Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang

1. Pandemiberedskap nasjonalt Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang

2. Perspektivet – mange helsetrusler kommer fra dyreverdenen • Pest – Svartedauden • Sars • E.coli O 103 • Influensa • . • . • . | Pandemiberedskap nasjonalt

3. Influensapandemier • Influensaepidemier beskrevet i år 412 før vår tidsregning, av Hippokrates. • Ti pandemier er registrert i løpet av de siste 300 år. Avstanden mellom pandemiene har vært 10 til 49 år, gjennomsnittlig 24 år. | Pandemiberedskap nasjonalt

4. Toll of SARS • Ontario: 375 probable and suspect cases, 44 deaths • Worldwide: ≈8,100 probable cases, 774 deaths • C$1 billion in economic losses for Toronto • US$60 billion in overall loss in demand and in business revenue in East and SE Asia This slide is borrowed from a presentation by medical writer Helen Branswell, held on Sept 19, 2005, at the Woodrow Wilson International Center for Scholars, Washington DC. | Pandemiberedskap nasjonalt

5. Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Kommunene Spesialisthelsetjenesten Helsetilsynet Legemiddelverket Mattilsynet Veterinærinstituttet Fylkesmennene RHF’ene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Politiet Frivillige organisasjoner Aktører Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede koordinerende ansvaret | Pandemiberedskap nasjonalt

6. Viktige prinsipper i helseberedskapsloven Nærhet • Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå Likhet • Den organisasjon man har i kriser, skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig Ansvar • Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser | Pandemiberedskap nasjonalt

7. Regjeringen Regjeringens kriseråd SMK Lederdepartement Departement Departement Justisdepartementet Sentral krisestøtteenhet Direktorat Tilsyn Etater Statlig virksomhet Særorgan o.a. | Pandemiberedskap nasjonalt

8. Sosial- og helseforvaltningen trygd ASD HOD eierskap Sosial- og helsedirektoratet Regionale helseforetak Helsetilsynet Rikstrygdeverket Folkehelseinstituttet Foretak Fylkeskommunene Legemiddelverket Strålevernet Kommunene Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten Befolkningen | Pandemiberedskap nasjonalt

9. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet § 7-1.Kommunens oppgaver        Kommunen skal sørge for ....        Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. .... | Pandemiberedskap nasjonalt

10. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-2.Kommunelegens oppgaver        Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. ....        utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet .... | Pandemiberedskap nasjonalt

11. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-3.Det regionale helseforetakets ansvar .... skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.        Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 (Forbud mot utførelse av arbeid m.m.) og 5-8 (Hastevedtak) sammen med kommunelegen. | Pandemiberedskap nasjonalt

12. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-4.Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver        Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Jf. lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. | Pandemiberedskap nasjonalt

13. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-5.Smittevernnemndas myndighetsområde        Gjennomføring av tiltak med tvang etter denne lovs §§ 5-2 (Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering) og 5-3 (Tvungen isolering i sykehus) avgjøres av smittevernnemnda. Smittevernnemnda er den av fylkesnemndene for sosiale saker jfr. sosialtjenesteloven § 9-1 som departementet utpeker til denne oppgaven. .... | Pandemiberedskap nasjonalt

14. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-9.Nasjonalt folkehelseinstitutt        Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon.        Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen ... | Pandemiberedskap nasjonalt

15. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-10.Sosial- og helsedirektoratets oppgaver        Gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven skal Sosial- og helsedirektoratet medvirke til ...        Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial- og helsedirektoratet bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal ...        På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer. | Pandemiberedskap nasjonalt

16. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-10a.Statens helsetilsyns oppgaver        Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven.        Dersom virksomheten drives på en måte som er i strid med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel i loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på andre måter er uheldige eller uforsvarlige, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. | Pandemiberedskap nasjonalt

17. Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-11.Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Departementet kan i forskrift ... § 7-12.Særlig fullmakt for Kongen        Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser ... | Pandemiberedskap nasjonalt

18. Forsvarlighetskravet (Helsepersonell-loven) § 4.Forsvarlighet        Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. ...... Dette kan brukes ved utgivelse av retningslinjer og gjennomføring av tilsyn, blant annet | Pandemiberedskap nasjonalt

19. Tre typer influensa • Sesonginfluensa • den vanlige influensaen som kommer hver vinter • Fugleinfluensa • Dette er en fuglesykdom som spres mellom fugler • I noen tilfeller smitter den til mennesker som er i nær kontakt med fugler • Pandemisk influensa • influensatype som er mer utbredt og kanskje mer alvorlig, og som kommer med noen tiårs mellomrom, siste gang var Hongkongsyken i 1968-70. • Mest kjent er spanskesyken i 1918. Vi vet ikke når den neste pandemien kommer | Pandemiberedskap nasjonalt

20. J. Taubenberger 2004 | Pandemiberedskap nasjonalt

21. Pandemier på 1900-tallet • Spanskesyken 1918-19: 45 prosent av befolkningen rammet: 1,2 millioner syke i Norge,14 676 døde, letalitet ca 1 % • Asiasyken 1957-58: 30-80 prosent rammet: 1,0-2,8 millioner syke i Norge, 1 126 døde, letalitet ca 1 promille • Hong Kong-syken 1968-70: 15-40 prosent rammet: 1,5 millioner syke i Norge, 1 768 døde, letalitet ca 2 promille | Pandemiberedskap nasjonalt

