1 / 27

Matematikk på Vg2 - og Vg3 - nivå: Undervisning som skaper forståelse og læring

Matematikk på Vg2 - og Vg3 - nivå: Undervisning som skaper forståelse og læring. Anne-Mari Jensen, 30.03.2009. Bakgrunn:.

buffy
Download Presentation

Matematikk på Vg2 - og Vg3 - nivå: Undervisning som skaper forståelse og læring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Matematikk på Vg2 - og Vg3 - nivå:Undervisning som skaper forståelse og læring Anne-Mari Jensen, 30.03.2009

  2. Bakgrunn: • Mange år med samvittighetsfull gjennomgåelse av nytt stoff, hvorpå elevene regnet oppgaver og jeg gikk rundt for å hjelpe. Arbeidsplanen ble laget ved å ta antall kapitler og dele på antall timer. Samme opplegg hver time… • Ble utfordret på • Læringssyn • Fagsyn • Undervisningssyn

  3. Læring – hvordan lærer elevene best? • Det man lærer, bygger på det man kan. • Kunnskap kan ikke ”overføres direkte” fra lærer til elev. Den enkelte må selv tilegne seg og forstå stoffet. • Man lærer i et sosialt fellesskap • Viktig å variere arbeidsformene, - flere innfallsvinkler, flere strategier, - målet er bedre forståelse

  4. Fagsyn – hva er matematikk? • Regning? • Vitenskapen om tall? • Oppgaveløsning? • Regler og formler? • Mønstrenes vitenskap? • Kreativ, utfordrende og intuitiv aktivitet? • Løsning av ekte opplevde problemer? • Søken etter sannhet og skjønnhet?

  5. Tre ulike oppfatninger blant eleverLena Lindenskov • ”Matematik er at regne stykker, som andre har formuleret” • ”Matematik er en samling regler, sat af andre” • ”Matematik er instrument for menneskelige intentioner” ”Teknologien giver os stadig kraftigere regneredskaber, så det bliver stadig vigtigere at kunne formulere matematiske spørgsmål i stedet for at svare på andres spørgsmål, og det bliver vigtigere at opfatte matematikk som et undersøgende og diskuterende fag”

  6. God læring i matematikk innebærer • Å lete etter løsninger, ikke bare memorere prosedyrer • Å undersøke mønster, ikke bare pugge formler • Å formulere antagelser og teste dem ut, ikke bare produsere oppgaveløsninger

  7. Ja, men.. • Matematikk på Vg2 og Vg3 er teoretisk.. Hvordan kan vi løsrive oss fra oppgaver som andre har formulert eller å lære en samling regler som andre har satt? • Vi skal ha med det også!

  8. Undervisningssyn ”The teaching triad” Barbara Jaworski • Management of learning • Organisering av læringsarbeidet • Sensitivity to students • Se den enkelte elev, • Mathematical challenge • Faglig og didaktisk kompetanse

  9. Tenk variasjon i arbeidsformer • Problemløsning • Modellering • Leting etter mønster, systemer og sammenhenger • Gjetting, refleksjon og vurdering av løsninger • Lytting, argumentasjon og forhandling • Skriving og presentasjon av resultater

  10. Variasjon i arbeidsformer er ikke synonymt med å bare arbeide med konkreter • Men av og til er konkreter nyttige, f.eks: • Ved innføring av radianer (pappsirkel og hyssing med radiens lengde) • Lage enkle 3D-modeller • I kombinatorikken: Bruk mynter, terninger kortstokker osv

  11. Problemløsning Når teoretisk stoff skal læres, er det ofte mulig å presentere det som et problem • Eks: Derivasjon Går det an å beskrive hvordan en funksjon endrer seg i ett bestemt øyeblikk / ett bestemt punkt? Hvordan skulle vi velge å beskrive det? Hvilke opplysninger vil i tilfelle være nødvendige?

  12. Problemorientert tilnærming forts • Eks: ”Forske” i for eksempel GeoGebra på egenskapene til skjæringspunktene mellom ulike linjer i trekanter • Tolke grunnleggende egenskaper til en funksjon ved hjelp av grafen • Hvordan finne arealet av områder som helt eller delvis er avgrenset av krumme linjer? • Hvordan oversette et praktisk problem til matematikkspråket?

