Hanne Haugland, spesialsykepleier Unn Svarverud, ergoterapeut

1. Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisin som verktøy for bedret samhandling mellom primærhelsetjenesten, pasient og spesialisthelsetjenesten a Hanne Haugland, spesialsykepleier Unn Svarverud, ergoterapeut

2. PC- basert videokonferanse: Samhandling pasient, kommune, sykehus Telemedisinsk sårprosjekt: Forebygging og oppfølging av trykksår på videokonferanse hjemme hos pasienter med ryggmargsskade

3. Innhold • Bakgrunn for prosjektet • Målsetting • Praktisk gjennomføring • Om trykksår • Risikofaktorer • Gjennomføring • Videreutvikling

4. Bakgrunn Personer med ryggmargsskade har økt risiko for å utvikle trykksår Faglige utfordringer: Sårpasienter har behov for tett oppfølging og kontinuitet i sårbehandlingen Pasienter ønsker å unngå lange sykehusopphold Varierende kunnskap om ryggmargsskade og trykksår i kommunen Jobbe kunnskapsbasert ut ifra samme plattform.

5. Forekomst av trykksår hos personer med ryggmargskade • Varierer mellom 20-80%, i ulike studier • 40 % av personer med ryggmargsskader fikk trykksår under rehabilitering eller i løpet av 1 år etter skaden(Nederland,2008) • I Norge antas at tallet er ca 70% (Hoff et al, 2012) Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

6. Praktiske utfordringer: • Pasienter spredt over et stort geografisk område • Redusert mulighet for å reise Lokale utfordringer: • Behov for å styrke kompetanse lokalt • Behov for å kommunisere med spesialister • Forståelse i spesialisthelsetjenesten for lokale forhold

7. Finansiering Prosjektet fikk tildelt 500 000 kr fra  Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet(2012) Sunnaasstiftelsenhar tildelt kr 250 000 kr til utstyr for videokonferanse hjemme hos pasient (til flere prosjekt) Prosjektet videreføres i 2013 med Innovasjonsmidler fra Helse Sør-Østkr. 450 000 Prosjektgruppen består av: Overlege Ingebjørg Irgens, sårsykepleier Hanne Haugland, ergoterapispesialist Unn Svarverud og prosjektleder Hilde Sørli

8. Målsetting Best mulig oppfølging og kompetanse på trykksår lokalt Forebygge sårutvikling Økt trygghet for pasienten og det lokale hjelpeapparatet Økt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

9. Trykksår definisjon: • Et trykksår er en avgrenset skade på huden og \ eller på underliggende vev, vanligvis over et beinfremspring. • Skyldes trykk, eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Ofte fall eller harde støt Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

10. Forebyggende tiltak: Tenk; Trykk, friksjon og vevsforskyvning Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

11. Fire trykksårkategorier: 1 3 4 2 Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

12. Hvor på kroppen oppstår vanligvis trykksår I seng • Over sacrum • Hofter • Hæler • Knær • ankler I stol • Sitteknuter • Over sacrum • Føtter • Rygg Hanne Haugland 2012 Sårsykepleier

13. Risikofaktorer hos personer med ryggmargsskade • Manglende eller nedsatt hudfølelse • Endret aktivitetsnivå • Endret mobilitet • Manglende\nedsatt kontroll blære\tarm • Endret blodsirkulasjon • Spastisitet • Redusert temperaturregulering • Bortfall av muskelmasse

14. Generelle risikofaktorer • Nedsatt almenntilstand og tilleggssykdommer • Manglende egenomsorg • Røyking • Over\undervekt • Tidligere trykksår • Ikke tilpasset eller manglende utstyr • Mangelfull kunnskap

15. obs • Klær og sko • Utstyr • Sittestilling • Stillingsendring • Forflytning • På reise • Ernæring • Røyking Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

16. Forverrende risikofaktorer • Tilleggsdiagnoser • Kognitiv funksjon • Psykososiale faktorer • Selvbilde og evne til ivaretakelse • Manglende kunnskap hos personen selv • Manglende kunnskap hos hjelpere, dvs assistenter, hjemmesykepleie, ergoterapeut • ikke tilstrekkelig med hjelp • Trykksår tidligere- dårligere kvalitet på huden. Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

17. Sitater fra pasienter • Jeg opplever angst for at såret skal utvikle seg, at det aldri skal gro og at ingen skal ha kontroll • Det er verre å ha sår enn det å leve med selve skaden • Det verste er avlastningen • Blir lei av den lange tiden på sykehus. Prøver å glemme tiden fordi jeg har jo ikke noe valg • For 10-15 år siden tenkte jeg aldri på at jeg skulle få sår. Trodde ikke det kunne skje meg.

