MELLOM KRIGSTIDA . AV. Marwat Waiz

1. MELLOM KRIGSTIDA .AV. Marwat Waiz HVEM, HVORFOR, HVORDAN: TAR MAKTA?

2. Versaillesavtalen. Etter første verdenskrig møttes seierherrene i Versailles for å bestemme fredsvilkårene. Taperne var ikke med og måtte vente på resultatet. Det var stor uenighet om hvordan Tyskland skulle behandles. Frankrike, som var hardt rammet, mente at Tyskland måtte rustes fullstendig. De mente også at områdene vest for Rhinen måtte bli en egen stat. Storbritannia og USA var mer forsonlige. De fryktet at alt for strenge krav til tyskerne kunne drive dem over i kommunismen. Versaillesfreden ble derfor et kompromiss. Det er sagt at fredsavtalen var for mild, til å knekke Tyskland, men for hardt til å forsone Tyskland.

3. Versaillesavtalen. Her er de viktigste punktene i fredsavtalen: -Alsace og Lorraine skulle tilbake til Frankrike. -De tyske koloniene ble fordelt mellom seierherrene. -Grenseområdet mellom Frankrike og Tyskland skulle demilitariseres. Det vil si at et ikke er lov å ha militærestyrker er. -Tyskland fikk bare lov til å ha hær på 100000 mann. -Tyskland skulle betale store krigsskadeerstatninger. -Tyskland måtte underskrive på at de hadde skylden for krigen.

4. Vladimir Lenin Vladimir Lenin er født 22 april 1870 i Simbrisk i Russland og døde 21 januar 1924 i Gorki ved Moskva. Lenin var en russisk forfatter, advokat, politisk filosof, skaperen av den sovjetiske kommunistpartiet og leder av novemberrevolusjonen. desember 1895 ble han arrestert og fengslet av myndighetene et helt år, med påfølgende forvisning til byen Sjusjenskoje i Sibir. Lenin var også flink til å holde taler, og fikk folk til å bli engasjerte.

5. R.E.V i RUSSLAND. • I april 1917 kom Vladimir Lenin tilbake til Russland etter ti år i utlandet. Lenin reiste fra Sveits i lukket jernbanevogn gjennom tyskland til Sverige, finland og Russland. Tyskland hadde håpet at Lenin ville skape kaos i Russland slik at Russland gav opp krigen mot tyskland. 7 november 1917 innledet Lenin en revolusjon i Petrograd (St. perterburg). Sammen med sin partifelle Leo Trotskij. Leo Trotskij ledet militære i revolusjonen. Etter at bolsjevikene kom til makten ble Trotskij valgtsom folkekommisær for utenriksvesenet, hvor hans viktigste oppgave var å få forhandlet fram en fredsavtale med Tyskland og deres allierte.

6. R.E.V i Russland. I mars ble det opprør, og det var kvinnene som begynte. De forlot arbeidsplassene sine og demonstrerte for brød. Flere og flere mannlige arbeidere sluttet seg til. Troppene som ble sendt mot dem, nektet å skyte. I stedet skjøt de offiserene sine og sluttet seg til fokemassene. Akkurat som de gjorde i 1905, begynte de nå også å organisere sovjeter. Bøndene stormet godsene og delte jorda mellom seg. Ryktene nådde soldatene ved vestfrontene. De rømte i tusenvis for å sikre seg jorda. Og de krevde at Tsaren skulle gå av. Tsaren hadde ingen annen valg enn å gå av.

7. Bolsjevikene tar makten. Lenin mente at Revolusjonen i Russland viste at første verdenskrig hadde skapt ny situasjon. Dersom revolusjonen ble gjennomført ville soldater, bønder og arbeidere i andre krigførende land. Verdensrevolusjon sto bak døra mente Lenin. Ikke alle i bolsjevikpartiet trodde det var mulig, men lenin fikk overbevist det flertallet om at han hadde rett. For å få støtte fra folket lanserte Lenin et slagord alle kunne forstå: «Fred, Jord, Brød!». Med det mente han -folket skulle få fred og nok mat. -bøndene skulle få godseiernes jord. -arbeider- og bonderåd (sovjetene) skulle styre landet.

