikrer at konflikter mellom stat og kommune ikke går utover barna og deres familier!

13. Ansvarsfordelingen i kommunen

14. Ikke helt all makt i denne sal! • Utgangspunkt kommuneloven § 6: ”Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. ” MEN

15. Gjelder ikke fullt ut ifht barnevern Bvl. § 2-1: Kommunestyret kan beslutte at oppgaver som følger av denne loven skal legges til et folkevalgt organ. 4 Dette organet, som ikke kan være kommunestyret, skal ved behandling av klientsaker ha 5 medlemmer.        I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven.        Administrasjonen skal utføre det daglige løpende arbeid, herunder a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. annet ledd, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, 5 d) iverksette og følge opp tiltak.

16. Hvorfor fravikes hovedregelen? • Hva gjør barnevernet annerledes? • Barnevernet skal handle til barnets beste • Barnets beste kan stride mot andre kommunale interesser • Barnevernet en ”rett til å være gjenstridig” • Men barnevernet har også generelle oppgaver (ikke knyttet til enkeltbarn)

17. Betydning? • Barnevernfaglige spørsmål i enkeltsaker kan ikke overprøves av andre i kommunen. • Barnevernleder evt. politisk utvalg vurderer om sak skal fremmes for fylkesnemnda. • Ingen betydning for hvem som kan avgjøre stevning og anke • Ingen betydning for øvrige forhold • Personalforvaltning • Økonomiske ressurser • Saker som ikke er enkeltsaker

18. Hvilket ansvar har så kommunestyret for barnevernet? • Internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine • Kommunestyret er og blir det ansvarlige organ i kommunen! • Ny Høyesterettsdom - Rt-2008-849 • Ansvar for å ha forsvarlig drift • Ansvar for å sikre koordinering i forhold til andre tjenester • Ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell • Alminnelig personalansvar

19. Barnevernet og de andre • Bevissthet i forhold til hvilken tjeneste barnet/familien har rett på • Ikke slik at barnevernet skal yte alle tjenester når de først er inne • I mange tilfeller vil barnet ha rett på ulikt tjenester • Ikke bedre med intern uenighet enn med uenighet med staten

20. Kommunens interne samarbeidsplikt • Lovverket inneholder krav til tjenesteyterne om samarbeid med • Brukerne/klientene/pasientene • Med andre tjenesteytere • Vanskelig å skaffe gode tjenester til barn og unge uten internt samarbeid • Hvordan klarer kommunene på oppfylle dine forpliktelser?

21. Krav til samarbeid om tjenestene Konkrete samarbeidskrav til og mellom Helsetjenesten Barnehagen, skolen, PPT Sosialtjenesten Barneverntjenesten Krav til dokumentasjon av samarbeid Krav til internkontroll med samarbeidet

22. Enig eller uenig? • Samarbeid er viktig for å gi best mulige tjenester. • Samarbeid er viktig få å bruke kommunens ressurser best mulig. • Det er ikke tvil om at samarbeid er til brukerne beste. • Taushetsplikten må ikke være til hinder for godt samarbeid.

23. Forholdet mellom samarbeid og taushetsplikt • Hvorfor har vi egentlig taushetsplikten? • Hvorfor butter det i mot når etater forsøker å samarbeide? • Hvorfor får taushetsplikten ”skylda”? • Hvorfor føler ikke alltid bruker at samarbeid mellom etater er til brukers beste?

25. Min påstand • Hvis dere skal bedre det interne samarbeidet må kommunen: • Øke bevisstheten på betydning av taushetsplikt • Bli bedre kjent med de enkelte tjenesteyternes taushetsplikt • De ulike rammene for samarbeidet

26. Er ordfører og rådmann seg sitt ansvar bevisst? • Hvor ofte debatterer kommunestyret barnevern utenom budsjettsakene? • Forebyggende barnevern contra enkeltsaker • Hvilken støtte gir rådmann/ordfører til sin barnevernadministrasjon? • Hvordan legger ledelsen til rette for samarbeid?