18. Forts. • Tidligere måtte jeg dra på lokal poliklinikk hver uke. Det var forferdelig for jeg måtte ta ambulanse som man ikke vet når kommer. Noen ganger kom jeg for sent og timen måtte avlyses. Dessuten er det uheldig for såret å ligge på båre. Dette opplegget nå er mer planlagt og jeg slipper reisen. Etter tilbudet kom i gang har jeg kun vært på poliklinikken et par ganger.  • Den store fordelen er det at jeg kan prate med lege og sykepleier direkte på Sunnaas, og de kan se på såret mitt samtidig som jeg prater med dem. Og hjemmesykepleien er her, assistenter er her, får vi direkteoverføring hva de mener hva som bør gjøres. • Jeg anbefaler dette på det sterkeste til brukere som har sårproblemer.

19. Teknisk gjennomføring Gratis utlån av utstyr for videokommunikasjon i pasientens hjem: PC, kamera, bredbånd, kryptert programvare for sikker videokommunikasjon/ videokonferanse Sunnaas sykehus HF bistår med teknisk oppkobling av utstyret, enten ved å møte opp hjemme hos pasienten eller i samarbeid med personell i pasientens hjemkommune.

20. Konsultasjon Første konsultasjon: Eventuelt ambulant besøk av sykepleier og tekniker hjemme hos pasient Lege, sykepleier og ergoterapeut på skjerm Deretter: Konsultasjoner/veiledning på skjerm. Vurdere sår og diskutere behandlingen på direkten med pasient og helsepersonell i kommunen. Ved behov deltar også plastikkirurg fra Oslo Universitetssykehus i vurderingen.

21. Opplæring Kompetanseutveksling med helsepersonell i kommunen. • Nettbasert kompetansepakke: E-læringskurs, brosjyremateriell og nettforelesninger om trykksår. 2. Gruppeveiledning via videokonferanse.

22. Demonstrasjon av tjenesten hjemme hos pasient (video)

23. Sitater fra kommunene • Vi opplever tilbudet som betryggende. Godt å ha god kompetanse, Godt å vite at vi kan spørre. Vi har mulighet til å gjøre endringer raskere. • Jeg tenker at det er bedre enn å prate på telefon, at det å se det skaper en større trygghet for oss som steller og for brukeren. Viktig med informasjon og opplæring. • Denne samarbeidsformen er helt klart til det beste for pasienten: Kortere innleggelse og raskere hjem. Sosialt og medisinsk til beste for pasienten. • Vi føler oss mer som deltagere, og vi kan gjøre ting raskere og riktigere

24. Ergoterapeutens rolle i prosjektet • Bidra med kunnskap om trykksårforebyggende hjelpemidler • Bidra til at hjelpemidlene brukes riktig – for eksempel trykkavlastende sitteputer • Sikre at igangsatte tiltak er hensiktsmessige i hjemmet • Bidra til å utvikle tjenesten slik at det blir naturlig å bringe inn kommunal ergoterapeut og evt. andre fagpersoner i konsultasjonen

25. Tryksaar.dk– ergoterapeut Helle Dreier

26. Videreutvikling Utvikle en videokonferansebasert trykksårpoliklinikk (integrert i tradisjonell poliklinikk) Etablere en trykksårtelefon – faste tidspunkt der pasient eller kommune kan ringe for råd og veiledning. Tett samarbeid og samhandling internt mellom poliklinikk, inkl. ambulerende team, klinikk og forskningsavdelingen, og eksternt; pasient og lokalt hjelpeapparat, spesialisthelsetjenesten utenfor SunHF, forskningsmiljøer. Sitteklinikker der disse finnes Formidling av erfaringer og resultater: Drahjelp fra myndighetene til å spre modellen, samt strategisk satsning på telemedisin ønskes

27. Forskning og evaluering Følgeforskning: Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk: Care@distancev/Ergoterapispesialist/MSc Gunnbjørg Aune Faglig evaluering: Standardiserte skjema for pasient-/ brukertilfredshet Standardiserte trykksårskjema Semistrukturerte intervju-/ spørreskjema Ønske om kliniske forskningsmidler

28. Telemedisinsk tilbud Stor overføringsverdi til andre områder: • Ulike kroniske tilstander med behov for både spesialist- og kommunehelsetjenester • Andre sykehus og kommuner Teknologien er der, fungerer og er kvalitetssikret Pasientene forventer at helsevesenet kommer i gang NÅ Suksess= 20 % teknologi + 80 % organisasjon

29. Takk for oppmerksomheten