Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

1. Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen Møte med Fylkesordførere/Stortingsrepresentanter Oslo 05.03.08

2. Jan Erik Askildsen Trond Bjørnenak Helge Bryne Fredrik Carlsen Anne Wenche Emblem Anne Sissel Faugstad Ingrid Gunnerød Terje P Hagen Anne Karin Lindahl Trine Magnus Jon Magnussen Ola Mørkved Rinnan Tore Robertsen Beate Stang Aas Utvalgets medlemmer

3. Oppgaven • Basert på nye data og nye metoder: • Lag et forslag til modell for fordeling av de aktivitetsuavhengige inntekter mellom de fire regionale helseforetakene

4. Utvalgets målsettinger med inntektsfordelingsmodellen • Sette de fire RHF i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen • Modellen skal være • Tydelig • Forutsigbar • Modellen skal ha legitimitet i sektoren

5. Utvalgets tilnærming • Modell for fordeling av inntekter som baseres på • Behov for behandlingstjenester • Somatiske tjenester • Psykisk helsevern • Tverrfaglig spesialisert rusbehandling • Kostnadsnivå for behandlingsaktivitet • Behov for og kostnader ved prehospitale tjenester • En særlig vurdering av tilskuddet til kapital

6. Somatiske tjenester • Behovsnøkkel basert på kriteriene • Alder (58 %) • Helseindikatorer (29 %) • Dødelighet • Andel med uføretrygd • Andel med sykemelding • Andel med rehabiliteringspenger • Sosiale indikatorer (10 %) • Andel med kun grunnskole • Levekårsindeks (sosialhjelp/vold/attføring) • Klima og breddegrad (3 %)

7. Somatiske tjenester (ressursandel 73 %)

8. Psykisk helsevern • Behovsnøkkel basert på • Alder (55 %) • Helse- og sosiale indikatorer (45 %) • Andel ugifte • Andel uføretrygdede • Andel bor med en forelder • Andel barnevernstiltak • Andel kun grunnskole • Andel ikke vestlige innvandrere

9. Psykisk helsevern(ressursandel 18 %)

10. Rusbehandling • Behovsnøkkel basert på • Alder (55 %) • Helse- og sosiale indikatorer (45 %) • Andel ugifte • Andel sosialhjelpsmottakere • Andel kun grunnskole • Andel uførertrygdede • Storby (Oslo)

11. Rusbehandling(ressursandel 3 %)

12. Prehospitale tjenester • Kostnadsnøkkel basert på • Reisetid • Kostnadsnøkkelen ivaretar både forskjeller i behov og forskjeller i kostnader ved å tilveiebringe tjenestene

13. Prehospitale tjenester(ressursandel 6 %)

14. Kostnadsindeks • Kostnadsindeks for behandlingsaktiviteter basert på • Reisetid (55 %) • Fanger opp akuttberedskap/turnover etc • Historisk kostnadsnivå (45 %) • Fanger opp andre forhold som forskning, utdanning etc

15. Kostnadsindeks

16. Kapital • Det er store forskjeller i beholdning av kapital • Helse Vest 12 % under landssnitt • Helse Midt Norge/Helse Nord 12/20 % over landssnitt • Vurderes å skape forskjeller i produksjonsvilkår som ikke fanges opp av kostnadsindeks • Utvalget foreslår å utjevne forskjellene • Foreslår en lang utjevningsperiode – 20 år • Omfordeling fra Helse Nord/Helse Midt-Norge til Helse Vest/Helse Sør-Øst

17. Samlet modell • Samlet modell framkommer ved å vekte sammen de ulike nøklene med deres andel av samlet ressursbruk i sektoren • Kostnadskompensasjon gis ut fra beregnet behovsjustert aktivitet

18. Helse Sør-Øst • Ressursbehovsindeks: 0,977 • Behandlingsbehov: 1,013 • Kostnadsindeks: 0,985 • Prehospitale tjenester 0,654 • Trekkes under snittet dels pga lavere kostnadsindeks og dels grunnet lavere ressursbehov til prehospitale tjenester

19. Helse Vest • Ressursbehovsindeks: 0,911 • Behandlingsbehov: 0,937 • Kostnadsindeks: 0,980 • Prehospitale tjenester 0,798 • Lavere behandlingsbehov både pga alder og sosiale kriterier. Lav kostnadsindeks og lavere ressursbehov for prehospitale tjenester

20. Helse Midt-Norge • Ressursbehovsindeks: 1,035 • Behandlingsbehov: 1,002 • Kostnadsindeks: 1,020 • Prehospitale tjenester 1,255 • Noe høyere kostnadsindeks og høyere ressursbehov for prehospitale tjenester

21. Helse Nord • Ressursbehovsindeks: 1,267 • Behandlingsbehov: 1,058 • Kostnadsindeks: 1,095 • Prehospitale tjenester 3.008 • Høyere behov, høy kostnadsindeks, svært høyt ressursbehov for prehospitale tjenester

