Er Norge et klassesamfunn?

1. Er Norge et klassesamfunn? Forelesning SOS1005: 13.09.04 Terje Andreas Eikemo NB: Hele forelesningen er lagt ut på min hjemmeside: http://www.svt.ntnu.no/iss/Terje.Eikemo/default.htm

2. Hva er klasse? • Definisjon: • Betegner hierarkiske eller relasjonelle distinksjoner mellom individ og grupper i samfunnet. (Sosiologisk leksikon). • Men hvilke individer/grupper? • Grupper med ulike prestisje (over-/underklasse) • Grupper av mennesker med ulike materielle goder • Grupper av sosiale eller politiske aktører • Grupper som utgjør et ranghierarki (standssamfunnet) • Menn og kvinner (kjønnsroller) • Grupper med forskjellig utdannelse • Grupper med forskjellig type arbeid • Etniske grupper

3. Lagdeling • I dag brukes klasser for å studere ulikhet • Dette kalles lagdelings-/stratifikasjonssosiologi • Lagdelingssosiologien studerer ulike samfunnslag og leter etter strukturelle ulikheter • Ulikhet kan være medfødt (askriptiv status) eller skapt av egeninnsats (ervervet status) • Lagdelingssosiologien vektlegger symbolverdien og prestisjen i hvorfor ulikheten er oppstått. • Forskjellene som oppstår er normativt bestemte • Lagdelingssosiologien er i slekt med klasseanalysen

4. Klasseanalyse • Funnet opp av Max Weber • En klasse deler de samme livssjansene • Kjønn, status, makt og rase medbestemmende for livssjansene • Klassesituasjonen bestemmes av materiell forsørgelse, sosial posisjon og indre liv • Tre klasser ifølge Weber: Besittende klasse, arbeidende klasse og sosial klasse

5. Klasseteori • Funnet opp av Karl Marx • Klassene definert etter besittelse eller ikke-besittelse av produksjonsmidler • Hoveddistinksjon mellom arbeiderklassen og borgerskapet som er i stadig konflikt • Arbeiderklassen skal bevisstgjøres og revolusjonere samfunnet • Objektive og subjektive klasser

6. Multidimensjonal Økonomiske, sosiale og psykologiske grunnlaget for sosial ulikhet Endimensjonal Utbytting av arbeiderklassen grunnlaget for sosial ulikhet Klasseanalyse - klasseteori • Funksjonalistisk • Konfliktteoretisk • Empirisk og deskriptiv • Handler om inntektsforskjeller, statusforskjeller og forbruk • Analytisk • Historiske motsetninger det sentrale

7. Er klasseanalyse relevant i dag? • Noen mener at klassebegrepet er dødt • Arbeiderklassen på retrett mens service-klassen øker • Vi lever i et postmoderne samfunn • Forbruk og konsum betyr mer for identiteten enn plassen i produksjonen • Andre mener at klassebegrepet er viktig • Ulikheten i samfunnet øker • Ulikheten mellom samfunnslag er systematisk • Ulikheten mellom samfunnslag reproduseres

8. 4 spørsmål (jfr. Scott) • Hvordan skal klasser inndeles? • Gir enkelte klasser bedre livssjanser? • Er klassene også sosiale klasser? • Er vi klassebevisste?

9. 1: Hvordan klassifiseres klasser? • Avhenger av hvilken teoretisk tradisjon man velger • Avhenger av hva man ønsker å måle: • Eksempelvis kapitalistisk økonomi, historiske endringer, kollektiv handling, levekår, konsum, helse, eller identitet • Wright og Goldthorpe har hvert sin inndeling • Begge benytter økonomiske kriterier • Tre hovedkategorier hos begge: • De som selger sin arbeidskraft, de som kjøper arbeidskraft og de ”selvbestemmende”

10. Golthorpes klasseskjema • Serviceklassen: • I: Øvre serviceklasse (ledere i privat og offentlig • sektor, samt eiere med minst 25 ansatte) • II: Nedre serviceklasse (funksjonærer på mellomnivå) • De mellomliggende klassene: • III: Rutinefunksjonærer (kontor, salg og service) • IV: Selvstendige • - IVa: Eiere med mindre enn 25 ansatte • - IVb: Selvstendig næringsdrivende • - IVc: Bønder • V: Formenn, teknikere • Arbeiderklassen: • VI: Faglærte arbeidere • VII: Ufaglærte • - VIa: Ufaglærte arbeidere • - VIb: Arbeidere i primærnæringene

11. 2: Gir enkelte klasser større livssjanser?- To eksempler • Klassebakgrunn påvirker valg av utdanning som igjen gir andre fordeler • Verdier: enkelte klasser verdsetter utdanning høyere • Kulturell deprivasjon: Barn fra lavere klasser har lavere ferdigheter sammenlignet med barn fra høyere klasser • Ulike klasser har ulik kulturell kapital • Høyere klasser har bedre økonomi • Helsen varierer mellom klassene • Folk fra lavere klasser sliter mer med sykdom og dør tidligere • Helseulikhetene i Norge ligger på topp i Europa

12. 3: Er klassene også sosiale? • Er klassene bare økonomiske inndelinger eller finner vi menneskelig samhandling innenfor klassene? • Mobilitetsstudier benyttes for å undersøke om klassene har et bestemt samhandlingsmønster • Tendensen i Norge er at man ofte havner i samme klasse som foreldrene • Men klassestrukturen i Norge har endret seg: • Mobiliteten har gått oppover • Arbeiderklassen på retrett, servicesamfunnet kommer

13. 4: Er vi klassebevisste? • Stemmeavgivning ved valg: • Tendensen for å stemme etter hvilken klasse man tilhører er synkende i Norge, men den er ikke forsvunnet helt • Vi gifter oss på tvers av klassene: bryr vi oss ikke? • Klasser spiller muligens en mindre rolle i samfunnskategoriseringen i dag: • Mote, livsstil, kjønn og seksualitet har supplementert/erstattet? klasse som kilde til identitet • Klassefokusering går på tvers av velferdstanken? • Vi lever i et likhetssamfunn • Men det er samtidig blitt ”lov” å skille seg ut

14. JA Velferdssamfunn: Gir økt konsum som synliggjør forskjellene Klasseposisjonen påvirker livssjansene Systematiske klasseulikheter mht inntekt, formue og innflytelse Ny stor serviceklasse Folks opptatthet av ulik livsstil er en konsekvens av at klasseforskjellene er tilstede NEI Velferdssamfunn: Likhetsideologi Vi velger partnere på tvers av klassene Arbeiderklassen på retrett Livsstil betyr mer for identiteten enn klasse Serviceklassen er ingen reell klasse Ulikheter i samfunnet behøver ikke være relatert til samfunnsklasser Norge – et klassesamfunn?