8. Bolsjevikene tar makten. Bolsjevikene stod fram som de mest handlekraftige. De fikk flertall med seg i de viktige sovjetene i St. Petersburg og i Moskva. 7 november 1917 kom bevæpnete arbeidere og soldater med lenin og Leo Trotskij (som hadde samlet en hær på 20000 mann) og tok regjeringen til fange etter ent kort kamp. En ny regjering ledet av Lenin ble unevnt. Med seg i regjeringen hadde Lenin med seg blant andre Trotskij og Stalin.

9. BorgerkrigenDe røde VS De hvite. I 1918 kom det ut en blodig borgerkrig den varte i 3 år og det kostet neste 7 millioner mennesker livet . Kommunistene, «de røde», sloss mot «de hvite». De hvite besto av folk som var misfornøyde med den kommunistiske utviklingen. Godseiere sloss for å få jorda si tilbake, men kirken kjempet for å få igjen eiendommen sine. De hvite fikk hjelp av tropper fra Europa, USA og Japan. De fryktet at kommunismen skulle spre seg. Leo Trotskij var leder for de røde. Han forandret små opprørsgrupper til en effektiv hær på 5 millioner mann. Det ble også dannet et hemmelig politi, som ikke skydde noen midler for å be de hvite. Da de røde hadde gjenerobret Ukraina, overga de hvite seg. I 1922 døpte Lenin landet til Sovjetunionen, en union av sovjeter.

10. Josef stalin. Stalin ble født 18 desember 1878 i Gori i Georgia som da var del av Det russiske riket og døde 5 mars 1953 i Moskva i Sovjetunionen. Navnet Stalin Tok han som dekknavn da han kom i kommunistdiktatoren han het egentlig Josef Vissarionovitsj Djugasjvili. . Josef Stalin var en iskald, uberegnelig og intelligent mann og var slett ikke den rette lederen for verdens største stat. Stalin hadde en ubetydelig stilling i politibyrådet, og ingen trodde at han en trussel. Lenin ønsket at Trotskij skulle ta over makten etter hans død. Men Stalin utmanøvrerte alle og tok makten i Sovjetunionen etter Lenins død.

11. Leo Trotskij. Leo Trotskij var Født 28 oktober 1879 i Janovka i Kherson-provinsen i Ukraina og døde 21 august 1940 i Mexico av en av Stalins agenter. Trotskij var grunnlegger av den røde hær og var først uten-rikskommisær i bolsjevikregjeringen. Han var med på november revolusjonen i 1917. Han var en glimrende organisator og var en av de beste folketalerne. Trotskij ble utvist fra russland til Sibir. I 1900 ble han dømt til fire års eksil i Sibir, der han giftet seg med sin første kone, Aleksandra Sokolovskaja. Trotskij flyktet og tilbrakte mesteparten av de femten årene utlands.

12. Sovjetunionen etter Lenins død. Lenin hadde håpet på at arbeiderklassen i andre deler av verden skulle komme Sovjetunionen til hjelp ved å lage revolusjon i sine land. Sovjetunionen måtte klare seg selv. I 1924 døde Lenin etter å ha fått hjerneslag. Sovjetunionen var uten leder. Før han døde, hadde lenin skrevet en vurdering av mulige etterfølgere, et politisk testamente. I det advarte han særlig mot Stalin. Stalin var blitt generalsekretær i partiet. Denne stillingen gav han stor innflytelse av nye medlemmer. Og tusenvis av nye medlemmer strømmet for å erstatte dem som var drept i borgerkrigen. Snart utviklet det maktkamp mellom Stalin og Trotskij.

13. Stalin og Trotskij. Trotskij (til venstre) het egentlig Bronstein og til hørte en rik, jødisk godseierfamilie. Stalin forviste han fra Sovjetunionen. Trotskij var først i Tyrkia, deretter kom han til Frankrike og Norge. I 1940 ble han drept i Mexico av en av Stalins agenter. Stalin var den eneste av bolsjeviklederne som kom fra en fattig familie Faren hans var skomaker og moren hans var vaskekone.