22. Omfordeling (mill kr)(basert på forslaget i Statsbudsjett for 2008)

23. Øvrige forslag • Gjestepasientordning basert på forpliktende avtaler og 100 % finansiering (inkl kapital) • Vil styrke Helse Sør Øst, og svekke Helse Nord (og delvis Helse Midt-Norge og Helse Vest) • Omlegging av forskningsfinansiering fra 40/60 til 30/70 ramme/stykkpris • Og forslag om å vurdere innretning og omfang av forskningsfinansiering

24. Særlige tema I Skjønn og behov

25. Bruk av skjønn på behovssiden • Klimavariabelen legges inn med 20 % av empirisk verdi • Helse Sør-Øst taper på klima, de øvrige vinner • Ikke vestlige innvandrere legges ikke inn i behovsnøkkelen for somatikk • Helse Sør-Øst taper på at denne ikke er med • Ikke vestlige innvandrere legges inn i behovsnøkkelen for psykisk helsevern • Helse Sør-Øst vinner • Storby (Oslo) tillegg for rusbehandling • Helse Sør-Øst vinner

26. Særlige tema Skjønn og kostnader

27. Bruk av skjønn på kostnadssiden • Hva skjer? • Uten korreksjon settes alle kostnader like • Korreksjon for reisetid fordi vi ser at gjennomsnittlig reisetid i HF området forklarer deler av kostnadene • Helse Sør-Øst: 0,984 (faktisk: 0,987) • Helse Vest: 0,995 (faktisk: 0,956) • Helse Midt-Norge 1,019 (faktisk: 1,024) • Helse Nord 1,074 (faktisk: 1,121)

28. Kostnadsforskjeller forts.. • Forhold som ikke fanges opp • Universitetssykehusene (Riks/Radium, UNN, Ullevål, St Olav) • Det historisk lave kostnadsnivået i Helse Vest • Skjønn: • Ved delvis å ta hensyn til historiske kostnader fanger vi opp disse forholdene • Velger en innvekting 55 % reise , 45 % historikk

29. Konsekvens av historisk kost vs bare reisetid • I hovedsak en omfordeling fra Helse Vest til Helse Nord • Men også en bedring for Helse Sør-Øst, men i liten grad Helse Midt-Norge

30. Straffer vi de effektive? • Tall er fra 2003 til 2005 • Samdata sier: • Helse Øst/Helse Sør/Helse Vest er blitt mer effektive i denne perioden • Helse Midt-Norge/Helse Nord er blitt mindre effektive • Kan dermed være slik at HMN og HN ”tjener for godt” på å ha høy historisk kostnad

31. Straffer vi de effektive? • Helse Nord får en kostnadsvekst i 04-05 pga bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift • Høy sats reduseres fra 07. Dette trekker i retning av reduksjon av kostnadsnivået i Helse Nord • Generelt: • Hvis endring i kostnader = endring i effektivitet så kan vi ha straffet Sør-Øst og Vest, til fordel for (i særlig grad Midt) og delvis Nord • Men vi vet ikke om dette er endring i • Koding • Fleropphold • Regnskapsmessig fordeling av felleskostnader • Effektivitet • Tilfeldige svingninger • Det blir dermed et spørsmål om evt. å utøve et annet skjønn enn utvalget.

32. Særlige tema III Finansiering av forskning

33. Underskudd på forskning • Basert på HFenes egne anslag på direkte kostnader til forskning finner vi at: • Helse Sør: - 600 mill • Helse Vest: - 190 mill • Helse Midt-Norge - 90 mill • Helse Nord - 60 mill • Altså samlet ca 940 mill i minus • Kort sagt: Man bruker 940 mill fra basis til å finansiere forskning. • Helt i orden – forskning er en lovpålagt oppgave • Men det er altså regionale variasjoner i hvor stor andel man bruker • Helse Sør-Øst og Helse Vest er mer forskningstunge

34. To modeller • Dekk opp underskuddet • Vil altså koste 940 mill – tilleggsbevilgning • Sementerer dagens forskningsmønster • Neppe forskningspolitisk holdbart • Trekk inn 940 mill fra basis og fordel ut slik at forskningsunderskuddet dekkes • Gir små omfordelingseffekter (+85mill til HSØ) og like forskningspolitisk kontroversielt som over

35. Særlige tema IV Hva om omfordelingen tas uten ta ned Helse Sør Øst?

36. Av en tilleggsbevilgning skal ha: • Helse Sør Øst ca 53,5 % • Helse Vest ca 19.0 % • Helse Midt Norge ca 14,5 % • Helse Nord ca 13,0 % • Dersom man ønsker å fryse Helse Sør-Øst gir dette (tall i parentes tar hensyn til gjestepasientene): • Helse Sør-Øst 0 (- 100) • Helse Vest 520 ( 485) • Helse Midt Norge 535 ( 510) • Helse Nord 400 ( 375) • Samlet 1 455 ( 1 270)

37. Takk for oppmerksomheten