Verdimangfold og oppdragelse

1. Verdimangfold og oppdragelse IKS ved Ronald Nolet

2. Når minoritetene møter majoriteten • Vi kan dele folk i Norge i tre hovedgrupper: • Nordmenn • Urbefolkningen • Innvandrere • Disse etniske kategorier uttrykker ikke bare forskjellighet… • …men også ulike maktforhold folkegruppene imellom

3. Makt og etnisitet • Majoriteten (nordmenn) eier definisjonsmakten • Hva som er godt og dårlig, vakker og stygt osv. • Majoriteten forfordeler rettigheter – det er majoritetens skoler, kafeer, lag, bedrift osv. • Forholdet mellom grupper og myndighet/statsapparat – der statsmakten er majoritetens

4. Etnisk historisitet • Samer har gjennom sin historie møtt statsapparater som har styrt over deres liv • I kraft av sin majoritetsposisjon har nordmenn ikke oppfattet seg som noen etnisk gruppe • Nordmenn defineres som folk – samene samer • Myndighetene har (fram til 1987) ikke betraktet samene som en egen kultur eller eget folk – men periferiens lokalbefolkning

5. Sett ut fra samenes syn er saken omvendt • De nordiske myndigheters maktutøvelse i Sapmi er å betrakte som kolonialisme • Samenes rettighetskamp har foregått i flere faser: • Å bli anerkjent som mennesker • Å bli anerkjent som egen kultur i positiv forstand • Å bli anerkjent som eget folk

6. For innvandrere er situasjonen en annen • Å bli tilskrevet en etnisk identitet (av nordmenn) er en ny opplevelse for dem • De har i tillegg en etnisk historie med seg • De møter å bli stemplet som etnisk mindreverdig • Dette er med på å nedbryte identiteten

7. For nordmenn er også dette etniske møtet noe nytt • Myten om oss selv som bereiste, fredskapende og støtter av de rettferdiges kamp ute i verden, slår sprekker… • Å bli betraktet som (hverdags-) rasister har ført til at det har oppstått et misforhold mellom andres og vårt eget bilde av oss selv • Eksemplifisert i: ”Vi er ikke rasister, men……”

8. Etnisk stigma • Minoritetenes kamp overfor majoriteten handler om: • Retten til å være forskjellig • Retten til likeverdig behandling • Utgangspunktet for dette har vært stemplingen og stigmatiseringen minoritetene har vært og er utsatt for • Når samer ikke vil vise sin identitet, gjør narr av samene, skyldes det ikke etnisk svik – mer er heller en etnisk reaksjonsdanning

9. Stemplingen av innvandringene begrunnes ut fra (ofte primitiv) fremmedfrykt • Dette stenger innvandrerne ute fra fullverdig deltakelse i det norske samfunn • De norske velferdsgodene oppfattes primært er forbeholdt nordmenn • Dette oppleves som rasistisk – fordi det blir assosiert med hudfarge

10. Eksempel språkutvikling og språkopplæring • En sammenligning mellom samenes, pakistanernes og marokkanernes språkinnlæring • Barn gjennomgår innlæringsprosesser og utprøvingsprosesser • Innlæringsprosessene foregår i relasjon mellom barn og en autoritet • Utprøvingen finner sted mellom jevnbyrdige

11. Samer og språk • Samenes språkopplæring foregikk tidligere i kulturelle og autoritetsmessige situasjoner • Dette bar preg av innordning og innlæring • I dag utprøver samiske barn innen en samisk kontekst, utprøvingen av sine norsk kunnskaper basert på jevnbyrdighet • Samiske barn utvikler per i dag bedre norsk kunnskaper enn tidligere

12. Pakistanerne og språk • Det pakistanske opplæringsforløp har i stor grad vært preget av innlæring og innordning • I miljøet har det vært mangel på læring preget av utprøving i jevnbyrdige relasjoner • Norske ord/språk utprøves i forhold til norske barn • Og svært sjelden i forhold til pakistanske barn • Altså i forhold til en kulturell autoritet (norske barn)

13. For pakistanske barn blir det enda viktigere å bruke sitt hjemmespråk • I sjette klasse kan pakistanske jenter ikke lenger være sammen med gutter (kulturelle tradisjon) • Jenter isolerer seg med økende grad av byrder og forpliktelser hjemme • I praksis isolerer de seg også fra de norske jentene • Språkkunnskapene retarderes langsomt

14. Marokkanerne og språk • Språkutviklingen blant marokkanere forløper annerledes • I Norge er om lag halvparten av marokkanere imasirsk (berbersk) • Andre halvparten er arabisk språklig • For imasirske barn er arabisk et enda mer fremmedspråk enn norsk • For arabisktalende barn er norsk også et fremmedspråk