  13. Modellering Lærebøkene har mange oppgaver, men ”virkeligheten” gir oss også et tilfang av data: • Vi får oppgaver uten fasit, - og matematikken får betydning utenfor lærebok og mattetime • Eks: Gjøre konkrete målinger. Finne en funksjon som ser ut til å passe med målte data. Diskutere gyldighetsområde, evt. teste ut. Vurdere ulike modeller. • Eller la elevene finne data innenfor eget interessefelt

  14. Eksempler • Måledata fra naturfagene • Data fra statistisk sentralbyrå (ssb.no): • Befolkning, helse og sosial, utdanning, økonomi, mm • Data fra yr.no • Beuforts vindskala – regne fra knop til m/s • Tidevannstabeller – regresjon til sinusfunksjon

  15. Leting etter mønster, systemer og sammenhenger • Eks: Følger og rekker • La elevene lage følger eller rekker selv. Analysere hverandres forslag, finne systemet og prøve å skrive det generelle leddet. Er det mulig å finne et generelt uttrykk for summen av rekkene? • Systematisere rekker etter hvordan de er oppbygd – skille ut de aritmetiske og geometriske rekkene

  16. Forske på funksjoner av samme type (andregrads-, tredjegrads-, eksponential-funksjoner osv.): Hva skjer når man endrer én og én parameter? • Tegne første- og andrederiverte til flere funksjoner av samme type: Lete etter sammenhenger mellom grafene til funksjonene og deres deriverte • Pascals talltrekant

  17. Gjetting, refleksjon og vurdering av løsninger • Å gjette gir øvelse i å anslå, fokus på oppgavens problem • Hva slags løsning forventer vi? • Refleksjon over løsninger • Hva hvis…? Hva hvis ikke? Hvorfor blir det slik? Hva kan forandre resultatet? • Viktig å kunne vurdere en løsning – • Hvor god er modellen? Hvor godt stemmer den overens med målte data / virkeligheten? • Hva er et fornuftig gyldighetsområde?

  18. Samtale og samarbeid – grunnleggende ferdigheter • Utnytt potensialet som ligger i at elevene samarbeider, argumenterer, diskuterer løsninger og løsningsstrategier. • God læring i å ”undervise” hverandre. • Gi elevene øving i å skrive, formulere matematikk med egne ”ord”. • Gi elevene øving i å lese matematikktekster.

  19. ”Men det er jo lærerens ansvar å forklare hvordan det er…” • Ja. Vårt ansvar er – så godt vi kan - å se til at elevene forstår og lærer stoffet • Vi må kunne forklare • Og vi må kunne lytte • Og legge opp effektive arbeidsøkter: • Starte med et tilbakeblikk: oppsummere det elevene kan fra før eller se tilbake til forrige time og til hjemmearbeidet • Og gjøre det klart hva som er målene for læring i arbeidsøkta • Ved øktas avslutning: Oppsummere. Hva var hovedpunktene? Hva har vi lært?

  20. ”Det som betyr noe er det som blir vurdert og gir grunnlag for karakterer” • Hvis bare skriftlige prøver er grunnlag for karakter, kan det være tilstrekkelig å satse på å lære metoder og regler for oppgaveløsning (?) • Hvis andre ferdigheter er viktige, må vi lage situasjoner der de blir vurdert • K 06: Elevene skal kunne bruke alle de fem grunnleggende ferdighetene i faget. Det må gjenspeiles i vurderingspraksisen

  21. ”Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole” – på grunnlag av 70 publiserte undersøkelser fra perioden 1998 – 2007 om sammenhengen mellom manifeste lærerkompetanser og elevenes læring • Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo av Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning København 2008

  22. Lærerens undervisningshandlinger er den faktoren som i størst utstrekning forklarer elevens femgang i læring

  23. Undervisning som fremmer læring • Synlig og klar ledelse og helklasse -undervisning (plenum) er bedre enn prosjekt og gruppearbeide • Effektive lærere veksler mellom forskjellige undervisningsformer • Problemorientert undervisning framfor utenatlæring av algoritmiske teknikker • Lærere med en kombinasjon av solid faglig og didaktisk kunnskap fremmer elevlæring

  24. Konneksjonistisk orientert undervisning, hvor undervisningsinnholdet relateres til mange forskjellige sammenhenger, er positivt korrelert med elevenes læring. • Det er en forutsetning for en effektiv undervisning i et fag at den ønskede læringen befinner seg innenfor elevenes læringspotensial • Lærere som oppfordrer elevene til metakognisjon, bidrar til økt elevlæring

  25. Viktige lærerkompetanser • Relasjonskompetanse • Regelledelseskompetanse • Didaktikkompetanse

  26. Vi ønsker mer enn god læring - - Vi ønsker også at elevene velger utdanning og yrke hvor de får bruk for realfagene …

  27. Prosjekt i 3MX • ”Jeg likte dette prosjektet veldig godt, ikke bare fordi det var utfordrende å stå uten en problemstilling, men også fordi det gav meg et inntrykk av hvordan man kan få bruk for matematikk i arbeidslivet. For meg ble dette prosjektet også en motivasjonsfaktor for det videre arbeidet med matematikken, siden jeg fikk en bedre forståelse av hvordan vi kunne benytte oss av matematikken. - At det ikke bare var masse tall, likninger og funksjoner, men at vi faktisk kunne bruke den kunnskapen vi hadde fått opp gjennom årene til å finne svar på problemstillinger. Det var MEGAMORSOMT! :)”

More Related