14. Maktkamp mellomStalin og Trotskij. Det ble en maktkamp mellom Stalin og Trotskij etter Lenins død. Mange trodde at Trotskij skulle ta over etter Lenin. Trotskij ville at Sovjetunionen fremdeles skulle sette lit sin til at verdensrevolusjonen snart ville komme. Stalin mente at dette var helt urealistisk. Han ville sikre at det i alle fall var sosialisme i ett land. Sovjetunionen måtte stole på seg selv og sine egne ressurser. Stalin vant mot Trotskij. Trotskij ble anklaget for å splitte partiet og ble forvis av landet. Og det var sånn Stalin kom til makta.

15. Benito Mussolini. Benito Mussolini ble født 29 juli 1883 i Dovia di Predappio en liten by i Italia og døde 28 april 1945 i Giulino di Mezzegra. Mussolini var en journalist. Han var Italias statsminister og fascismenes leder. Han tok hele makta i Italia i 1922, og ble en mellomkrigstidens diktatorer. Han samarbeidet etter hvert med Hitler. I 1945 ble han skutt av Italienske partisaner.

16. Fascisme. Medlemmene av de fascistiske gruppene var tidligere soldater, arbeidsledige ungdom og nasjonalistiske studenter. I 1922 bestemte Mussolini seg for å forsøke å ta makta med et kupp. Etter fascistkongress i Napoli marsjerte 25000 svartskjorter mot Roma for å tvinge kongen og regjeringen til å utnevne Mussolini til regjeringssjef. Kongen og regjeringen fryktet at det skulle bli kaos borgekrig og gav etter for presset. Mussolini ble statsminister, og han fikk også med noen andre fascister med i regjeringen. I 1925 tok fascistene all makta i Italia. Det tok kongen og regjeringen til side og gjorde andre politiske partier, fagforeninger og streik forbut. Det Italienske folkets vilje skulle nå uttrykkes gjennom føreren Mussolini.

17. Nazisme. Nazisme er en politisk ideologi som oppståd etter føste verdenskrig i Tyskland, samtidig med fascismens fremvekst i Italia. Det tyske arbeidsparti ble stiftet i 1919. Adolf hitler var medlem av det partiet, han fikk hjelp av Gøring og mange andre til å bli leder av det partiet han ble leder i 1921.

18. Fascisme og Nazisme. Fascismen forbindes med Italia og Nazisme med Tyskland. Fascisme og Nazisme har masse ting til felles. Troen på en elite (En elite er en mindre gruppe som regnes som bedre og dyktigere enn andre, eks. en idrettselite) som er utvalgt til å styre folkemassene. I spissen for eliten står det en sterk leder. Nasjonalforsamlinger og demokrati med ulike politiske partier blir betraktet som lite handelkraftige.

19. Adolf Hitler. Adolf Hitler ble født 20 april 1889 i Braunau am Inn i Østerrike og døde 30 april 1945 i Berlin i Tyskland. Hitler deltok i den bayerske hær i den første verdenskrig og ble leder for NSDAP i 1921. Hitlers viktigste mål var å forhindre en allianse mellom vestmaktene og Sovjetunionen. Hitler var i rikskanselliet i Berlin fra januar 1945. Like før sovjettroppene rykket inn i byens sentrum, 30. april 1945, begikk han selvmord sammen med Eva Braun, som han dagen før hadde giftet seg med.

20. NSDAP.Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderparti. I 1919 ble et parti som kalte seg det tyske arbeidspartiet, stiftet i Munchen. Året etter skiftet det navn til Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderparti, NSDAP. Partiet skulle arbeidet både for sosialistiske tiltak og for nasjonale tiltak. Partiprogrammet forsøkte å ivareta alle gruppers interesser.

21. Propaganda. Propaganda er blitt oppfattet som bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. Du kan finne propaganda i dag i tegneserier reklamer og andre ting som du eller andre liker på grunn av bildet som er på det. Etter Andre verdenskrig har ordet fått en negativ klang.

22. Fascisme og Nazisme Krig motKommunisme • Ville gjøre det men fikk ikke tid fordi jeg måtte bort.