15. Undersøkelser viser at marokkanske barn med et imasirks kulturbakgrunn utvikler norske språkkunnskaper raskere enn de arabisktalende marokkanere • Dette har ført til at disse to folkegruppene foretrekker å snakke norsk sammen framfor arabisk (se figur s.25 Høgmo 2005)

16. Møte mellom kulturene • Metaforisk kan vi snakke om Norge som et kjempe stort hus, med mange, mange rom • Dessverre har alle rommene lukkede dører • Og nøklene til dørene har majoriteten • På den ene side får nordmenn økt kompetanse i omgang med det flerkulturelle • På den andre side også økt konflikt • Samtidig som at vi er blitt bedre sosiale trafikkanter er sosiale trafikkbøller årsak til økt trafikkaos i den interetniske sosiale trafikken

17. Skolebarns- og barnehagebarns produksjon ev etniske stereotypier • Rasistisk kunnskap kommer tidlig inn i barns sosiale verden • Sosialiseringsprosessene i barndommen er et viktig element i å etablere og utvikle rasisme • Høgmo konstaterer at rasismen dannes av betydningsfulle stereotypier som får lov å danne grunnleggende kunnskapsaksiomer • Det handler om de uimotsagteutsagn om hva som fins i verden – og hva som bør finnes

18. ”Oss og dem” • Vi læres opp i klassifisering av ”dem” ut fra deres ”utside”, men det er deres ”innside” som bekymrer ”oss” • Når vi har skapt kategoriene ”oss” og ”dem” har vi også lagt grunnlaget for en myteproduksjon som ikke lar seg falsifisere… • …fordi vi ikke kan være tilstede der hvor bare de er • Derfor er det ingen grenser for hva slags myter vi kan produsere om dem

19. Disse kan ikke motsies fordi ”vi kan ikke se bort fra at de er slik” • Når vi produserer ”dem” som en stereotypi, skaper vi også en komplementær stereotypi, nemlig ”oss” • Den rasistiske idé bygger på to grunnleggende aksiomer: • Det etniske paradoks: ideen om forskjellighet • Ideen om rangering av menneskeverd: Noen er bedre en andre – og jeg tilhører de beste

20. Rasisme som kulturelt fenomen • Rasismebegrepet defineres på mange forskjellige måter • Rasismen som overbygging over bestemte samfunnsstrukturer (det rasistiske samfunn) • Rasisme som moralskklanderverdige handlinger - eller ytringer • Rasisme som kulturelletekster hvor vi blir delaktige i og tilsiktet eller utilsiktet reproduserer (rasistiske kulturer)

21. Rasisme kan også betraktes ut fra et hegemonielt menneskesyn som vises gjennom framstillingen av de andre • Hvor de andre har en mindreverdig habitus og kulturell kapital

22. Barns læring av grunnleggende distinksjoner i samfunnet • Barns lærer om ulike grunnleggende forskjeller, koder eller distinksjoner i sosialiseringsprosessene • De lærer at forskjellene fins og de lærer hvem de selv er i forhold til disse • De lærer også om hvorfor distinksjonene fins • Vi læres opp gjennom fortellinger og inntrykk fra voksne • Gjennom samhandling med andre barn • Eller gjennom mediene

23. Slik utvikles kjønnsidentitet, klasserelaterte distinksjoner eller koder • Minoritetssosialisering kan forstås som læring av etniske distinksjoner • Barns første kontakt med den etniske verden er gjennom læring av stereotypiene ”oss” og ”dem”

24. Noen eksempler • Elevene i flokk uttrykker identiteter som de tar med seg i klasserommet (oss og dem) • Elevene utvikler strategier for å forskanse seg mot angrep på deres respektive identiteter (vi er bedre/flinkere enn dem) • Som i sin tur får konsekvenser for den sosiale og kommunikative integreringen av de etniske identiteten i et multietnisk klassefellesskap (stempel og stigma)

25. Hva som kan gjøres i klasserommet… • Den oppdragelsesmessige og didaktiske konsekvensen av dette er av-etnifisering av ulikheten mellom elever/barn • Det handler om å ta tak i situasjoner der rasistiske ytringer forekommer • Ta opp konflikter uten at de blir kodifisert som etniske • Skape bevissthet om menneskeverd i sin alminnelighet

26. Tre hovedutfordringer for framtidens flerkulturelle norske barnehagen/skole • Barnehagen/Skolen som bygger den norske nasjonen – kan det fortsette som før? • Kan vi opprettholde bildet av å være norsk i det multietniske Norge? • Er idealet om enhet og mangfold i den flerkulturelle enhetsskolen/barnehagen uforenlige?

27. Gruppe oppgave for IKS 2 • Presenter/lag en skisse/mal til hvordan skolen/barnehagen vil legge til rette for at en ny ankommet minoritets/tospråklig elev/barn kan inkluderes i samfunnet/skolen/barnehagen • Begrunn svaret med hjelp av teori fra IKS2 i samfunnsfag, krl og pedagogikk • Presentasjonen skal være på POWER POINT