22. Dagens pandemitrussel • Influensavirus H5N1 har spredd seg blant høns og andre fugler i Sørøst-Asia siden 1997 • Noen personer med nærkontakt til fjærkre har blitt smittet: Av 218 laboratoriebekreftede tilfeller har 124 fått dødelig utgang (WHO 23.05.06) • Menneske til menneske-smitte ikke påvist med sikkerhet | Pandemiberedskap nasjonalt

23. Scenarier for en ny pandemi Mest sannsynlige scenariet: • 30% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år • 15% blir syke og sengeliggende • ½-parten av de som smittes antas å bli syke • Overdødelighet anslås til 0,1 – 0,4% av de syke • 700.000 syke i løpet av perioden • 700 – 3.000 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong | Pandemiberedskap nasjonalt

24. Scenarier for en ny pandemi forts. ”Verstefall”-scenariet (mindre sannsynlig): • 50% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år • 25% syke og sengeliggende • Overdødelighet anslås til 0,4 – 1,1% av de syke • 1,2 mill. syke i løpet av perioden • 5.000 – 13.000 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong | Pandemiberedskap nasjonalt

25. | Pandemiberedskap nasjonalt

26. Planer • Verdens helseorganisasjon • Norsk pandemiplan • Kommunale planer • Helseforetakenes planer • Andre samfunnssektorers planer • Private bedrifters (o.l.) planer | Pandemiberedskap nasjonalt

27. WHO’s 6 hovedfaser under en pandemi | Pandemiberedskap nasjonalt

28. Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser • Planlegging og koordinering • Overvåking og vurdering • Forebygging og begrensning • Helsesektorens respons • Kommunikasjon | Pandemiberedskap nasjonalt

29. Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa tredje utgave 16. februar 2006 • Basert på ny faseinndeling fra WHO, ny kunnskap (fugleinfluensa, sars m.v) • En dynamisk plan • Oppfølgingspunkter på alle nivåer og i mange sektorer • Bør generere beredskapsplaner på alle nivåer av helsetjenesten og i en rekke andre sektorer | Pandemiberedskap nasjonalt

30. Pandemiplanen versjon 3.0 • 1. Innledning • 2. Hovedpunktene i planen • 3. Målsetting og målgrupper • 4. Aktører, roller og ansvar • 5. Varsling, samarbeid og rapportering • 6. Kommunikasjon • 7. Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser • Vedlegg A-Q | Pandemiberedskap nasjonalt

31. Antiviralia, vaksine, andre beredskapslagre Prioriteringer ved bruk av antiviralia og vaksine Beskyttelse av helsepersonell Overvåking av sykdom og innsatsfaktorer Sykdomsscenarier Generelle smitteverntiltak Veterinærmedisinske problemstillinger Øvelser Nærmere om kommunikasjon Viktige institusjoner Maler, huskelister Generelt om influensa Lovgrunnlag Pandemiplanen, forts Vedlegg A-Q | Pandemiberedskap nasjonalt

32. Det viktigste budskapet Pandemiplanen er i hovedsak formulert som en plan for helse- og sosialsektoren. Andre sektorer må – basert på pandemiplanen – sørge for å ha eget planverk for håndtering av en pandemisituasjon. | Pandemiberedskap nasjonalt

33. Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa Målsetting • Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død • Behandle og pleie syke og døende hjemme og i helseinstitusjon • Opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer • Gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, andre samfunnssektorer, det offentlige, publikum, norske borgere i utlandet og massemediene | Pandemiberedskap nasjonalt

34. Hovedtiltak • Vaksine4 mill. doserLevering: 4-6 mnd. etter produksjonsstart • AntiviraliaTamiflu: 1,4 mill. pakninger på lager • Hygieniske tiltak • Informasjon | Pandemiberedskap nasjonalt

35. Prioritering av målgrupper for antiviralia 1 Primærprofylakse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Sekundærprofylakse Personer som har hatt tett kontakt med influensasyke i en periode hvor de var smittsomme 3 Behandling Influensasyke med økt risiko for komplikasjoner 4 Behandling Influensasyke gravide 5 Behandling Influensasyke uten økt risiko for komplikasjoner 6 Primærprofylakse Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere vurdering av situasjonen | Pandemiberedskap nasjonalt

36. Prioritering av målgrupper for vaksine • Smitteeksponert personell i helsetjenesten • Personer med økt risiko for komplikasjoner • Barn i alder 6-24 måneder • Gravide • Utvalgt nøkkelpersonell • Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt • Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt • Barn i barnehage og barnehagepersonale • Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive SFO • Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport • Personell i servicenæring med stor publikumskontakt • Alle andre | Pandemiberedskap nasjonalt

37. Smitteverntiltak ifølge smittevernloven • Kommunen kommunestyret • Sosial- og helsedirektoratet • Smittevernloven § 4-1 • Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering • Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta: | Pandemiberedskap nasjonalt

38. Sosial- og helsedirektoratets ansvar • Gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten • Koordinere iverksetting av tiltak på vegne av helsemyndighetene • Sikre at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp • Forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap og etter smittevernloven ansvar for og vide fullmakter til å treffe tiltak | Pandemiberedskap nasjonalt

39. Sosial- og helsedirektoratets ansvar under kriser St.meld.37 (2004-2005): ”Sosial- og helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal koordinering av helsesektorens beredskap, både forberedende planlegging og operativ håndtering i en krise”. | Pandemiberedskap nasjonalt

40. Regjeringen Regjeringens kriseråd SMK Lederdepartement Departement Departement Justisdepartementet Sentral krisestøtteenhet Direktorat Tilsyn Etater Statlig virksomhet Særorgan o.a. | Pandemiberedskap nasjonalt

41. Takk for oppmerksomheten! | Pandemiberedskap nasjonalt